ANNONSE

HUS & HAGE

Det lille huset i skogen

Tekst: Kjersti Blehr Lånkan 

Foto: Berit Roald / NTB scanpix


Publisert: 25.01.2017

HAGELIV: Uteplassen for den opprinnelige stuen har fått stå foran huset.


For at huset skulle følge terrenget og ikke bli for ruvende, ble det smalt og langt.

Tidligere sto en rødmalt, gammel stue på 30 kvadratmeter på plassen på Hellerud, der arkitekt Anna Røtnes fikk i oppdrag å tegne et nytt hus. Stuen hadde vært i utbyggers familie i generasjoner.

– Det var opprinnelig et lite hus i skogen, og det skulle det nye huset også bli, sier Røtnes.

Flere hensyn måtte ivaretas: Huset skulle ikke være for stort, det skulle lage et så lite fot­avtrykk på tomten som ­mulig, og bevare skoglandskapet rundt, så vel som uteplassen som tilhørte det gamle huset. Det skulle også gi særlig gode akustiske kvaliteter. Samtidig ga oppdragsgiverne arkitekten en hyggelig tillitserklæring: Huset skulle være arkitektonisk utfordrende og spennende å tegne for henne. For Røtnes var det hennes første selvstendige enebolig-oppdrag, og første gang hun jobbet med massivtre-elementer.

– Den største utfordringen var å være helt alene fra å tegne de første skissene til ferdig­stillelse, sier hun, og trekker i samme åndedrag fram godt samarbeid med tømrermester Torstein Newth.

Smalt

Resultatet ble et smalt og langt hus, 135 kvadratmeter bruks­areal fordelt over seks halvplan. Utgangs­punktet var den lille røde stuen. Grunnmuren fra 1930 er nå blitt en dekorativ steinmur på fremsiden av ­huset, og nøyaktig der kjelleren lå, står nå grunnmuren til det nye huset. Den røde stuen hadde samme bredde som huset har nå. Riktignok ble det skapt rom på tomten for et noe større boareal, og boligen ble vinklet utover (og innover igjen – som en bølge) for å få større plass. Det er likevel såpass smalt at det kun ett sted er plass til to rom (bad og kontor) ved siden av hverandre i bredden.

– Det er egentlig et veldig lite hus, men med mye volum, sier arkitekten.

De sprengte minimalt i berget og lot heller bygningskroppen følge terrenget. Huset strekker seg videre utover arealet for den lille stuen, liksom henger i ­luften – men hviler i realiteten på solide stålsøyler som er festet i fjellet. Dermed ble det blant ­annet plass til et åpent lagerrom på den ene siden, under huset, der berget skråner. Rogn, furu, bjørk og blåbærlyng har fått stå.

Lag på lag

Panelet utvendig er i ubehandlet, langsomtvoksende gran, som grånes naturlig. Det er montert lagvis, der hvert lag skråner nesten umerkelig utover. Under skjøtene er panelet lysere. Nederst, der det er mer eksponert, er det mørkere grått.

– Lagene gir fasaden en tykkelse og et lys- og skyggespill som gir karakter, kommenterer Røtnes, og forteller at inspirasjonen er hentet fra gammel, norsk arkitektur.

– Etter 10-15 år kan det hende noen av bordene i det ubehandlede panelet bør skiftes. En fordel med denne teknikken er at kortere lengder relativt enkelt kan byttes ut, sier hun.

Huset henvender seg til den gamle uteplassen ved å ha store vinduer på den siden, mindre på baksiden. Kjøkkenvinduet er høyt og bredt, og kan åpnes som en skyvedør ut til den smale terrassen, som har trapp ned til hagen. På innsiden av skyve­vindet er en lang kjøkkenbenk, og eierne kan dermed så å si åpne selve veggen for å sitte i solen, med utsikt over Oslo og uteplassen.

Rom for lyd

For å forsterke husets bygnings­konstruksjon, måtte blant annet trapperommet avstives med plater. Valget falt på såkalte OSB-plater (Oriented Strand Board), med store spon. Platene fikk stå uten dekke, med lakk ble overflaten glatt og gylden. De strekker seg fra nederste plan, som er støpt betong, til øverste plan i sjette etasje, der badet og et kontor ligger. Slik binder den de seks halvplanene sammen, i tillegg til at den gir god lyd­isolering.

– Trapperommet deler huset opp huset i en privat, lukket side og en annen, med åpenhet mellom planene, sier arkitekten.

Mens kjøkkenet har relativt lav takhøyde, er det åpent mot stuen, som har opptil 5,5 meter under taket. For å sikre best mulig akustikk, er det valgt trematerialer der, og vegger og tak er ikke parallelle. Den ene veggen skråner utover. Taket er skrått, og stuen er altså åpen opp mot et kontorrom et plan over. I tillegg er bøker plassert i en plassbygget bokhylle som dekker hele den ene veggen.

– Det demper lyden, forklarer Røtnes.

En svart stålstige, kunstferdig utformet av arkitekt Eskil Tin, kan skyves ut eller inntil, og dras bortover bokhylle-biblioteket ved hjelp av en skinne og hjulfeste i toppen.

Murpeisen på kjøkkenet er koblet til varmtvannsberederen, dit går 60 prosent av varmen.

– Et hus som er såpass godt isolert, trenger ikke fyre så ofte, påpeker arkitekten.

Puslespill

Også etasjeskillene i massivtre fikk stå udekket, for å minimere antall centimeter i høyden. Ikke noe ekstra lag på gulvet, heller ikke himling. På det smaleste er etasjeskillet 9,5 cm. Taket i etasjen under er det samme produktet som gulvet i etasjen over.

– Det stiller store krav til produksjonen, elementene må være pene på begge sider, sier Røtnes.

Også veggene innvendig er i massivtre. Utfordringen for ­Røtnes var å tegne huset slik at alle massivtre-elementene passet inn i hverandre. Når tømrermester og hans mannskap skulle sette opp huset, skulle det skje på 10 dager.

– Det er et puslespill, alle brikkene må passe, sier Røtnes.

Det gjorde de, og nå står det der, huset, på berggrunn, omgitt av trær, gress og blåbær. Både eierne og arkitekten er godt fornøyd med resultatet.

– Det er jo fortsatt et lite hus i skogen, slår Røtnes fast.

Massivtre

De aller fleste massivtre-elementene som er tilgjengelige på markedet i Europa kan deles inn i henholdsvis elementer av kantstilte bord og flersjiktselementer.

Kantstilte bord stables etter hverandre og festes sammen på en forskjellige måter, for eksempel med spiker, skruer, tredybler eller lim.

Flersjiktselementer er bygget opp av flere lag (sjikt). Lagene ligger ofte krysslagt i forhold til hverandre, og festes til hverandre med forskjellige typer forbindelsesmidler, avhengig av produsenten.

Massivtreelementene kan brukes som bærende elementer i gulv, vegger og tak, i boliger, fleretasjeshus og næringsbygg. Hele bæresystemet kan bygges med massivtreelementer, eller kombineres med andre materialer og konstruksjonstyper.

Fordelene med å bygge med massivtre-elementer er blant annet kort byggetid og tørt bygg, positive miljøegenskaper i form av å være en naturlig fornybar ressurs og ha lave utslipp av klimagasser i produksjon, samt korte transportavstander ved norsk produksjon. Massivtre gir også stor fleksibilitet ved planløsning, konstruksjon, formgivning og overflater. (Kilde: trefokus.no)


Annonse

© 2018 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no