ANNONSE

KULTUR

Er det noen snille barn her?

Tekst: Kjersti Busterud


Publisert: 23.11.2016

LEK: I 1953 var lek med de nye julegavene stor stas, slik det er for de fleste barn også i dag. (Foto: Sverre A. Børretzen / NTB scanpix)


I dag omtales jula gjerne som en «kjøpefest». Men å gi barna gaver i glanset papir har slett ikke så lange tradisjoner.

På midten av 1800-tallet kom juletreet inn i norske hjem. Med det fulgte også julegavene.

– Juletrærne ble pyntet med kaker og godteri som barna kunne høste, forteller Ann Helene Bolstad Skjelbred. Hun er folklorist og har skrevet boka «Jul i Norge».

Enkelte hang også små hjemmelagde og innpakkede gaver på trærne. Etter hvert ble gavene for store og mange til at greinene kunne holde dem, og de ble plassert under treet eller på et bord ved siden av slik vi kjenner det i dag.

Selv om den innpakkede overraskelsesgaven ikke kom før rundt 1850, var det også før den tid vanlig å få noe ekstra til jul. Barna fikk gjerne kaker eller julegodter som de kose seg med, bytte med andre og helst få til å vare så lenge som mulig. Tjenerne fikk også gjerne gaver i form av mat. Det var dessuten vanlig å gi mat til de fattige og trengende ved juletider.

Nye klær hørte også jula til.

– Det var vanlig at alle i husholdet fikk noen nye klesplagg, og kanskje også sko. Jula ble brukt til nødvendig fornyelse av garderoben. Tjenerne fikk også sitt, for eksempel ved at tjenestejenta på gården fikk nye kjole til jul, men dette var ofte en avtalt del av lønnen, forteller hun.

Nyttige gaver

I starten var det barna som fikk innpakkede gaver, men tradisjonen ble utvidet til de voksne etter hvert som velstanden økte utover på 1900-tallet.

– I begynnelsen var gavene hjemmelaget, men etter hvert som lønnsarbeid ble stadig mer vanlig og kjøpekraften økte, økte andelen kjøpegaver, forteller Bolstad Skjelbred.

Fremdeles var det de nyttige gavene som dominerte.

– Barna fikk klær og andre ting de trengte. Slik er det jo fremdeles – barn i dag får klær og sportsutstyr til jul. Hadde fami­lien råd, kunne barna også få leker, forteller hun, og minnes at hun selv fikk klær, sko og bøker til jul.

På 1800-tallet ble gavene pakket inn i gråpapir eller annet ­papir man hadde tilgjengelig.

– Det dekorerte papiret kom på slutten av 1800-tallet og var veldig dyrt. Først utover 1900-tallet ble det tatt i bruk av folk flest, forteller hun.

Gavmild nisse

Mens fjøsnissen er glemt av de fleste, er den gavmilde julenissen sterkt til stede i dagens jule­feiring, selv om han er av langt nyere dato.

– På begynnelsen av 1900-tallet hadde man julenisser som delte ut gaver på juletrefester, og etter hvert tok en del tradisjonen med seg hjem og hadde nisse på julekvelden, forteller hun.

Frasen «Er det noen snille barn her?» indikerer at gaver ikke skulle være noen selvfølge, men noe man skulle gjøre seg fortjent til. Den opprinnelige helgenen St. Nikolaus kunne da også ifølge tradisjonen vise seg for barna 6. desember, med riset i den ene hånden og gavekurven i den ­andre.

Gjennom tradisjonsarkivet Norsk etnologisk gransking har Bolstad Skjelbred studert gavetradisjonene også i dag.

– I Norsk etnologisk gransking sendte vi ut spørreskjemaer om folks julegavehandling. Det er veldig forskjellig hvor mye folk legger i gaveinnkjøpene. Noen starter innkjøpene allerede på reiser eller salg i januar, andre haster av gårde i desember, sier hun.

Personlig gave

Det er mange uskrevne regler for hvem den enkelte skal gi ­gaver til, og hva prisen skal være. Et nyere krav til gavene er ifølge Bolstad Skjelbred at de skal være personlige.

– Gaven kan selvfølgelig være personlig ved at man lager noe selv. Men det personlige kan også kjøpes ved for eksempel å gi en kopp med navn og bilde. Opp­levelsesgaver i form av konsertbilletter, turer eller fine middager er andre alternativer, sier hun.

Bolstad Skjelbred har også lagt merke til en annen trend, nemlig at vi legger mye flid i innpakningen.

– Siden gaven ofte er kjøpt, ønsker kanskje folk å vise sin kreativitet i innpakningen i stedet, sier hun, som er opptatt av at også det vi gjør i dag, er tradisjoner – vi ser gjerne bare ikke at det var en tradisjon før i ettertid.

En nyere tradisjon er i hvert fall at handelsstanden lenge før jul kappes om å spå årets julegave. Elektronikkbransjen har allerede kåret smartklokker og -armbånd til årets julegave. Så gjenstår det å se om det blir harde eller myke pakker under treet i år – ifølge Statens institutt for forbruksforskning er det nemlig fremdeles klær som er den vanligste gaven å gi.

Dagens julegave­ritualer

Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) har undersøkt folks praksiser og holdninger knyttet til julegaver både i 1992, 1998 og 2012.

Undersøkelsen i 2012 konkluderer med at ritualene i liten grad har endret seg de siste tjue årene. Julegavegivingen følger fortsatt regler som sier at jo nærmere mottaker er i slekt, jo mer forpliktet er man til å gi gave, og jo dyrere bør gaven være.

78 prosent av de spurte i 2012 er svært eller ganske enig i påstanden om at det er for mye kommersielt jag og gavehysteri i jula. Likevel oppgir 82 prosent at de gir julegaver av glede.

Hva slags gaver vi gir, har endret seg noe fra 1992 til 2012 – sportsutstyr har blitt mer populært å gi, mens færre gir pyntegjenstander. Det har også blitt mer vanlig å gi hjemmelagde gaver og billetter til kulturarrangementer eller gavekort på personlig pleie. PC-er, mobiltelefoner og annet teknologisk utstyr har også naturlig nok blitt mer vanlig. Klær troner imidlertid på toppen av gavelisten både i 1992 og 2012.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no