ANNONSE

Du store verden

Julegranen i London

Tekst: Rolf Schreiner


Publisert: 21.12.2016

By Diliff - Own work, CC BY-SA 3.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=1488315


Å ta inn grønne vekster som kristtorn og gran- eller furukvister i julehøytiden, er gammel tradisjon i Norge. Opprinnelsen er uklar, det finnes teorier både om at det har vært et dekorativt element, eller hatt en funksjon, som å undertrykke vinterens makt eller beskytte seg mot overnaturlige krefter. Juletreet er ingen ­direkte videreføring av disse pynte­skikkene.

Skikken med å pynte juletrær utendørs eller i offentlige lokaler, er kjent fra Sør-Tyskland, Sveits og Riga (som var en tysk hansaby) fra 1500-tallet. I begynnelsen var det håndverker- og kjøpmannslaug som pyntet trær med epler og søtsaker. Medlemmenes barn fikk høste treet trettende dag jul. Skikken spredte seg til private hjem – dette ser ut til å ha oppstått i det sørlige Vest-Tyskland, og er nært knyttet til prote­stantismens framvekst.

Tysk adel

I løpet av 1700-tallet ble juletrær et alminnelig innslag i julefeiringen hos tysk adel og borgerskap. Johann Wolfgang von Goethes roman «Den unge Werthers lidelser» fra 1774 fikk stor betydning for kjennskapen og utbredelsen av juletreet både i bredere lag av befolkningen i Tyskland og i andre land i Europa. Goethe skildrer juletreet slik det stort sett kjennes i dag.

Så til Sverige og Danmark

Det ser ut til at juletreskikken i Skandinavia kom først til Sverige. På Stora Sundby gård i Södermanland ble det pyntet juletre så tidlig som i 1741. I et bevart brev fra grevinne Christina Wrede-Sparre står det at man la julegaver rundt en gran pyntet med epler, safranskringler og lys.

I Danmark er den eldste kjente opplysningen om juletre at Wilhelmine Holstein på godset Holsteinborg på Syd-Sjælland julen 1808 pyntet et juletre med lys for å glede sin lille datter.

Embetsfamilier først

Det første kilden om juletreet som er funnet i Norge, er fra 1822. Fengselsdirektør Richard Petersen fortalte at juletreet var en tysk skikk, som ble inn­ført til Oslo av en frøken Weinschenck i hans barndom.

Johan Sebastian Welhaven nevnte juletreet i et dikt fra 1836, og Henrik Wergeland i «Vintersang» i 1840. To andre kjente juletrebeskrivelser fra juletreets barndom i Norge finnes i et brev fra Jørgen Moe, som feiret jul med juletre på Nes jernverk i 1843, og i preste­fruen Gustava Kiellands erindringer fra Lyngdal fra årene 1837–1854.

I 1850- og 60-årene var juletreet kjent i byene og hos enkelte familier på landet. Skikken spredte seg gjerne fra embetsfamilier, i særlig grad prester, så videre til lærere, handelsmenn – og til slutt hos det brede lag av folket. Juletreet ble avbildet i blader og bøker fra 1850 og framover. Det var først utpå 1900-tallet at juletreet var i allmenn bruk over hele landet, til noen isolerte steder kom det ikke før i 1930.

Det første offentlige utendørsjuletreet i Norge ble reist på Universitets­plassen i Oslo i 1919 av Frelsesarmeen.

Norsk juletre i London

Hvert år gir Oslo by et stor julegran som blir satt opp på Trafalgar Square som takk for britisk gjestfrihet og hjelp til Norge under andre verdenskrig. Både Kong Haakon VII, Kronprins Olav og regjerningen flyktet til London da tyskerne angrep Norge i 1940. De styrte Norge fra sitt eksil i London i 5 år, helt til krigen var over. I dag ligger Norway House like ved Trafalgar Square.

Tradisjonen med norsk juletre på Trafalgar Square startet i 1947 etter initiativ fra Oslo Reisetrafikkforening i samarbeid med Landslaget for Reiselivet i Norge og Oslo kommune. Hvert år kommer representanter fra London til Oslo for å være med på juletrefellingen.

Granen i London tennes første torsdag i desember, og hver dag frem til lille julaften skapes julestemning med korsang ved treet. Det er ulike lokale kor som står for musikkopplevelsene, og anledningen benyttes til å samle inn penger til veldedige formål. Denne lange tradisjonen er for mange folk i London blitt starten på nedtellingen til jul, og en uunnværlig happening for å få den rette julestemningen.

Årets agurknyhet

I år er 70. gang Trafalger Square får et juletre fra Norge, og årets tre, som ble felt i Østmarka i Oslo 16. november, ble tent torsdag 1. desember. Reaksjonen var ganske utenom det vanlige.

Ifølge den britiske avisen Evening Standard gikk flere av de oppmøtte skuffet hjem fra arrangementet. En Twitter-bruker skrev at basert på hvordan treet på Trafalgar Square ser ut, så er det tydelig at Norge hater London.

Flere sammenlikner treet med en sylteagurk, og noen spør om det er ­meningen at treet skal se ut som en lysende agurk.

En annen Twitter-bruker mener at det er pynten som er det kritikkverdige med juletreet. Loddrette, blågrønne lysstriper er med å lage agurkskall.

Ja, ja. Better luck next time.

Neste gang: Helsingfors Domkirke


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no