ANNONSE

VITENSKAP

Fra inseminasjon til eggdonasjon

Tekst: Kjersti Busterud



Publisert: 07.12.2016

HJELP: Stadig flere 
norske par får barn ved hjelp 
av assistert befruktning. 
(Foto: Frank May / NTB scanpix)


For 70 år siden begynte norske leger å inseminere donorsæd. Nå skal forbudet mot eggdonasjon nok en gang opp til debatt.

I høst skal Bioteknologiloven revideres, og med den også lovforbudet mot eggdonasjon. Sæddonasjon derimot, har vært tillatt siden Norge fikk sin egen lov om assistert befruktning i 1987, og ble utført av norske leger mange tiår tidligere.

På 1930- og 1940- tallet oppsto nemlig en ny bigeskjeft hos enkelte norske gynekologer. Ufrivillig barnløse par hadde hittil hatt adopsjon som eneste mulighet for å få barn. Nå tok man i bruk en metode som blant annet var blitt brukt med suksess i landbruket: Sædinseminasjon.

– Barnløse par oppsøkte de ytterst få legene som tilbød dette. Barnløshet, eller sterilitet som man kalte det den gangen, var tabubelagt og behandlingsformen svært kontroversiell, så dette ble gjerne holdt hemmelig, forteller Eira Bjørvik. Hun skriver doktorgrad i medisinsk historie ved Universitetet i Oslo med nettopp assistert befruktning som tema.

Inseminasjonen foregikk på siden av det offentlige helsevesenet, og verken hvem som skulle få hjelp eller hvem som kunne bli donor var regulert.

– De involverte må nok tidvis ha utvist stor grad av kreativitet for å skaffe en donor: Enkelte kilder hevder blant annet at mannlige slektninger av paret ble brukt, sier hun.

Vektla anonymitet

På 1950-tallet ble praksisen mer kjent, og skapte en opphetet debatt. Det ble satt ned en egen komité, Inseminasjonslovkomiteen, som skulle se på hvordan denne praksisen burde reguleres. I 1953 leverte den et lovutkast, men forslaget ble aldri fremmet i Stortinget. Dermed fortsatte donorpraksisen.

– På 1970-tallet ville norske leger institusjonalisere praksisen, og begynte med sæddonasjon på Rikshospitalet. Giverne ble stort sett rekruttert blant medisinstudentene, forteller Bjørvik. I motsetning til i dag var donorene anonyme.

– Den gangen la man stor vekt på viktigheten av anonymitet. Av hensyn til barnet skulle unnfangelsesmetoden være hemmelig, og av hensyn til donoren skulle han være anonym. Donoren skulle ikke ha noen rolle i barnets liv, behandlingen var ment å hjelpe barnløse ekteskap forårsaket av mannlig infertilitet, forklarer hun.

Regelen om anonymitet ble endret i 2005. Nå skulle barnet når det fylte 18 få muligheten til å vite donorens identitet. Resultatet ble at det ble vanskelig å rekruttere donorer, og i dag må norske sædbanker ty til danske donorer for å dekke etter­spørselen.

Unnfangelse i et glass

Mens debatten rundt sæddonasjon pågikk på 1960- og 1970-tallet kom også andre medisinske nyvinninger av betydning for barnløse. Blant annet ble mulighetene for kirurgiske inngrep ved ulike tilstander i livmoren bedre.

– På 1960-tallet introduserte man også hormonbehandling av kvinner som ikke fikk eggløsning. Denne behandlingen ble senere en forutsetning for å få barn med prøverørsmetoden, sier Bjørvik.

I 1984 ble det første prøverørsbarnet født i Norge, unnfanget på St. Olavs hospital i Trondheim.

– De sykehusene som tilbød prøverørsbehandlingen fikk raskt en stor pågang av pasienter, så stor at resultatet ble mange års ventelister, forteller hun. Heller ikke prøverørsbehandlingen var ukontroversiell, enkelte snakket om statskontrollert menneskeavl og dro fram dystre fremtidsscenarioer.

– Nye metoder for assistert befruktning har alltid skapt oppstandelse. Samtidig viser historien at kontroversene relativt raskt legger seg, og behandlingsformene normaliseres, forteller hun.

Første lovverk

I 1987 ble Norge det første landet i verden med en egen lov som regulerte assistert befruktning.

– Til dags dato har norsk lovgiving vært blant de strengeste i verden. Samtidig er Norge et av få land på verdensbasis hvor assistert befruktning er et tilbud i det offentlige helsevesenet, sier hun.

I høst skal altså Bioteknologiloven revideres, og Bioteknologirådet har anbefalt at også eggdonasjon skal tillates. Riktignok med flere forbehold: Man skal bare bruke eggene fra kvinner som har vært til prøverørsbehandling, og donoren skal i likhet med sæddonorer gjøres kjent når barnet fyller 18.

– Norge er et av få land som ikke tillater eggdonasjon. Eggdonasjon er tillatt både i Sverige og Danmark, og på sikt tror jeg også Norge vil følge etter. Om det skjer i høst er nok usikkert, da premissene i forslaget som er lagt fram virker lite gjennomtenkt, sier Bjørvik.

Barn på bestilling

Eivor Andersen Oftestad har nylig gitt ut boka «Vi lager barn. Reproduksjon gjennom 500 år». Der skildrer hun hvordan tankegangen har endret seg fra at barn var noe barn var noe Gud skapte gjennom menneskene som redskap, til at barn er et resultat av menneskers skapelsesbeslutning.

– Barn er ikke lenger noe som blir gitt oss som et mysterium utenfra, men er blitt noe som planlegges og kvalitetssjekkes, sier hun. Hun mener debatten om sæddonasjon på 50-tallet kan tilføre viktige perspektiver til dagens debatt om eggdonasjon.

– Da sæddonasjon ble innført i Norge, vakte det bestyrtelse av at en mann kunne gi sæd til andre uten at det heftet forpliktelser ved det. I dag er sæd redusert til arveanlegg, og det samme er i ferd med å skje med egg. Man diskuterer ikke lenger om det følger forpliktelser med å donere egg eller sæd, diskusjonen handler om barna har rett til kunnskap om sitt opphav, sier hun.

Sentral i diskusjonen om eggdonasjon er også hvorvidt en av foreldrene bør ha en genetisk tilknytning til barnet.

– Hvis ingen av de sosiale foreldrene trenger å ha en genetisk tilknytning til barnet, kan neste steg være å åpne for donasjon av embryoer. Barn står i fare for å bli en bestillingsvare, mener hun.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no