ANNONSE

REISE

Toppen 
av hellighet

Tekst og foto: Kjersti Blehr Lånkan



Publisert: 22.02.2017

NEW ZEALAND: Mount Taranaki er hellig for maoriene, urbefolkningen på New Zealand. FOTO: Colin Monteath / NTB scanpix


Alle kontinenter har sine hellige fjell. Turister er ­velkomne til å bestige noen av dem, men slett 
ikke alle.

 

– Hellige fjell er et universelt fenomen. Man har dem i nær sagt alle kulturer, og på alle kontinenter, sier Terje Stordalen, professor ved teologisk fakultet, Universitetet i Oslo. Han har studert – og holdt foredrag om – hellige fjell.

For å nevne et lite utvalg: Mount Taranaki på New ­Zealand er ­hellig for maorifolket. Mount Kailash i Tibet er hellig innen både buddhismen, bön (­tradisjonell religion i Tibet), jainismen (indisk religion) og hinduismen. Adam's Peak (Sri Prada) på Sri Lanka er hellig for buddhister, men også for ­hinduer, kristne og muslimer.

 

Der verden startet

Mest kjent konflikt har det kanskje vært rundt Ayers Rock – eller Uluru som aboriginene kaller den markante fjell­formasjonen som ligger som en uventet monolitt midt i et ellers goldt ørkenlandskap sentralt i Australia.

– Ifølge aboriginsk mytologi var dette stedet der verden ­startet. Mytologien ligner den som omgir mange andre ­hellige fjell, det dreier seg om et guddommelig nærvær. Den store trafikken opp på fjellet blir oppfattet som en forringelse, en profanering, forteller Stordalen.

Han tror hellighet knyttet til fjell kan være vanskelig å sette ord på og oversette til vestlig kultur.

– Det hellige er bundet til steder, men flyter langt utover dem, sier han.

Endre Kaurin, utviklingsleder i Australiareiser, vil verken råde eller fraråde nordmenn å bestige Ayers rock.

– Det får bli et valg som er opp til hver enkelt. Men aboriginene vil ikke at du skal bestige fjellet, og har prøvd å få det inn i lovverket, uten å lykkes, sier han.

Helligheten forklarer han med at aboriginnes forfedre ble begravet i grotter i fjellet. Men Kaurin har selv vært på toppen i sin ungdom.

– Jeg var 20 år og var vel litt som mange nordmenn, jeg ville opp på en fjelltopp, sier han.

I dag vil han heller anbefale Kata Tjuta/Mount Olga, et fjellparti tilrettelagt for fotturisme en kort kjøretur unna Ayers Rock.

 

Naken-selfie i Malaysia

I juni i 2015 ble en gruppe unge turister fra Storbritannia, Canada og Nederland dømt til tre dager i fengsel med bøter for å ha kledd av seg for en naken-selfie på Mount Kinabalu (4095 m.o.h.) i Malaysia.

Blant lokalbefolkningen blir fjellet ansett som hellig, et sted hvor forfedrene hviler. Vise­statsministeren i delstaten uttalte sågar at nakenstuntet gjorde ­fjellets ånder sinte og var ­årsaken til et jordskjelv seks dager senere, som drepte 18 mennesker. Selv om tiltalen var offentlig obskønitet, viste saken at turister kan forstyrre lokal­befolkningens oppfattelse av helligheten ved fjell de oppsøker.

 

Mount Fuji

Et hellig fjell der turister er mer enn velkomne, er ­vulkanske Mount Fuji (3775 m.o.h.) i Japan, der lokale myndigheter nylig installerte gratis wi-fi for å gjøre det enklere å dele opp­levelser derfra i sosiale medier og på mail.

– Ifølge Shintoismen, som er en nasjonalistisk variant av de østlige religionene, har du oppnådd et av livsmålene hvis du ser soloppgangen fra toppen av fjellet, forteller Stordalen.

Fjellvandrere går gjerne opp dagen før, og overnatter i et lite, kaldt skur noen meter fra toppen.

– Det er iskaldt, og de ­stables tett som dominobrikker. ­Klokken fire eller noe går de den siste biten og ser soloppgangen fra toppen av fjellet, ut over havet.

Fjellet er et stort turistmål i Japan.

