ANNONSE

HUS & HAGE

Skap magiske vekstforhold

Tekst: Sandra Holmes


Publisert: 08.03.2017

ERSTATTER GJØDSEL: Jorddekke har mange fordeler. Og gjør du det riktig, 
behøver du ikke bruke annen form for gjødsel. Foto: Maria Fors Østberg

Jorddekking gir enorme fordeler – du får kvalitetsjord og sparer både tid og penger. I tillegg er det miljøvennlig!

Er du lei av å luke og grave i tung jord? Det finnes dem som aldri graver, men i stedet bare sper på. Ved å stadig dekke jorda med nytt organisk materiale, som ­blader og gress, gjør du gartnerlivet enklere.

De positive effektene av jorddekke er mange. Ugressfrø sliter med å få feste i jorda, og behovet for vanning avtar fordi fuktig­heten er bedre bevart under det biologiske «teppet». I tillegg ­sørger mark for å gjødsle når de spiser hageavfallet – opptil en halv kilo per dag per mark!

Sparer tid

Den svenske forfatteren og hage­eksperten Sara Bäckmo, aktuell med boken «Skillnadens trädgård», er en svært hengiven jorddekker. Selv om hun er yrkes­aktiv firebarnsmor, har hun funnet tid til å forvandle 450 kvadratmeter av eiendommen til grønnsaks­hage i løpet av få år. Hagen forsyner familien med friske grønn­saker store deler av året, og Sara tar vare på vekstene helt alene.

– Det er takket være teknikken med jorddekke. Uten den ville jeg luket meg i hjel, måttet slepe hjem enorme mengder gjødsel, investere i dyre vanningsanlegg og grave så mye at jeg sikkert ville måttet kjøpe jordfreser, tror hun.

Annet arbeid

Som dyrkemetode fikk jord­dekking sitt gjennombrudd i 1970, med amerikaneren Ruth ­Stouts bøker om «den arbeidsfrie ­hagen». Det sies at hun oppdaget metoden ved en tilfeldighet, da noe gammelt hageavfall som ikke hadde blitt fjernet året før, viste seg å inneholde jord som var mye finere enn den som var rundt.

Hun begynte å legge merke til hvordan planter i naturen som var dekket av løv, kom opp år etter år. Å selv dekke jord med biologisk materiale måtte være en veldig naturlige måte å dyrke på, tenkte hun, og begynte å eksperimentere. Snart opplevde hun store fordeler.

Men det er nok ikke helt ­korrekt at en jorddekket hage er arbeids­fri.

– Det minimerer behovet or luking, men i stedet må man jo ordne med dekkmaterialet, forklarer Bäckmo.

Samler i poser

Det kan nemlig være vanskelig å få eget hageavfall til å strekke til, slik at man må samle fra naboer og venner. Bäckmo bunkrer alt hun kommer over i plastposer fram til det skal brukes. Grønt og ferskt materiale inneholder mange næringsstoffer, mens det som er brunt og tørt mest tilfører jorda struktur.

– Jeg fordeler jorddekket etter de ulike grønnsakenes behov. Om nødvendig kompenserer jeg for næringsfattig materiale med vann fra bøtter jeg har fylt med ulike typer ugress og latt stå, forklarer hun.

Hun foretrekker å påføre nokså tykke lag med jorddekke – minst 10 centimeter. Det gir best effekt.

– Jeg ville heller valgt å la noen bed være uten dekke enn å fordele det for tynt utover, sier hun.

Ingenting går til spille i hennes hage. Ugress kan dekkes med mindre det har utviklet seg frø, men først sørger hun for å sette en stein oppå slik at røttene ­tørker ut.

Pløyer ny mark

Ytterligere teknikker gjør hage­arbeidet enda mer lettstelt: Dersom Sara ønsker å utvide arealene til matjord, plasserer hun kartong og avispapir direkte på gresset i hagen og påfører et tykt lag med jorddekke. Med det samme kan hun dyrke ­poteter, og etter to år har gressmatta blitt brutt helt ned og omgjort til super­fin jord.

Visst låter det som ren magi, men man kan altså la marken ta seg av de tyngste løftene i hagen.

FAKTA: Saras jorddekke-tips

• Sats på noen få utvalgte områder som du dekker godt, heller enn å spre jorddekke tynt utover.

• Anvend de ulike biologiske materialene som i en lasagne.

• Sørg for at bedene er konstant dekket. Etter hvert som planter vokser, skyv jorddekke tett rundt dem.

• Samle hageavfall fra venner og bekjente ved å tilby å hente posene de har fylt.

• De enkleste vekstene å ­begynne med er de store – som kål, poteter, squash, mais. De risikerer ikke å bli kvalt av jorddekke.

• Før vinteren kan du vanne jorddekket og tynge ned med netting for å hindre at det blåser bort.

6 fordeler og 1 ulempe med jorddekking

• Du slipper å grave.

• Det blir mindre ugress å luke.

• Du trenger ikke flytte rundt på kompost.

• Jordtemperaturen blir jevnere.

• Fuktigheten blir bedre bevart i jorda.

• Mark lager næring på stedet, slik at behovet for tilleggs­gjødsel er kraftig redusert

• Ulempen er mordersnegler. De trives i den fuktige massen. Men Bäckmo har et par tips for å redusere problemet. Legg på jorddekke i tynne lag ofte, heller enn alt på en gang, og vann om morgenen slik at de øverste lagene tørker innen kvelden.


Annonse

© 2018 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no