ANNONSE

Kunstens verden

François Boucher

Tekst: Rolf Schreiner


Publisert: 25.01.2017

Marie-Louise O’Murphy, 1752. Alte Pinakothek, München.


François Boucher (født 29. september 1703 i Paris, død 30. mai 1770 i Paris) var en fransk rokokkomaler. Han er kjent for sine rødkritt-tegninger, ornamenteringsverk og elegante, kolorerte portretter, barnegrupper, pastorale og mytologiske malerier.

Boucher gikk noen måneder i lære hos François Lemoyne, der han tilegnet seg den lette og lyse stilen til den tidlige rokokkomaleren. Deretter lærte Boucher etsing hos Jean-François Cars, og begynte å utføre etsinger etter Antoine Watteau.

I 1720 vant kunstneren Prix de Rome, som blant annet omfattet et studieopphold i Italia. Under tiden der fra 1727 til 1731 ble han særlig påvirket av Giovanni Battista Tiepolo.

Særdeles allsidig kunstner

I 1734 ble Boucher medlem av det kongelige franske kunstakademiet. Året etter ble han ansatt ved Beauvaismanufakturen, og han utformet gobelengtapet for denne og for Des Gobelins i Paris.

I 1755 ble han leder (inspektør) ved Des Gobelins etter Jean-Baptiste Oudry. Boucher arbeidet også som interiørarkitekt, teaterdekoratør, tegner og grafiker. Han ble også kjent som bokillustratør, og han var virksom i samme periode som Hubert-François Gravelot, Charles Eisen og Charles-Nicolas Cochin.

Hoffmaler

På 1740-tallet ble Boucher kjent med ­Madame de Pompadour, den offisielle elskerinnen til Ludvig XV, og han malte et flertall portretter av henne. Gjennom hennes innflytelse ble han i 1765 førstehoffmaler (premier peintre) hos Ludvig XV. Hans mytologiske temaer i pastorale miljøer passet for Ludvig XVs smak.

Svært stor produksjon

Som kunstner var François Boucher svært produktiv, og han etterlot seg over 10.000 større og mindre verk. De fleste arbeidene hans er samlet i Louvre, men det finnes også noen hovedverk i Nationalmuseum i Stockholm.

Jean-Honoré Fragonard var elev av Boucher.

Neste gang: Jean-Honoré Fragonard

Jeanne-Antoinette Poisson, Marquise de Pompadour, ofte bare kalt Madame de Pompadour (født 29. desember 1721 i Paris, død 15. april 1764 i Versailles) var fransk markise og ­offisiell elskerinne (maîtresse) til kong Ludvig XV fra 1745. 

Madame de Pompadour var utenom­ekteskapelig datter til general­forpakteren Le Normant de ­Tournhem, og i 1741 ble hun giftet bort med sin fars brorsønn, Le ­Normant d’Étoiles. Hun lyktes å vinne kong Ludvig XVs ­oppmerksomhet, og etter at hun skilte seg fra sin mann, ble hun i 1745 kongens maîtresse. Den største skandalen ved det skal ha vært at hun ikke var av adelig ­herkomst.

Madammen gis skylden, ­eller æren, for å ha trukket kongen vekk fra statsforvaltningen og inn i selskapelig­het. Hennes ødselhet skal ha vært en av årsakene til ­monarkiets tapte popularitet i Frankrike, og sitatet Après nous, le déluge (Etter oss kommer syndefloden) tilskrives henne. 

Hennes seksuelle mellomværende med kongen skal ha opphørt i 1751, men hun fortsatte å øve betydelig innflytelse politisk og ved hoffet. Hun gis æren for å ha bidratt til fred mellom Frankrike og Østerrike, for å ha støttet kultur og litteratur i en slik grad at Voltaire og Diderot kalte henne «en av oss», og for å påvirke praktiseringen av sensurlovene i en retning som gjorde det mulig å utgi Den store franske encyclopedien.


Rokokko er en stilretning i perioden ca. 1720 – 1780, den følger altså etter barokken. Ordet rokokko er avledet av det franske rocaille, som betyr skjell eller ujevn klippeformasjon. Hovedsakelig er rokokko en dekorasjonsstil som foretrekker lettheten – det lekne og det detaljerte – noe den understreker ved å lysne fargepaletten til lyse pastelltoner. Hovedmotiver i billedkunsten handlet om forelskelse, erotisk lek, begjær og lyst. Motivene tryllet frem situasjoner som passet i den rike adelens dagdrømmer. Galante fester i engelskinspirerte parker, ofte med klare erotiske overtoner. Blant-malerne er: Jean Antoine Watteau, Francois Boucher, Jean-Honoré Fragonard, Jean-Baptiste Siméon Chardin, Giovanni Battista Tiepolo, William ­Hogarth, Sir Joshua Reynolds, Thomas Gainsborough og Joseph Wright of Derby.

Klassisismen er betegnelsen på en stilretning innen kunst, arkitektur og litteratur i perioden ca. 1770 – 1830. Den baserer seg på antikken og fremfor alt greske forbilder. Maleriene preges av klare farger og en skarp linjeføring. Innen billed­kunsten gikk klassisistene bort fra barokkens og rokokkoens sterke virkemidler som det svulmende og billedrike og overlessede. Nå ble et enklere og mindre følelsesladet ­uttrykk dominerende. Sentrale malere i perioden er Nicolas Poussin, Antonio Canova, Jacques Louis David og Jean Auguste Dominique Ingres.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no