ANNONSE

HELSE & LIVSSTIL

Når hårfarge gir allergi

Tekst og foto: Kjersti Blehr Lånkan


Publisert: 08.02.2017

FARGER: Carina Hultgren merket at det sved i hodebunnen når hun farget håret tidligere. Nå sverger hun til en frisør som bruker mer miljø- og helsevennlige produkter. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix


Mattilsynet, Forbruker­rådet og en rekke ­forskere advarer mot risikoene ved å farge håret.

Carina Hultgren sitter i frisørstolen inne på Floke frisør i Oslo. Det mørkebrune håret skal farges.

– Egentlig er jeg naturlig blond. Vi jobber med å få det litt lysere, sier hun.

Hun er fast kunde hos Floke frisører, en såkalt grønn frisørkjede, som har streng kontroll med stoffene de bruker. Av miljø- og helsehensyn har de kuttet ut over 90 prosent av produktene som brukes hver dag i vanlige frisørsalonger.

Frisør Kristin Johansen pensler farge på Carinas hårrøtter.

– Jeg har hatt mye irritert, sår hodebunn. Med andre farger pleide det å svi når frisøren gjorde dette. Nå kjenner jeg ikke noe, sier Hultgren.

Kjeden har tatt et tydelig standpunkt på at de avstår fra å bruke ammoniakk og de svært allergifremkallende – men vanlige – stoffene phenylenediamine (PPD) og toluene-2,5-diamine (PTD) – samt søsterstoffene deres.

– I mange hårfarger er ­ammoniakk kuttet ut, derfor er ikke lukten så markant. Men hårfarger som ikke lukter, har som regel PTD, forteller gründer og eier av Floke, Irene Stana.

Det mye brukte stoffet resorcinol, som står på EUs liste over hormonforstyrrende stoffer, finner du heller ikke her. Det samme gjelder en del vanlige parfymestoffer og en rekke konserveringsmidler, som det allergifremkallende MI – som i mange produkter har erstattet parabener. Til tross for at hårfargen de bruker nå, går for å være bedre, er også den kjemisk fremstilt. Stana er kritisk til den økende bruken av begrepet «økologisk» om hårfarger.

– Selv noen hennafarger inneholder PTD, forteller hun.

Økt allergi

I Danmark har omtrent 18 prosent av mennene og 74 prosent av kvinnene farget håret minst én gang, ifølge en undersøkelse. Mattilsynet i Norge, som kontrollerer at kosmetikk produseres og selges i henhold til regelverket, anbefaler folk å tenke seg nøye om før man velger å farge håret.

– Hårfarger inneholder en rekke kjemikalier, og flere av disse har potensial til å være sensibiliserende i sterk eller ekstremt sterk grad, altså at de kan gi permanent allergi, forteller Ingrid Stavenes Andersen, rådgiver for seksjon merking og kvalitet i Mattilsynet.

Flere studier, både fra Europa og Asia, viser at forekomsten av kontaktallergi for hårfargemidler har økt kraftig de siste tiårene, både i den generelle befolkningen og blant frisører, forteller hun.

– I Tyskland er det anslått at mer enn 1,3 millioner voksne er sensitive overfor ett eller flere av disse stoffene. Samtidig ser man at bruken av hårfargemidler er økende, og at stadig yngre brukergrupper farger håret. Jo oftere du blir eksponert for disse stoffene, desto større er sannsynligheten for å utvikle allergi, sier Andersen.

Lege og forsker ved Statens arbeidsmiljøinstitutt, Jose Hernán Alfonso, har nylig avlagt doktorgrad på arbeidsrelaterte hudproblemer.

– Frisører er blant de yrkesgruppene som har to til fem ganger høyere risiko for å utvikle hudsykdommer. Kjemikalier fra hårfarger er en av flere ting som trolig bidrar, sier han.

180 stoffer forbudt

Forskere ved Karolinska Institutet fant stoffer som kan lede til kontaktallergi i 120 av 122 fargeprodukter, meldte Aftonbladet i 2010. Forbrukerrådet gikk i 2014 ut og frarådet unge, gravide og ammende mot å farge håret, etter å ha testet tolv hårfargemidler. Forbrukerrådet fant at samtlige hårfarger kunne gi alvorlige allergiske reaksjoner, og at ti av tolv inneholdt hormon­forstyrrende stoffer.

