ANNONSE

Du store verden

Stockholms slott

Tekst: Rolf Schreiner


Publisert: 08.03.2017

Foto: Holger Ellgaard (Wikimedia)

Stockholms slott er et slott på Stadsholmen i Gamla stan i den svenske hovedstaden, og den ­svenske monarkens ­offisielle ­residens. På stedet har det vært festningsverk siden middel­alderen. Den nåværende slotts­bygningen er tegnet av ­Nicodemus Tessin den yngre og ble oppført etter at slotts­anlegget Tre Kronor ble ødelagt i en ­storbrann 7. mai 1697.

Slottet er 230 meter langt og 125 meter bredt. Det er omgitt av Lejonbacken og Norrbro i nord, Logården og Skeppsbron i øst, Slottsbacken og Storkyrkan i syd, samt ytre borggården og Högvakts­terrassen i nordvest. Innvendig omfatter slottet 1430 rom hvorav 660 er med vinduer.

Slottet er bygget i tegl og sandsten. De kobberkledde takene luter innover mot den indre borggården og omgis på hovedbygningen av en balustrade i sten. Bygningen består av fire lengder eller fløyer til daglig navngitt etter de fire verdenshjørnene.

De la Vallées forslag fra 1654

Allerede på begynnelsen av 1600-tallet hadde Gustav II Adolf planer om et nytt kongeslott. Det ble ikke noe av, men idéen til et nytt slott var født, og hans datter dronning Christina ansatte Jean de la Vallée som slottsarkitekt i 1651 og ga han i oppdrag å komme med forslag som skulle fornye slottet Tre Kronor. På et samtidig kobberstikk fra 1654 ser man de la Vallées forslag med et frilagt, platåopphøyd slott inklusive en ny bro over Norrström. Dronning Christina gjennomførte en rekke ombygninger og utsmykninger av det gamle slottet, men noe nytt slott ble det ikke i hennes regenttid heller.

Slottsbrannen i 1697

Den 7. mai 1697 inntraff den store slottsbrannen som var foranledningen til byggingen av det nåværende ­Stockholms slott. Brannen ødela stort sett den tidligere borgen, slottet Tre Kronor, utenom slottets nylig kraftig ombygde murer langs nordfløyen.

Etter brannen besluttet Karl XIIs formynderregjering, under bestemoren riksenkedronning Hedvig Eleonora av Holstein-Gottorps ledelse, at et nytt slott skulle bygges på de gamle murene etter det nedbrente slottet. Nicodemus Tessin d.y. fikk oppdraget med å tegne og reise det nye Stockholms slott.

Nordfløyen ble beholdt

Allerede samme år som det gamle slottet hadde brent ned, presenterte Tessin ferdige tegninger for det nye anlegget. Først rev man ned restene av det gamle slottet, og stort sett ble alt bortsett fra nordfløyen revet. Rivingen ble utført av ca. 300 menn fra midten av mai 1697 til utpå våren 1700 da restene av det gamle tårnet ble tatt ned for å bli benyttet som fyllmasse for Lejonbacken. Det meste i det nye slottet ble altså nytt.

Tysk og fransk hjelp

Samtidig som Tessins planer for det nye slottet ble godkjent, ble han utnevnt til overintendent over de kongelige slottene, en slags slottsarkitekt. Göran Josuæ Adelcrantz ble overintendentens assistent og stedfortreder, og Hans ­Conradt Buchegger ble byggmester.

I 1697 ble også Abraham Winantz Svanssköld (Tessins halvbror) utnevnt til assisterende slotts- og hoffarkitekt, han var sammen med Tessin virksom ved slottsbygget. Til hjelp hadde de en rekke tyske «Mästergesäller». Viktige billedhuggere og håndverkere under den første byggeperioden var blant annet franske René Chauveau, Bernard Foucquet d.e. og hans sønn Jacques Foucquet.

En egen koloni

Arbeidet innebar både årlig lønn og bolig. For eksempel fikk billedhuggeren René Chauveau i begynnelsen en lønn på 1000 daler sølvmynt per år, han var blant de best betalte i gruppen. Noen hadde familiene sine med seg, og de utgjorde en fransk håndverkskoloni.

Ofte deltok også familiemedlemmer i slottsarbeidet. Hele den franske ­gruppen omtales i kildene som de fransöske hantwerkarna. De fleste hadde fått sin utdannelse ved Académie Royale de Peinture et de Sculpture i Paris og fått praktisk erfaring fra Ludvig XIVs store byggeprosjekt i Versailles.

Håndverkerne var katolikker, levde og virket svært tett i nær tilknytning til den franske utsendingen i byen. Her kunne de utøve sin katolske tro, noe som var strengt forbudt i Sverige på denne tiden.

Pause etter krigen

I begynnelsen av Karl XIIs regjerings­tid pågikk byggearbeidet med stor intensitet. Men de kostbare felttogene under Den store nordiske krig var ­hemmende. I 1709 tapte Karl XII slaget ved Poltava, og samme år stoppet byggearbeidene helt opp.

Da ble den franske kolonien oppløst. Noen av håndverkerne returnerte til hjemlandet, men de fleste døde i Sverige i første del av 1700-tallet.

I sin uferdige forfatning sto slottet helt frem til 1727 da riksdagen bevilget penger til fortsatt arbeid. Ett år før han døde fikk Tessin oppleve at arbeidet ble gjenopptatt.

Da Tessin døde i 1728 ble slottet ferdig­stilt under ledelse av Carl Hårleman som tegnet mange av slottets opprinnelige rokokkointeriører. Slottet kunne ikke tas i bruk før 1754 da kong Adolf Fredrik og dronning Louise ­Ulrike flyttet inn, men en del ­innvendige arbeider pågikk fortsatt helt frem til 1770-tallet.

Langvarig renovering

Etter at slottet ble ferdigstilt, har ingen større ombygginger av anlegget blitt foretatt bortsett fra tilpasninger, nye innredninger, moderniseringer og ommøbleringer for forskjellige regenter og deres familier – samt fargetilpasning på fasaden og de nye museene som har kommet til.

Slottet er fra 2011 under en ­omfattende fasaderenovering som blant annet innebærer reparasjoner av skadede sandstensdetaljer. Reparasjonene er ­beregnet å koste cirka 220 millioner kroner over en tidsperiode på rundt 50 år.

Neste gang: Camp Nou, Barcelona


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no