– Landet kapitaliserer på det både økonomisk og ideologisk. Det ligger mye nasjonalisme i å bestige det, sier Stordalen.

 

Bibelske fjell

Bibelen nevner to hellige fjell.

– Sinaifjellet i Egypt, der ­Moses mottok loven, og Zion, der Gud åpenbarte seg for ­Abraham da han skulle ofre Isak. Zion er fjellet der Jerusalem ligger i dag, det er ikke stort mer enn en høyde, men beskrives i Bibelen som det høyeste fjellet i verden, forteller Stordalen.

Sinaifjellet som er omtalt i Bibelen, er ikke blitt lokalisert geografisk, og innen jødisk tradisjon har heller ikke vært særlig interesse for å finne det. Men den folkelige arabiske tradisjonen har utpekt et fjell sør på Sinai-halvøya som fjellet der loven ble gitt, og turister valfarter hvert år dit, til toppene Dsjabal Musa (Mosesfjellet, 2285 m.o.h.) og Dsjabal Katherin (2629 m.o.h.). Å vandre opp på Mosesfjellet om natten for å få med seg soloppgangen fra ­toppen er populært.

 

Kina

Stordalen bodde for noen år siden i Kina, og besøkte da et av landets mest kjente hellige fjell, Taishan, eller Mount Tai, som anses som et av de vakreste stedene i Kina.

– I kinesisk mytologi finnes flere steder der man kan gå for å møte åndene, ofte er det isolerte steder, som gravlunder i fjellet. Taishan er et sted for tilbaketrekning og kontemplasjon, sier han.

I Kina har både buddhismen og taoismen sine hellige fjell. Mount Tai har vært besøkt av pilegrimer i tusenvis av år. I mange år har det vært en trapp – med 6600 trinn – opp til toppen. Nå er det sågar heis. Og suvenirhandlere. Stordalen syntes fjellet og opplevelsen var flott. Men så mye isolasjon var det ikke lenger.

– Det var trangt om ­plassen, med tusenvis av turister som strenet rundt. Alle skulle ­oppleve den samme lykken, forteller han.

Samenes hellige fjell
Da det ble vurdert å lage slalåmløype nedover Tromsdalstinden i ­forbindelse med et potensielt Tromsø-OL, ble det kjent at fjellet ble ansett som hellig av mange personer i det samiske miljøet. Roald ­Kristoffersen, førsteamanuensis ved Institutt for historie og religionsvitenskap ved ­Universitetet i Tromsø, understreker at bevisstheten om eldre tiders ­religiøse praksis er blitt tatt godt vare på i mange samiske miljøer.

– Vi sier at fjellene er eller var hellige fordi det ble utført rituelle ­handlinger i tilknytning til dem. De er ofte forbundet med offer­plasser. Her kunne man ofre levende dyr eller symbolske gjenstander som ­representerte en gave fra giveren til den/de makter som ble assosiert med fjellet. Hellige fjell kan være isolerte, være en del av et fjellmassiv sammen med andre fjell, eller ha et karakteristisk utseende som skiller dem fra andre fjell i nærheten. Fjellene representerer de dødes nærvær. De døde kan være ens forfedre eller andre åndelige krefter. Fjellene kan også være innganger til dødsriket der en kan komme i kontakt med de avdøde for å få hjelp av dem.

Av andre hellige fjell her til lands, ifølge samisk tradisjon, nevner han Sieidi (i Lakselvbukt noen mil sør for Tromsø), Háldi (i Alta) og Silffar 
(i Porsanger).

Kristoffersen advarer mot å ta for lett på lokalbefolkningens oppfatning av et fjells hellighet. 

– For fjellklatrere og turister har hellige fjell objekt-karakter og kan ­gjøres til gjenstand for menneskets erobringstrang, mens for mange ­urfolk er hellige fjell et slags subjekt fordi makter, krefter eller guder er ­knyttet til dem. Slike steder skal derfor ikke uten videre tråkkes på eller utnyttes i kommersielt øyemed, men vises tilbørlig respekt i henhold til historisk tradisjon. Det er derfor viktig å ha et avklart forhold til hvordan lokal­befolkningen ser på fjellet eller stedet, sier han.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no