ANNONSE

HELSE & LIVSSTIL

Langtur på glatt føre


Tekst og foto: Kjersti Busterud


Publisert: 22.02.2017

PERSPEKTIV: Islagte vann gir mulighet til å oppleve naturen 
fra et annet perspektiv enn om sommeren. 
(Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix)


Turskøyter kan by på fine natur­opplevelser selv når vinterværet svikter.

 

– Naturopplevelsen er det viktigste. På skøyter ser du omgivelsene fra en annen vinkel enn ellers, sier Oddvin Lund, som er kursleder i Skiforeningens turskøytegruppe.

– Vanligvis går man på land, og ser ut på vannet. På skøyter er det omvendt, samtykker Per Arne Isebakke, som er turleder i Rollers, en gruppe som arrangerer felles skøyteturer vinterstid.

– Noen ganger er isen så blank at du til og med kan se livet under den, reklamerer han.

Begge trekker fram turskøyter som en fin måte å komme seg både forholdsvis raskt og langt av gårde på, uten altfor mye anstrengelse.

– På en dag med god is kan vi i turskøytegruppa fint gå fem mil, sier Lund. De to entusiastene trekker også fram det sosiale som noe positivt, med god til til å slå av en prat mens man går. På skøyter er det dessuten ikke bare hyggelig, men også livs­viktig å gå sammen med andre.

– Går du gjennom isen når du er alene, er du ganske hjelpeløs hvis du ikke kommer deg opp selv, sier Isebakke.

 

Aktivitet i vekst

Både Lund og Isebakke har gått på turskøyter i noen tiår. De siste årene har de fått følge av stadig fler på isen.

– Når skiføret svikter, oppsøker folk vannene i stedet. I år har det vært utrolig mye folk å se ute på skøyter, sier Isebakke.

For mange begrenser skøytesesongen seg til kalde perioder med mangel på snø. For turskøytentusiastene varer den hele vinteren.

– Fra november finner man nesten alltid et vann med god is. Isen legger seg først på små vann i høyden. Når snøen har lagt seg der, kan man finne større vann i lavereliggende strøk med blank og fin is. Selv regn bekymrer vanligvis ikke oss, det fryser til fin is, forteller han.

Skal du prøve deg så smått på skøyter, kan du selvfølgelig finne fram dine gamle hockey- eller kunstløpskøyter. Men vil du satse på lange turer, er tur­skøyter anbefalt. De har lavt tyngdepunkt og god stabilitet. Turskøytene kommer uten sko, man setter i stedet på en ski­binding eller en binding med stropper, og spenner eller klikker seg inn med vanlige skisko eller en annen type sko.

– Jeg vil absolutt anbefale å velge et skøytepar med ski­binding, med stropper kan skøytene dette av, sier Isebakke, som er forhandler for det svenske skøytemerket Lundhags.

Fryser du lett på beina, kan det være lurt å investere i et par fjellskistøvler. Disse er både varme og gir god støtte for anklene.

 

Livsviktig utstyr

Skal du ut på vannet, bør du ta sikkerheten på alvor.

– Jeg har sett mye rart. Folk tror det er grønt lys bare fordi de ser noen andre ute på isen, og legger i vei med barnevogn eller barn i pulk, forteller Isebakke.

Skal du ut på isen, bør du alltid undersøke forholdene selv. Turskøytere bruker spesial­staver med kraftig spiss egnet til å sjekke isen med, men en øks kan også brukes. Ispigger til å henge rundt halsen og en redningsline bør også være obligatorisk utstyr.

– Folk flest skal gjerne bare ut og leke litt på isen med barna. Da holder det å finne et område på isen med solid is og gå der. Skal du på langturer til områder med ukjent is, krever det mer av både kunnskap og utstyr. De fleste vann har områder med svak is, derfor må man hele tiden vurdere isforholdene, sier Lund.

Både Skiforeningens turskøyte­gruppe og Rollers.no er blant dem som arrangerer kurs og fellesturer med innføring i sikkerhet. Lignende grupper finnes flere steder i landet. På NVEs sider finner du «Isskole» om trygg ferdsel på is. De har også sidene varsom.no og iskart.no, som gir isvarsler og ­informasjon om områder med usikker is.

Anbefalt utstyr
Skiforeningens turskøytegruppe anbefaler følgende utstyr hvis du skal ut på skøytetur: 

• Ispigger (brodder) med fløyte, rundt halsen. Brukes for å dra seg opp hvis man faller i vannet.

• Redningsline (kasteline) ­plassert slik at du lett når den selv med sekken på.

• Spesialstaver med ispigg for skøyting. Brukes for å sjekke isen, men kan også brukes for å ferdes sikrere forbi råker eller over områder med ujevn overflate.

• Ryggsekk med hoftebelte og reim under skrittet eller rundt lårene. Sekken vil da fungere som flytevest hvis du faller uti.

• Komplett klesskift og håndkle i vanntett pose, og plastposer til å tre over sokkene i våte støvler.

Myter om is
Oddvin Lund lister på Turist­foreningens blogg opp noen feiloppfatninger mange nordmenn har av sikkerhet på isen. 

• Is oppfattes som enten «trygg» eller «utrygg», noe som ikke er tilfellet. De fleste vann har ­områder med svak is eller åpent vann hele vinteren. 

• Folk mener isen er «trygg» hvis de ser andre utpå. Man stoler med andre ord på at andre har undersøkt isen, noe som er farlig.

• Mange mener isen er «trygg» hvis det ligger snø på den, selv om det ofte er motsatt. Det er vanlig at snø fører til svekket is, og man mister flere muligheter til å kunne bedømme isen selv.

• Is på fjordene bedømmes likt som ferskvannsis, mens denne isen ofte er vesensforskjellig og krever spesialkjennskap.

• Pigger til å ha rundt halsen oppfattes som komplett ­sikkerhetsutstyr. Sannheten er dessverre at mange ikke vil klare å komme seg opp, selv med slike pigger.

• Mange har en overdreven frykt for is som er våt på overflaten. Litt vann svekker normalt ikke isen nevneverdig. Snarere gir det drømmeforhold for skøytere.

• Å gå gjennom isen er ikke ensbetydende med døden. Med noe trening, riktig utstyr og turfølge som kan hjelpe, er plumping normalt en ­udramatisk opplevelse.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no