ANNONSE

Du store verden

Det røde fortet

Tekst: Rolf Schreiner

Foto: Colourbox


Publisert: 08.02.2017

Av Alex Furr - http://www.sxc.hu/photo/265265, Attribution, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=125313

Det røde fortet var i nærmere 200 år residensen for stormogulene i India, frem til 1857. Det ligger i sentrum av Delhi og huser i dag en rekke museer. I tillegg til å være hovedsete for stormogulene og deres husholdning, var fortet også det politiske og seremonielle sentrum i Mogulriket og svært viktig for hendelsene i området.

Sammen med det nærliggende Salimgarh fort fra 1546 ble det skrevet inn i UNESCOs verdensarv­liste i 2007 som en del av Red Fort Complex.

Fortet ble bygget av den femte stor­mogulen Shah Jahan og ferdigstilt i 1648. Den har navnet etter de store, omsluttende festningsmurene i rød sandstein. Det røde fortet er et ikonisk symbol på India, og på landets uavhengighets­dag 15. august heiser landets statsminister Indias flagg ved hovedporten og holder en tale fra festningsmurene som blir kringkastet til hele landet.

Mogularkitektur

Det røde fortet dekker et areal på 103,4 hektar, det vil si noe over en kvadratkilometer. Fortet er innelukket av en forsvarsmur som til sammen er 2,41 km avbrutt av tureller (dekorative påbygg, som karnapper) og bastioner (frem­skutte plattformer), og med varierende høyde fra 18 meter mot elven og 33 meter mot byen. Fortet er oktogonalt (åttekantet), og nord-sør-aksen er lengre enn øst-vest-aksen. Gulvdekorasjonene i marmor og de doble kuplene er tydelige eksempler på sen mogularkitektur.

Stor kulturhistorisk betydning

Fortet er rikt utsmykket og Koh-i-Noor-diamanten (105 karat – den 90. største diamant i verden) skal ha vært en del av denne. Den kunstneriske utsmykningen er en sammensmelting av persisk, europeisk og indisk kunst­uttrykk, og blir en egen shahjahani-stil som er rik i sin form, uttrykk og fargebruk.

Flere porter

Lahori-porten og Delhi-porten ble benyttet av offentligheten, mens Khizrabad-­porten var kun for stor­mugulen. Lahore-porten er hoved­inngangsporten, og den leder til en omsluttet markedplass som er kjent som Chatta Chowk (tildekket basar).

Nytt fort utenpå det gamle

Stormogul Shah Jahan bestilte bygging av anlegget i 1638, da han besluttet å flytte hovedstaden fra Agra til Delhi. Arkitekten skal ha vært Ustad Ahmad Lahauri som også sto bak Taj Mahal. Fortet ligger inntil Yamuna-elven som ble brukt til å fylle vollgraven rundt festningsmurene.

Byggingen ble påbegynt i den hellige måneden muharram, 13. mai 1638 og ferdigstilt i 1648. I motsetning til andre mugulfestninger er Det røde fortets ytter­vegger asymmetriske for å inne­slutte det eldre fortet Salimgarh. Festningen og keiserpalasset ble det viktigste stedet i middelalderbyen ­Shahjahanabad, som er dagens Old Delhi. Planløsningen og anleggets estetikk er blant det ypperste som ble skapt under stormogul Shah Jahans styre. Hans etterfølger Aurangzeb føyde til Perlemoskeen til keiserens private gemakker, og han konstruerte forsterkede porter foran de to hovedportene for å gjøre inngangen til palasset mer avrundet.

Plyndring fra Persia

Både den administrative og finansielle situasjonen forfalt etter Aurangzeb, og på 1700-tallet forfalt også palasset. Da stormogul Djahandar Shah tok over Det røde fortet i 1712, hadde det vært uten en hersker på 30 år. Djahandar Shah ble imidlertid myrdet i løpet av sitt første år som stormogul.

I løpet av det lange styret til stor­mogul Mohammed Nasir i årene 1719 til 1748 ble det et oppsving i fortet gjennom hans store kunstinteresse. I 1738 invaderte den persiske sjahen Nadir Shah Mogulriket og plyndret blant annet Delhi og Det røde fortet, herunder Påfugltronen. Han vendte tilbake til Persia etter tre måneder, og etterlot en svekket Mohammed Nasir.

Denne svekkelsen gjorde at stor­mogulene bare var symbolske herskere over Delhi, og i en traktat fra 1752 ble Marathariket beskyttere av tronen i Delhi.

Britene tar fortet

Under den andre Anglo-Maratha-krigen (1803–1805) slo styrker tilhørende Det britiske Ostindiske kompani Maratha-styrkene i slaget om Delhi i 1803, og de fikk kontrollen over Det røde fortet.

Den siste stormogulen som bodde i Det røde fortet var Bahadur Shah Zafar som ble et symbol for det indiske opprøret i 1857 mot det britiske styret hvor også byens innbyggere deltok.

Etter at opprøret ble slått ned, forlot den aldrende stormogul Bahadur Shah Zafar fortet 17. september og ble pågrepet av britiske styrker. Han vendte tilbake til fortet som britisk fange, ble dømt i 1858, fratatt tittelen slik at denne ikke kunne ble påkrevet av hans etter­kommere – og sendt 82 år gammel i eksil til Rangoon den 7. oktober dette året.

Godkjent plyndring

Etter at stormogulens styre hadde opp­hørt, godkjente britene en systematisk plyndring av verdiene i fortets palass. Alle møbler ble fjernet eller ødelagt, haremets leiligheter, tjenerskapets kvarterer og hagene ble ødelagt og en rekke med militære brakker i stein ble bygget.

Bare marmorbygningene på østsiden av det lukkede keiserlige palasset overlevde fullstendig ødeleggelse, men ble plyndret og ødelagt. Mens festningsmurene og turellene ble relativt uskadd, ble mer enn 2/3 av de indre strukturene ødelagt av britene. Senere gjorde lord Curzon, som var visekonge av India i årene 1899 til 1905, visse forsøk på å reparere skadene – han tok også ­initiativ til restaurering av Taj Mahal.

Neste gang: Stockholms slott


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no