ANNONSE

Du store verden

Helsingfors domkirke

Tekst: Rolf Schreiner

Foto: Colourbox


Publisert: 11.01.2017

På en høyde midt i Helsingfors er domkirken et godt synlig landemerke.


Domkirken for Helsingfors bispedømme er et av de største landemerkene i Finlands hovedstad. Kirken ligger ved Senats­torget i Helsingfors sentrum, og er tegnet av arkitekt Carl Ludvig Engel.

Kirken hadde i 2006 over 350.000 besøkende, hvilket gjør den til byens tredje mest besøkte kirke, etter Tempelplassens kirke og Uspenskij­katedralen. Kirken er 
62 meter høy.

Kirken er en del av Helsingfors empire­sentrum som ble anlagt på 1820- til 1850-tallet. Byplanen ble utformet av Johan Albrecht Ehrenström, og ­bygningene ble tegnet av Carl ­Ludvig Engel. I Ehrenströms byplan var en forhøyning nord for Senatstorget ­reservert til en luthersk kirke. Engel laget de første tegningene til kirken i 1819, og bearbeidet siden tegningene gjennom flere tiår. Byggearbeidene ble påbegynt i 1830.

Tre navn

Ved Engels død i 1840 var kirken såpass ferdig at den kunne brukes ved ­feiringen av universitetets 200-års­jubileum. Byggearbeidene ble etter Engels død overvåket av hans assistent E.B. ­Lohrman, som gjorde flere endringer i utseendet. Kirken ble offisielt innviet i 1852 og fikk navnet Nikolaikirken ­etter tsar Nikolai I av Russland og Sankt Nikolas. Ved Finlands selvstendighet i 1917 ble det russiskmotiverte navnet endret til Storkirken, og da Helsingfors bispedømme ble etablert i 1959, skiftet kirken navn til Helsingfors domkirke.

Et gresk kors

Kirken har et nyklassisistisk uttrykk, og er formet som et gresk kors, det vil si regelmessig, likebent. Det antas at forbildet er Isak-katedralen i Sankt ­Petersburg. Engel hadde selv liten sans for korskirker, men valgte denne formen på grunn av plasseringen på en høyde, hvor den ville være synlig fra alle sider.

Engel laget mange utkast. I de endelige tegningene, som ble godkjent av tsar Alexander I av Russland, hadde kirken fire sakristi, omgitt av søyler, og med en stor kuppel midt over ­bygningen. Kirkeskipet ble ­tradisjonelt plassert, i øst-vest-retning, slik at alteret stod ved soloppgangen i den østlige enden. I vestenden ligger hoved­inngangen og hovedtrappen mot Unionsgatan.

Urmakerne Könni

Urverket i kirkeklokken ble konstruert av Juho Könni av urmakerslekten Könni fra Ilmajoki. Urverket var i funksjon til det i 1902 ble erstattet av en elektrisk klokke. Könnis ur finnes nå på Finlands urmuseum i Esbo.

Blant de endringene som Engels planer gjennomgikk, var at et vakthus mot Senatstorget måtte rives i 1839 og ble erstattet med dagens monumentale trapper.

Fire sidetårn

Etter Engels død gjorde Lohrmann flere endringer: I frykt for at konstruksjonen var for svak, ble det konstruert fire sidetårn for å støtte opp hovedkuppelen. Både dette og de tolv apostelstatuene i sink forsterket kirkens likhet med Isak-katedralen. Lohrmann anla også to sidepaviljonger ved siden av hoved­trappen mot Senatstorget, fordi man ikke våget å plassere de tunge kirkeklokkene i kuppelen. Disse grepene var i strid med Engels planer, men interiøret ble bare endret i mindre grad.

Engels interiør

Kirkerommet er hvitmalt og diskret i uttrykket. Den eneste dekorasjonen er tre statuer som står i hver sitt hjørne. De forestiller Martin Luther, Philipp Melanchthon og Michael Agricola. 
I det fjerde hjørnet står prekestolen, formgitt av Engel.

Tsaren donerte altertavle

Engel var fascinert av ikonostasene (billedveggene) i ortodokse kirker. Derfor planla han en stor alter­konstruksjon hvor det inngikk et stort forgylt kors omgitt av en glorie, og med to bedende engler. Korset og alteret skulle ­dekoreres med bibelmalerier i ortodoks stil. Etter Engels død ble bare englene realisert. Den opprinnelige altertavlen var utført av Robert Wilhelm Ekman og viste Jesus som velsigner barn. Tsar Nikolai likte imidlertid ikke bildet, og donerte i stedet en altertavle av den ­russiske kunstneren T.K. von Nerff, med Jesu nedtagelse fra korset som motiv.

Orgelet er fra 1967 og bygget av Marcussen & Søn.

Kirkens krypt ble opprinnelig brukt til driftsformål som vedlager og fyrings­anlegg. Den ble renovert til annen bruk på 1970-tallet.

Domkirken ble grundig restaurert i 1996-1999.

Neste gang: Rockefeller Center, New York


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no