ANNONSE

KULTUR

En norsk Florence Nightingale

Tekst: Kirsti Busterud

Kilder: Gry Espedal og Berit Hovland 
«Et livskall - Cathinka Guldberg, 
Norges første sykepleier og diakonisse.



Publisert: 21.12.2016

DEN FØRSTE: Kaiserswerth var verdens første skole for sykepleiere. 
Her pleier diakonisser de yngste pasientene. (Foto: NTB scanpix)


I dag er det rundt 145.000 sykepleiere i Norge, og 46 høyskoler med sykepleier­utdanning. Cathinka Guldberg grunnla utdanningen i 1868, drevet av et kristent kall om å hjelpe de syke og fattige.

I 1866 begynte en norsk kvinne ved diakonisseanstalten Kaiserswerth i Tyskland, samme sted som Florence Nightingale hadde vært elev et tiår tidligere. At kunnskapen Cathinka Guldberg fikk ved Kaiserswerth skulle gjøre henne til forstanderinne for den første sykepleier­utdannelsen i Norge, var langt fra hennes ambisjoner.

– Det som drev henne til Kaiserswerth, var et kall om å hjelpe de syke og fattige, sier Berit Hovland. Hun er tidligere rektor ved Lovisenberg diakonale høgskole, og har skrevet bok om Cathinka ­Guldberg under tittelen Et livskall.

Cathinka hadde bare vært to år i ut­landet da hun i brevs form ble spurt om å starte en sykepleierutdannelse i Norge.

Reservemor

Allerede som svært ung fikk Cathinka Guldberg et stort omsorgsansvar. Hun ble født i Christiania 3. januar 1840, som datter av en bokhandler, forlegger og tidsskriftredaktør. Faren blir senere prest i Nannestad. Det året hun fylte 14, fødte moren sitt niende barn, i en alder av 44. Barnet var friskt, men moren døde i barsel­seng. Som eldste jente i søskenflokken måtte Cathinka overta ansvaret for de minste.

Og det var ikke bare søsknene Cathinka tok seg av.

– Som prestedatter hjalp hun faren med å besøke syke i menigheten. Men hun syntes det var fortvilende at hun ikke hadde kunnskap nok til å hjelpe dem. Kunnskap og kvalitet var hun opptatt av livet ut. Det var ikke nok å være kjærlig og god, mente hun, man måtte også ha kunnskap, forteller Hovland.

Faren til Cathinka giftet seg på nytt, men ble etter kort tid nok en gang enkemann. Først da han giftet seg for tredje gang, da Cathinka var 24, følte hun seg fri til å forlate hjemmet.

– Hun hadde fått en brosjyre av faren som fortalte om Kaiserswerth, en institusjon i Tyskland som utdannet sykepleiere og diakonisser, og hun bestemte seg for å reise, sier Hovland.

Fra gangkoner til sykepleiere

På midten av 1800-tallet fantes ikke sykepleiere i Norge. På sykehusene hadde man i stedet våkekoner og gangkoner, ufaglært arbeidskraft som sørget for orden, utdeling av mat og overvåking av pasientene.

– Gangkonene ble rekruttert fra arbeiderklassen. Jobben var dårlig betalt, og pleien de ga var av varierende kvalitet. Både legestanden og prestene arbeidet for å få folk med kunnskap inn i disse rollene, forteller Hovland.

Mens Cathinka fortsatte sin utdanning ved Kaiserswerth, og begynte å stelle sårede soldater under den tysk-østerrikske krig, tok Christiania Indremissionsselskap (senere Kirkens Bymisjon) initiativ til en utdanningsinstitusjon for kvinner her hjemme.

– De skrev brev til Cathinka og spurte om hun kunne lede det nye diakonissehuset, noe hun takket ja til, forteller Berit Hovland.

20. november 1868 åpnet Diakonisseanstalten på Grønland i Christiania, med Cathinka og én elev. Men virksomheten vokste raskt, og i 1887 flyttet søstrene inn i sitt nye hus på Lovisenberg. I løpet av Cathinkas tid som forstanderinne ble det bygd både sykehus, gamlehjem, aldershjem for søstrene, barnehjem og kirke på Lovisenberg. Antall søstre økte fra én til 550, og det ble inngått avtaler om at diakonissene skulle overta ansvaret for sykepleien både på Rikshospitalet og andre sykehus rundt om i landet.

I over 20 år var Diakonisseanstalten alene om å utdanne sykepleiere i Norge.

Mor og ridder

Cathinka hadde et nært forhold til søstrene på Diakonisseanstalten, og gikk under navnet «Mor Guldberg». Søstrene måtte gå i diakonissedrakt, leve i sølibat og ble sendt ut i tjeneste. Men de var også fri til å bryte ut av fellesskapet hvis de ønsket det, og institusjonen var dermed en sjelden mulighet for kvinner til å få seg en utdannelse.

– Alle har hørt om Florence ­Nightingale, som etablerte den første sekulære sykepleierskolen i verden. Langt færre har hørt om Cathinka Guldberg, selv om hun innførte moderne sykepleie her hjemme, sier Berit Hovland, som holder forelesninger om henne for studenter og nyansatte ved Lovisenberg diakonale høgskole.

Cathinka Guldberg var i tjeneste som forstanderinne helt til hun døde i 1919, 79 år gammel. Hun rakk å bli hedret for sin innsats mens hun levde: På 75-årsdagen ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, som første kvinne. Navnet hennes lever i dag videre gjennom blant annet sykehjemmet Cathinka Guldberg-senteret på Lovisenberg.

Cathinka Augusta Guldberg (1840– 1919)

• Født i Christiania

• Vokste opp som prestedatter i Nannestad

• Reiste til Kaiserswerth (Düsseldorf) i Tyskland for å utdanne seg til diakonisse i 1866

• Ble forstanderinne for Diakonisseanstalten i Christiania i 1868, den første sykepleier­utdannelsen i Norge.

• Ble i 1915 den første kvinne utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden

• Arbeidet som forstanderinne fram til hun døde


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no