ANNONSE

VITENSKAP

Storebror 
skremmer oss

Tekst: Axel Sandberg


Publisert: 08.02.2017

MEKANISK ØYE: Overvåkingskameraer blir stadig mer utbredt i det offentlige rom. Foto: Jon-Michael Josefsen / NTB scanpix


Aldri er vi blitt så omfattende overvåket som i dag. Ekspertene frykter en såkalt nedkjølings­effekt, med uante ­konsekvenser for menings­mangfold og ­demokrati.

Etter Edward Snowdens sjokk­avsløringer om at amerikanske etterretningsorganisasjoner har drevet utstrakt lagring av folks private data, råder en generell oppfatning av at personvernet er under press. Det kan føles som om myndighetene og alskens teknologifirmaer har oversikten over hver minste detalj i våre liv. Den frykten fører til det ekspertene kaller nedkjølingseffekten (chilling effekt).

– Begrepet kan defineres som at vi legger bånd på oss selv av frykt for hvordan det vi sier eller gjør kan bli brukt i ettertid, forklarer fagdirektør ved Datatilsynet Catharina Nes.

Forskning viser nemlig at vi endrer atferd når vi tror at vi blir iakttatt, uavhengig av om vi faktisk gjør noe «galt». Vi oppfører oss med andre ord ikke helt naturlig. Og hva om vi aldri kan oppføre oss naturlig, fordi alt vi foretar oss blir sett og lagret?

– Det klassiske argumentet man blir møtt med, er at man ikke har noe å skjule, og at det derfor ikke er så viktig med personvern. Men vi har alle sårbarheter som kan utnyttes av andre. Man kan for eksempel se for seg at man legger ut en uskyldig melding om at ens barn er syk. Det vil kanskje være interessant informasjon for et forsikringsselskap til senere bruk, advarer Nes.

Du lagres og selges

Eksemplet er ikke science fiction. Det ble nylig avslørt at det britiske firmaet Admiral hadde planer om å prissette sine kunders bilforsikring ut fra en vurdering av vedkommendes «personlighet» på Facebook. Ifølge avisen The Guardian måtte Admiral, etter kraftige reaksjoner fra brukerne, fjerne teknologien fra sin forsikrings-app.

At det vil komme stadig flere forsøk på tilsvarende kartlegging, tror blant andre Data­tilsynet er svært sannsynlig. Dine persondata er nemlig blitt «big business» som gir teknologi­giganter som Google og Facebook enorme inntekter. Det du søker etter, nettsidene du besøker og hva du kjøper, er verdifull informasjon som du har liten kontroll med bruken av. Da blir det for mange naturlig å vurdere sine nettvaner både én og to ganger: altså en nedkjølingseffekt.

Forfatterfrykt

Datatilsynet har klare indikasjoner på at nedkjølingseffekten allerede er et faktum. I en rapport fra 2014 presenterte tilsynet tall på at 26 prosent av de spurte hadde unngått å skrive under på et opprop, og 16 prosent unngikk å bruke visse søkeord, av frykt for hvordan opplysningene kan bli brukt senere.

– Vi synes dette er høye og urovekkende tall, som indikerer at mange føler et tap av kontroll over hvordan opplysninger de legger igjen på nett, kan bli brukt av andre, sier Nes.

I USA viser tilsvarende undersøkelser, målt rett etter Snowden-avsløringene, blant annet en markant nedgang i antallet som ringer ulike krisetelefoner. Flere amerikanske nettfirmaer har stengt dørene, med den begrunnelsen at de ikke kan garantere for at bruker­informasjonen ikke havner hos en uønsket tredjepart. En undersøkelse foretatt av den litterære foreningen PEN viser at 24 prosent av amerikanske forfattere har unngått å nevne visse temaer i telefon- og epostsamtaler av frykt for overvåking.

Styreleder i norsk PEN, William ­Nygaard, er ikke i tvil om at nedkjølingseffekten er høyst reell, også i Norge.

– Snowden-avsløringene har ettertrykkelig vist at det å begrense sine ytringer ikke er uttrykk for paranoia, men en erkjennelse av at vår kommunikasjon faktisk kan være overvåket. At medier nå tilbyr potensielle varslere å bruke kryptert teknologi for å snakke med journalister, skjer fordi det faktisk er nødvendig. Dette er et tydelig eksempel på nedkjølingseffekten i praksis, mener Nygaard.

Vil opplyse de unge

Han er særlig bekymret over virkningen av nedkjølingseffekten på dagens unge.

– De eldre generasjonene har et sammenligningsgrunnlag, siden vi har opplevd en tid før internett. Og vi kan reagere kraftig når vi føler at vårt personvern blir angrepet. Det er veldig viktig å overføre den bevisstheten til den yngre garde, som ikke uten videre vil kjenne igjen en nedkjølingseffekt i samme grad, mener Nygaard.

De konkrete samfunnskonsekvensene av nedkjølingseffekten er ekspertene usikre på. Men EU har tatt problemstillingen alvorlig i arbeidet med nytt personverndirektiv, som blir gjeldende fra 2018. Reglene for bruk av persondata skal være betydelig strengere på de fleste felt enn hva selskapene som utnytter «big data» har ønsket, noe ekspertene mener sier noe om den samfunnsmessige betydningen av å begrense nedkjølingseffekten.

– Faren er at de frimodige ytringene og avvikende meningene forsvinner. Disse er vi avhengig av for at verden skal utvikle seg, sier Catharina Nes.

Fakta: Nedkjølings­effekten


• Opprinnelig har begrepet nedkjølingseffekt, kjent på engelsk som «chilling effect», hatt mest relevans innen jussen. 
Der har begrepet helt siden 1950-tallet blitt brukt til å ­beskrive begrensningen av personlige rettigheter gjennom trusler om juridisk forfølgelse.


• De senere årene er begrepet utvidet til å omfatte overvåking og ny teknologi. Man ­begrenser sine handlinger av frykt for uante reaksjoner i fremtiden.


• Etter at varsleren Edward Snowden avslørte at spesielt amerikanske myndigheter bedrev overvåking som langt overgikk det de hadde hevdet, ble det i USA målt en markant nedgang i nettsøk som blant annet omfattet visse politiske retninger samt kontakt med ulike krisetelefoner.


• Store nettfirmaer som blant andre Google og Facebook er i økende grad i søkelyset på grunn av sin håndtering av brukernes persondata.


• En rekke medier har følt seg nødt til å innføre krypterte kommunikasjonsløsninger for å sikre kilders anonymitet.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no