ANNONSE

Leserbrev

Sosiale medier – hvor er vi på vei?

Tekst: Sofie Korshavn Moen

Illustrasjonsfoto: Colourbox


Publisert: 25.01.2017

Sosiale medier fyller mange behov, tilfredsstiller «selfie» ­generasjonen, samler mennesker med like interesser, gir et stort sosialt spekter, du finner nyhetsoppdateringer og mye mer. Er vi mennesker blitt altfor opptatt av fasader og ­perfeksjonisme slik at vi glemmer å være oss selv midt oppi det hele. Lager vi oss det perfekte liv for offentligheten?

Kjenner du noen som ikke er på Facebook?

Facebook er et av de største ­sosiale nettverkene i ­samfunnet – fullt av familier, venner, ­bekjente, bedrifter og mer. Er du ikke på Facebook i dag, blir du kanskje sett på som litt «utenfor». På Facebook skjer så uendelig mye, og alt er så stort. Bedrifter reklamerer for seg selv, venner holder kontakt, familier holder på relasjoner seg imellom og bekjente finner hverandre. Midt oppi det hele føler kanskje mange på et press, et press om å ha det perfekte liv, ha nok bekjente som venner, ha bra nok bilder for likes, et overfladisk usynlig press. Folk lager seg det «­perfekte liv» i det de ønsker å dele med andre via profilene sine.

For meg er Facebook det sosiale mediet jeg bruker mest, jeg synes det er en super måte å kunne kommunisere med familie og venner. Jeg deler av mine opplevelser for at familie i det fjerne skal kunne føle seg inkludert og oppdatert i mitt liv.

En skummel endring?

Relasjoner mellom mennesker har forandret seg kraftig de siste ti årene takket være sosiale medier. Hvor mye tid bruker vi egentlig på sosiale medier? Har vi alltid telefon og ipad lett tilgjengelig for å kunne være konstant oppdatert? Bruker unge og eldre like mye tid på sosiale medier, eller blir det mer og mer jo yngre du er? Hvis man tenker på de yngste generasjonene, er det en stor redsel dem imellom for mobbing hvis man ikke er sånn som alle andre?

Hva med dating?

I gamle dager måtte man ta til takke med å faktisk møte nye bekjentskaper face to face å snakke sammen, og det var ganske tilfeldig hvem og hvor man traff på hverandre. Inntrykk av personen ble dannet ikke bare av utseende men også personlighet. Har ikke litt av spenningen forsvunnet nå til dags?

Tinder er det nye sosiale kjøttmarkedet hvor man kan finne den man vil kun ved tastetrykk, man legger ut bilde av seg selv, og folk kan da velge utifra å se på bilde om de vil skrive til deg eller ikke. Man blir rett og slett godkjent eller ikke godkjent basert på utseende. Blir man godkjent, så får man da mulighet til å gå videre til å flørte på chat. Jeg synes helt ærlig at det blir feil å forhåndsdømme folk utifra et bilde. Etter å ha testet denne appen selv fant jeg vel ut at jeg savner de tidene da folk møttes ved en tilfeldighet og «sparks» slo deg i hode. Denne spenningen tror jeg det skal mye til for å få igjennom et bilde og «cheesy» chatting. Jeg lever litt for å si hei på gata, si hei på bussen, tørre å ta en sjanse. Mitt inntrykk er at på Tinder jakter man etter den perfekte partner. Og sånn som jeg har forstått det, så vet flesteparten hva de vil ha i en partner, så dette har de krysset av på «listen» før et møte oppstår. Jeg synes det blir lite personlig kontakt, men mye flørting via chat.

Alle mennesker jakter på lykke og søker kjærlighet, så kanskje denne måten å jakte på fungerer for enkelte. Kanskje de finner det de virkelig ønsker seg, men la for all del folk være folk. Ingen er perfekte.

Sier et bilde mer enn 1000 ord?

Snapchat er vår nye unnskyldning til å konstant sitte med telefonen i hånden. Ekstremt mye kommunikasjon og bilder spres via dette sosiale mediet. Snapchat er en bildefokusert app. Det er kanskje ikke rart at dette nettverket er blitt så populært, et bilde sier jo mer enn tusen ord? Snapchat gjør det mulig å holde kontakt med folk fjernt og nært, og for mange kan det lyse opp dagen med et kjekt bilde, ikke bare en melding. Jeg kan helt ærlig si at jeg er ganske hekta på denne appen og er stadig i gang med nye snapper. Instagram har eksistert en god stund og er på vei til topps. Mange tenker kanskje at Facebook og Instagram er noe av det samme, men man finner store forskjeller mellom nettverkene. I motsetning til Facebook så er Instagram en app hvor man selv bestemmer hva man vil følge og se. Instagram er så genialt at man kan reklamere for bedriften sin og seg selv uten å plage andre.

Hvor er vi på vei?

Er det sånn at hvis man for eksempel ser en gammel bekjent på andre siden av gata, tar man da opp telefonen, inn på sosiale medier, finner vedkommende for så å si hei? Hvor er vi på vei? Hvor kommer den personlige relasjonen inn, er det sånn at 50 likes på et bilde betyr like mye som en klem? Man kan faktisk ikke se ansiktsuttrykk hos andre gjennom chat. Burde vi ikke legge fra oss telefoner og ipader, bruke tid på ungene våre, si hei til naboen, spør en man liker om å bli med på date før man har rukket å dømme dem, minne seg selv på at man er god nok og la folk være forskjellige.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no