ANNONSE

VITENSKAP

Ikke alltid helt sjef

Tekst og foto: Axel Sandberg


Publisert: 08.03.2017

MER FRIHET: Teknologi gjør at mange ikke lenger er knyttet til en fysisk arbeidsplass. Trenger vi da fortsatt ledere? 
Foto: Jan Haas / NTB scanpix

Lederyrket er ettertraktet, og aldri er det blitt utdannet flere ledere. Men hva er egentlig ledelse, og hvorfor trenger vi det?

Mens det man tidligere forbandt med en leder – en person med inngående kjennskap til en virksomhet, opparbeidet over mange år – er den moderne leder ikke nødvendigvis ekspert på noe annet enn det å være leder. Noen hevder en slik spissing og profesjonalisering av ledelse gjør det lettere å nå en gitt virksomhets mål, mens andre mener at det er de som sitter på den faglige kompetansen i en bedrift eller organisasjon, som er best i stand til å ta strategiske valg til alles beste.

Debatten pågår for fullt blant annet innen akademia i dag, der kampen står om det gamle systemet med rektorkandidater som stiller til valg og velges av sine "egne", og undervisningsledere som blir ansatt.

– Det har vært en økende trend at ledelse skal anses som et selvstendig fag og ikke en forlengelse av virksomheten man driver. Lederen tillegges en type kompetanse som er universell, forklarer førsteamanuensis ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap, Arve Hjelseth.

Han mener det er lite som tyder på at en slik ledelsesmodell er mer velfungerende enn tradisjonen med ledere som har inngående kompetanse innen det området de er satt til å lede.

– Dette er noe det har vært mye faglig diskusjon om gjennom årene. På 1970-tallet kom amerikanske superkonsulenter som mente at en leder kan lede hva som helst. Dette førte til en rendyrking av lederrollen. Men selv om vi aldri har gått tilbake til ideen om at ledelse kun skal handle om ansiennitet og “de første blant likemenn”, så er vi i dag der at lederen igjen forventes å kjenne virksomheten som skal ledes, forklarer Petter Gottschalk, professor ved institutt for ledelse og organisasjon på BI.

Lojalitet

Arve Hjelseth tror mye av debatten handler om tillit.

– Særlig i offentlige virksomheter kan “universal-lederen” raskt i havne i en lojalitetsmessig gråsone der det fremstår som uklart hvem sine interesser vedkommende egentlig representerer, sier Hjelseth.

Det kan for eksempel tenkes at staten har helt andre ideer om hvordan universitetene skal legge opp undervisningen enn hva professorene har. En klassisk konflikt er hva arbeidslivet vil trenge av spisskompetanse, satt opp mot hva den enkelte student “bør” ha av allmenndannelse. Det vil derfor – i hvert fall teoretisk – kunne ha mye å si om rektoren er valgt av sine egne eller ansatt direkte eller indirekte av en overordnet myndighet.

– Må prioritere

Samme type problemstilling kan oppstå på enhver arbeidsplass. Petter Gottschalk utelukker ikke at ledere kan havne i ulike interessekonflikter, men har vanskelig for å se noe alternativ.

– Det grunnleggende problemet er at du ikke får en gruppe til å prioritere, fordi alle naturlig nok vil slåss for sitt. Makten som ligger i ledelse, er nettopp å bestemme hvordan man skal fordele ressursene. Det vil alltid være trender innen hvordan vi organiserer arbeidslivet, men man kommer ikke unna at det vil måtte prioriteres, mener Gottschalk.

Ledelse er imidlertid under et visst press. Det snakkes om lederløse organisasjoner, som – i takt med at nye markeder oppstår – er i stand til å kaste seg raskere rundt enn mer tradisjonelle topptunge organisasjoner. Høye lønninger, fallskjermer og ledere som forlater synkende skip uten å måtte stå til ansvar for dårlige resultater, er ytterligere med på å gjøre lederrollen omdiskutert. 61 prosent av norske arbeidstakere opplyser for eksempel å ha blitt utsatt for “destruktiv ledelse” – at sjefen opptrer på en måte som oppleves som upassende, sårende eller krenkende.

– Destruktiv ledelse kan fungere på kort sikt eller i dramatiske situasjoner. Holder en oljeplattform på å synke, kan krasse beskjeder fra sjefen være nødvendig, men begynner man å hyle og skrike til sekretæren fordi det er tomt for kaffe, så er det selvfølgelig uakseptabelt. Vi er skrudd sammen slik at vi husker negativ atferd bedre enn positiv. Slik at dersom sjefen går over streken, vil dette feste seg mer enn en eventuell beklagelse etterpå, sier forsker Leo Kant.

Tordnet mot ledere

Det vakte oppsikt da Peter Drucker, ansett som en av det forrige århundrets fremste drivkrefter bak moderne ledelsesfilosofi, uttalte følgende i en alder av 95 år til bladet Emerald Management First:

– Jeg tror ikke på ledere ... vi bør være ytterst skeptiske til dem. Administratorer og mellomledere skal være arbeidsplassens tjenere, det øyeblikket de glemmer dette, gjør de skade. Disse høye lønningene vi ser overalt er skandaløse, tordnet Drucker over det flere sider lange intervjuet.

Fra en mann som hadde skrevet 35 bøker om ledelse, var med å starte ledelse som fag innen høyere utdanning og var konsulent for noen av verdens største bedrifter, kunne intervjuet fremstå som et angrende oppgjør med eget livsverk.

– Samler trådene

Petter Gottschalk tror imidlertid at ledelse blir mer og ikke mindre viktig fremover.

– Ledelse er – i moderne forstand – ganske enkelt å tilrettelegge slik at hver enkelt bidrar til å nå organisasjonens mål. La oss si at vi alle jobber fra hytta om ti år, til ulike tider på døgnet, og kanskje ikke engang er tilknyttet en fysisk arbeidsplass. Da blir det jo enda viktigere å samle trådene og sørge for at alle trekker i samme retning, mener Gottschalk.

Han mener faren innen ledelse ikke er at den forsvinner, men at den stivner.

– Møter, for eksempel, der alle skal sitte og drikke kaffe sammen til en gitt tid, burde ha gått ut på dato for lengst. Ikke bare er de utrolig lite effektive ved at de legger beslag på masse tid, som kunne blitt brukt til å “produsere”, men de skaper dårligere og ikke bedre kommunikasjon innad i organisasjonen. En liten gruppe sitter for seg selv inne på et rom, atskilt fra resten og snakker med hverandre. Det skaper misnøye blant de andre ansatte, og bidrar ikke med noe som ikke kunne blitt løst utrolig mye mer effektivt og smidig gjennom digitale løsninger som epost, mener Gottschalk.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no