ANNONSE

Du store verden

Operaen på Holmen

Tekst: Rolf Schreiner

Foto: Colourbox


Publisert: 23.11.2016

Foto: Av Ra-smit from nl, CC BY-SA 3.0, 
https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=1929273


Operaen på Holmen er en operabygning i København hvor Det Kongelige Teater fremfører opera. Bygningen er tegnet av arkitekt Henning Larsen og ble offisielt ­innviet den 15. januar 2005. Mærsk Mc-Kinney Møller var ­initiativtager, byggherre og mesén. Operaen huser to scener; Store scene med plass til ca. 1500 til­skuere og Takkelloftet med plass til ca. 200 tilskuere. I tillegg til opera fremføres det ballett og konserter.

I en kronikk i avisen Politiken i 1999 foreslo operasanger Stig Fogh ­Andersen at man skulle oppføre et operahus i København. Området som kalles Dokøen ble kjøpt av A.P. Møller og Hustru Chastine Mc-Kinney Møllers Fond til almene Formaal for 120 millioner kroner, og i 2000 bekjentgjorde fondet at den ville donere et operahus til det danske folk.

Fondet ville betale alle utgifter i forbindelse med oppføringen, og Det Kongelige Teater skulle ivareta driften. Det var imidlertid satt to krav forbundet med donasjonen; fondet skulle bestemme beliggenheten og velge arkitekt. Beliggenheten ble på tomten på Holmen i København rett overfor Amalienborg Slott, og tomten ble kjøpt i 1999.

Litt tidlig graving

Utgravningene begynte i august 2001 og i oktober samme år ble arkitekt Henning Larsens prosjekt presentert for offentligheten. Det kom en del protester fordi byggingen startet før de endelige forhandlingene med kommunen var på plass og fordi utgravingen startet før huset var tegnet ferdig. I oktober 2002 ble en revidert modell med en endret glassfasade presentert.

Det opprinnelige navnet var Operaen København, men det ble forkortet til Operaen, da man mente det første var for tungt og langt.

Operaen ble overdratt til daværende statsminister Anders Fogh ­Rasmussen på vegne av den dansk stat og Det Kongelige Teater i oktober 2004.

Kongelig åpning

Den 15. januar 2005 åpnet Operahuset med en gallaforestilling hvor prominente gjester fra inn- og utland var invitert. 300 billetter ble tilgjengelige for offentligheten. En stor del av de inviterte gjestene var ambassadører og representanter fra forretningslivet, kulturlivet og det offentlige. Deler av kongefamilien, regjeringen og bygg­herre Mærsk Mc-Kinney Møller var med ved åpningen. Hele åpningen ble sendt direkte på tv, og Det Kongelige Teater hadde et program som både var teatrets og de medvirkendes hyllest til scenekunsten og giveren.

Den første ballettforestillingen var Tre kompagnier – tre værker! med premiere på Takkelloftet den 16. januar 2005, og den første operaforestillingen i huset var Verdis opera Aïda med premiere på Store Scene den 26. januar 2005.

7 mål med scener

Gulvarealet i bygningen er ca. 41.000 m² fordelt på 14 etasjer, hvorav fem etasjer er under jorden. 7000 m² brukes til de to scenene og en foajé. I tillegg til dette kommer ca. 1000 m² med diverse lokaler/rom med prøvesaler til opera, ballett og orkester.

Kunstnerisk utsmykking

Operaen er smykket ut med verk av noen av Danmarks ledende kunstnere.

Maleren og billedhuggeren Per Kirkeby har levert fire bronserelieffer som pryder foten av scenerommet. Alle fire relieffene viser bjelker, jord, mudder, samt føtter som titter frem, som om det var fire personer levende begravet.

Dansk-islandske Olafur Eliasson har kreeret tre store lysekroner. Hver av dem måler tre meter i diameter og er montert med 8000 speil og 300 lamper. De glimter selv i sollys.

Tal R står for utsmykkingen av Takkelloftets foyer. Det er hans hittil største bilde på 4 x 14 meter, et bilde av solbåten.

Kontroverser

Oppføringen av Operaen vakte ­debatt om estetikken både med hensyn til beliggenheten og husets ytre. Senere er det kommet frem at arkitekt Henning Larsen overveide å gå fra oppgaven på grunn av uoverensstemmelser mellom ham og giveren, Mærsk Mc-Kinney Møller. Uenigheten mellom de to partene dreide seg angivelig om ut­formingen av Operaens fasade mot havnen hvor Mærsk Mc-Kinney Møller insisterte på å få satt inn stålbjelker i den foreslåtte glassfasaden. Denne fasaden med de store stålbåndene har senere gitt bygningen kallenavn som Kølergrillen og Brødristeren.

Et annet humoristisk kallenavn på Operaen – på grunn av beliggenheten ut av havnen – er Alcatraz.

Neste gang: Isak-katedralen i St. Petersburg


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no