ANNONSE

Kunstens verden

William Hogarth

Tekst: Rolf Schreiner


Publisert: 08.03.2017

The Four Times of the Day (1738)

William Hogarth (født 10. november 1697, død 26. oktober 1764) var en engelsk maler og grafiker, og han blir omtalt som den første betydelige engelske maler. Han var en satirisk kunstner i opposisjon til borgerskapet og kapitalismen.

William Hogarth ble født i Bartholomew Close i London 10. november 1697, som sønn av en fattig skolelærer og lærebokforfatter. I sin ungdom ble William satt i gullsmedlære hos gravøren Ellis Gamble i Leicester Fields, hvor han lærte å gravere visittkort og lignende. Han skal angivelig også ha besøkt Sir James Thornhills malerskole.

Unge William hadde også betydelig interesse for gatelivet i metropolen og markedene i London, og moret seg ved å lage skisser av skikkelsene han så.

Først gravør

Hans far, som hadde åpnet et kaffehus i St. John’s Gate, ble satt i gjeldsfengsel i Fleet Prison, og der var han i fem år. Hogarth snakket aldri om hendelsen.

I april 1720 fikk Hogarth tittelen gravør, og i sitt virke graverte han i begynnelsen våpenskjold etc.

I 1727 ble Hogarth ansatt av Joshua Morris for å forberede en utforming for Element of Earth. Men Morris, som hadde hørt at han var gravør, og ikke maler, avslo arbeidet da det var ferdig. Det førte til at Hogarth saksøkte ham, han ville tross alt tjene for arbeidet. Den 28. mai 1728 vant han saken i Westminster Court.

Så maler

Hogarth ble utdannet som maler ved St. Martin’s Lane-akademiet, som han selv drev i perioden 1735–55. Han arbeidet som illustratør, bl.a. av Samuel Butlers dikt Hudibras, og han tegnet satiriske blad for kobberstikkforlag, reklamebilder for forretninger osv.

Den 23. mars 1729 giftet Hogarth seg med Jane Thornhill, datter av kunstneren James Thornhill.

Flere serier med «Moral pictures»

Hogarth gikk så over til «konversasjonsstykker», familieinteriører, scener fra oppførelse av skuespill o.l. inntil han i 1731 begynte med satiriske fremstillinger som han kalte moderne moralske emner, som parodierte samtiden. Den første av disse, En hores liv (1731–32), var en umiddelbar suksess. Mønsteret for disse «Moral pictures» var, som han selv sa, de folkeoppdragende dramaer, men tidens tendensroman har nok også inspirert ham.

Lignende serier var The Rake’s Progress (ca. 1735), The Marriage à la Mode (stukket 1745), Industry and Idleness, The Four Stages of Cruelty og Four Prints of an Election. Hertil kom en rekke enkeltbilder av tilsvarende karakter.

Disse fremstillingene, som først ble malt, ble senere gjengitt som trykk. På grunn av trykkenes popularitet og mange piratkopier ble det vedtatt en opphavsrettsbeskyttelseslov som ble oppkalt etter ham.

Foruten noen altertavler og religiøse komposisjoner malte Hogarth også en mengde portretter, til tider i en meget fri og artistisk teknikk som f.eks. i The Shrimpgirl.

Egne kunstteoretiske ideer

Hogarth stilte seg i opposisjon til den rådende, konvensjonelle kunstoppfatning og gav i pakt med tidens trang til teoretiske utredninger uttrykk for sine estetiske prinsipper i skriftet The Analysis of Beauty (1753), hvor han gjorde seg til talsmann for den svungne linjes sjarm med S-kurven som det grunnleggende element. Og etter hans syn var et bildes skjønnhet gitt av dets evne til å gjengi naturens mangfold.

Nasjonal utvikling

Hogarth ble hoffmaler 1757. På britisk kunst virket han vekkende; han frigjorde den fra fremmed formspråk og la med sin skildring så vel av miljø som av mennesker, grunnlaget for en selvstendig nasjonal utvikling.

Hogarth døde i London 26. oktober 1764, og ble begravet i St. Nikolas Kirkegård i Chiswick Mall i Chiswick, London. Hans venn, skuespilleren David Garrick, skrev inskripsjonen på gravsteinen hans.

Neste gang: Sir Joshua Reynolds

Rokokko er en stilretning i perioden ca. 1720 – 1780, den følger altså etter barokken. Ordet rokokko er avledet av det franske rocaille, som betyr skjell eller ujevn klippeformasjon. Hovedsakelig er rokokko en dekorasjonsstil som foretrekker lettheten – det lekne og det detaljerte – noe den understreker ved å lysne fargepaletten til lyse pastelltoner. Hovedmotiver i billedkunsten handlet om forelskelse, erotisk lek, begjær og lyst. Motivene tryllet frem situasjoner som passet i den rike adelens dagdrømmer. Galante fester i engelskinspirerte parker, ofte med klare erotiske overtoner. Blant-malerne er: Jean Antoine Watteau, Francois Boucher, Jean-Honoré Fragonard, Jean-Baptiste Siméon Chardin, Giovanni Battista Tiepolo, William ­Hogarth, Sir Joshua Reynolds, Thomas Gainsborough og Joseph Wright of Derby.

Klassisismen er betegnelsen på en stilretning innen kunst, arkitektur og litteratur i perioden ca. 1770 – 1830. Den baserer seg på antikken og fremfor alt greske forbilder. Maleriene preges av klare farger og en skarp linjeføring. Innen billed­kunsten gikk klassisistene bort fra barokkens og rokokkoens sterke virkemidler som det svulmende og billedrike og overlessede. Nå ble et enklere og mindre følelsesladet ­uttrykk dominerende. Sentrale malere i perioden er Nicolas Poussin, Antonio Canova, Jacques Louis David og Jean Auguste Dominique Ingres.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no