– Det trengs en strengere regulering, både av allergi­fremkallende stoffer og av hormonforstyrrende kjemikalier i kosmetikk. Det er helt urimelig at forbrukerne skal ­eksponeres for denne risikoen, mener Gunstein Instefjord, fagdirektør i Forbrukerrådet.

I EU startet arbeidet med å utvikle regelverket for hårfarge i 2003. Til nå er over 180 stoffer forbudt, og strengere krav til merking og informasjon er innført.

– Svært sjelden

I fjor ble det rapportert inn åtte klager på hårfargeprodukter til Folkehelseinstituttets bivirkningsregister for kosmetiske produkter.

– Dette er som oftest svie, kløe, rødhet, hevelse og/eller eksem, forteller Berit Granum, seniorforsker ved avdeling for toksikologi og risiko ved Folkehelseinstituttet.

– Bivirkningsmeldinger for hårfarger utgjør ikke en stor prosentandel av de meldingene vi får inn til registeret. Men de bivirkningene som meldes inn etter bruk av hårfarge, er ofte kraftige, og i enkelte tilfeller har forbrukeren måttet oppsøke lege for å få medisinsk behandling.

Finn Rasmussen, administrerende direktør i Kosmetikk­leverandørenes forening, påpeker at alvorlige allergiske reaksjoner forekommer svært sjelden i forhold til de mange hårfarginger som foretas i Norge – ca. 5,5 mill hvert år.

– Når sikkerheten ved et hårfargeprodukt skal bedømmes, tar produsenten hensyn til farge­stoffenes iboende egenskaper, eksponering og hvordan den totale sammensetningen av produktet virker ved normal bruk i henhold til bruksanvisningen. Å diskutere bare iboende egenskaper setter fokus på kun én del av sikkerhetsbedømmelsen. Hårfargeprodukter er i særklasse et av de mest grundig undersøkte og sikkerhetsvurderte forbruksprodukter på markedet i dag, sier han.

Sprikende instruksjoner

I 2012 fant forskere fra Danmark, Norge, Frankrike, Sverige, Tyskland og Spania at instruksjonene som fulgte med hårfarger om selvtesting før hårfarging, var svært sprikende. Nå i 2016 gjorde forskerne en oppfølgingsstudie, for å se om bransjen hadde forbedret instruksjonene.

– Det hadde den ikke, slår Alfonso fast.

I 26 av 28 produkter (93 prosent) ble forbrukeren anbefalt å gjøre en selvtest, men hvordan den skulle gjøres, varierte. Mengden hårfarge som skulle påføres varierte fra «nok» til «liten mengde» og «et tynt lag», og hudområdets størrelse varierte fra 1 cm til 3,5 cm. Noen anbefalte å teste tre ganger før påføring. Nesten 40 prosent inkluderte ikke en anbefaling om å vaske bort prøven. De andre anbefalte å vente mellom 30 minutter og 48 timer før man vasket bort stoffet.

– Dette er problematisk fordi risiko for utvikling av allergi kan oppstå ved selve testen, spesielt når man anbefaler å ha stoffet på huden mer enn to timer. Man kan utvikle sensibilisering og allergi ved utsettelse for allergifremkallende stoffer på selv små hudområder, sier Alfonso.


Reaksjoner

P-phenylenediamine (PPD) og toluene-2,5-diamine (PTD) er to av stoffene som forekommer ofte i hårfarger. Disse stoffene er svært allergifremkallende og kan gi kraftige allergiske reaksjoner i form av eksem, nupper, rødme og eventuelt blærer i hårkanten, i ansiktet og på halsen.

Som regel merker du det innen de første døgnene hvis du reagerer på hårfargen. I enkelte tilfeller kan reaksjonen være så voldsom at den krever innleggelse på sykehus.

Hårfargemidler kan også inneholde ulike typer konserveringsmidler som er mistenkt for kunne påvirke hormonbalansen hos mennesker og dyr, noen kan gi allergiske reaksjoner og noen kan bidra til antibiotikaresistens.


Kilde: erdetfarlig.no 
(Miljødirektoratet)


Råd for farging

Den sikreste – og eneste – måten å unngå bivirkninger av hårfarger på er å la være å farge håret. Hvis du likevel velger å farge håret, bør du unngå midlertidig tatovering med svart henna, fordi det øker risikoen for allergi ved hårfarging. Du bør også la være å farge håret dersom du har fått utslett (rødhet, kløe, sårdannelse) etter tidligere farging av håret, øyevipper og øyebryn, samt etter sort hennatatovering. (Kilde: Folkehelse­instituttet)


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no