ANNONSE

HELSE & LIVSSTIL

Flere ungdommer ­prioriterer en trygg jobbframtid

Tekst og foto: Hanna Skotheim


Publisert: 08.03.2017

ELEVER PÅ HELSEFAG: De har valgt seg en populær yrkesutdanning med gode muligheter for jobb. 
Fra venstre Siham Zamour Ifar, Fredrik Aas Berntsen, Thia Jensine Helgesen og Elias Røstvang. 
FOTO: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

I flere år har søkertallene til helse- og oppvekstfag ved videregående skoler økt. Fafo-forsker mener det skyldes ønsket om en trygg jobb og en mer praktisk rettet utdanning.

I 2011 søkte 8578 seg til helse- og oppvekstfag, og i 2016 hadde antall søkere økt til 9958. Fortsetter trenden, vil helse- og oppvekstfag igjen få høyest søkertall etter studie­spesialiserende idet søknads­fristen går ut 1. mars.

På Holtet Videregående skole i Oslo har fire elever samlet seg rundt et bord. Alle går helse- og oppvekstfag, og noen har allerede valgt det de ønsker å spesialisere seg i; deriblant ambulansesjåfør. For nesten alle var det fremtidige arbeidsmuligheter som motiverte dem til å søke helse- og oppvekstfag.

– I 10. klasse følte jeg at jeg lærte mye jeg ikke ville ha bruk for i arbeidslivet. Mye av det vi har på helse- og oppvekst kommer jeg imidlertid til å få bruk for, sier Fredrik Aas Berntsen (16).

Han holdt egentlig på å søke seg til medier og kommunikasjon, men ombestemte seg da han fant ut hvor lite arbeidsplasser det er i den bransjen.

– I helsesektoren er det flere muligheter, og det er enklere å få seg jobb, sier Berntsen.

Mindre teoretisk

Elias Røstvang (17) er også opptatt av de framtidige arbeidsmulighetene, og han tror det er mye av årsaken til de høye søkertallene til linjen. Samtidig tror han flere motiveres til å gå helse- og oppvekstfag fordi det ikke er så teoretisk.

– Jeg hadde ikke de beste karakterene på ungdomsskolen, og jeg trivdes ikke på skolebenken. Jeg ville bare ut og gjøre noe praktisk, forteller Røstvang.

Helene Jeber Holt, avdelingsleder ved helse- og oppvekstfag på skolen, forteller at avdelingslederne som jobber med helse- og oppvekstfag i Oslo, samarbeider i form av en nettverksskole. I arbeidet som legges ned er omdømmebygging en viktig faktor. Dette håper hun gir resultater i form av gode søkertall.

– Det er viktig at helse- og oppvekstfag snakkes fram, med tanke på at man går inn i en fremtid med økt behov for arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren, sier Holt.

Usikkerhet

Fafo-forsker Anna Hagen Tønder har erfaring innen blant annet fag- og yrkesopplæring. Hun tror de høye søkertallene til helse- og oppvekst skyldes nettopp det elevene ved Holtet videregående skole rapporterer, at det er et trygt utdanningsvalg på områder der det vil være et stort behov for arbeidskraft i årene fremover.

– I intervjuundersøkelser er det også mange unge som sier de velger helse- og oppvekstfag fordi de ønsker seg en mer praktisk rettet utdanning, sier Tønder.

Usikkerhet omkring hva man ønsker å gjøre etter videre­gående, tror hun også er en årsak til de høye søkertallene.

– I flere undersøkelser ser vi at mange unge er usikre på hva de vil bli før de begynner på videre­gående. Helse- og oppvekstfag er på mange måter et enkelt valg da.

Liten grunn til endring

Det store behovet for folk med utdanning innen helse- og oppvekstfag skyldes, ifølge ­Tønder, demografiske endringer i befolkningen, samt utbygging av barnehagetilbud og skolefritids­ordning.

– Men hvor stort behovet reelt sett blir framover, kommer an på i hvilken grad arbeidsgiverne og myndighetene velger å satse på rekruttering av fagarbeidere, sier Tønder.

Hun ser liten grunn til at trenden med de høye søkertallene til helse- og oppvekstfagene skal snu. Nå legges det i tillegg opp til å utvikle flere utdanningsveier for dem som velger å fullføre en yrkesfaglig utdanning og ta fagbrev. Disse tiltakene kalles y-veier til høyere utdanning.

– Det innebærer at barne- og ungdomsarbeidere kan utdanne seg til barnehagelærere, og at helsefagarbeidere kan bli sykepleiere, uten å gå veien om påbygging og studiekompetanse, sier Fafo-forskeren.

Spådommen for årets søkertall til helse- og oppvekstfag er at de vil være stabile, med en mulig svak økning i prosentandelen av kullet, ifølge Are Turmo, kompetanse­direktør i NHO.

– Helse- og oppvekstfag går for å være et trygt valg i en stor sektor, i en noe usikker tid, sier Turmo.

Søkere til program­områder på VG1 i 2016

Disse programområdene hadde flest søkere i fjor:

• Studiespesialiserende: 27.276

• Helse- og oppvekstfag: 9958

• Elektrofag: 6560

• Teknikk og industriell ­produksjon: 5 638

• Idrettsfag: 5507

Kunst, design og arkitektur 
minst populært

Mens flere strømmer til helse- og oppvekstfag i de fleste fylkene, er det få som søker seg til kunst, design og arkitektur. 

Av alle fylkene i Norge var det Rogaland og Hordaland som hadde flest søkere til helse- og oppvekstfag i 2016. Finnmark og Sogn og ­Fjordane var fylkene med færrest søkere til samme linje. I vårt langstrakte land er det flere linjer enn helse- og oppvekstfag som er populære. I Rogaland og Hordaland har for eksempel bygg- og anlegg også vært populært. 

– Det blir spennende å se om bygg- og anleggsteknikk vokser videre, etter at søkertallene begynte å øke i fjor etter mange år med nedadgående søkertall, sier Are Turmo. 


Nedgang

Andre populære programområder i flere fylker er elektrofag, teknikk og industriell produksjon (TIP) og idrettsfag. Særlig i Møre og Romsdal og Nordland har disse linjene vært attraktive over flere år. Men mens søkertallene til helse- og oppvekstfag har økt siden 2011, har det vært en nedgang i antall søkere til elektrofag og teknikk og industriell produksjon (TIP). 

Det ser ikke Turmo på som overraskende, med tanke på de dårlige tidene i oljebransjen. 

– Det blir spennende å se om TIP holder seg på samme nivå, eller om utslaget av lavkonjunkturen i olje- og leverandørindustrien vil vise seg igjen, sier Turmo.

Han mener at minst 50 prosent av alle som skal begynne på videre­gående skole, bør søke seg til yrkesfagene.


Metningspunkt

Det programområdet færreste søkte seg til i 2016, var kunst, design og arkitektur. Dette er en tendens en kan se i alle fylkene, med unntak av Oslo. I hovedstaden var naturbruk den minst attraktive linjen i 2016.

Medier og kommunikasjon var det nest minst attraktive program­området i de aller fleste fylkene. Det var særlig lite søkere til medier og kommunikasjon i Finnmark, Troms og Sogn og Fjordane. 

– Medier og kommunikasjon har nok nådd et metningspunkt. Det var lenge en populær linje på videregående, men en gang måtte denne tendensen flate ut med tanke på det reelle arbeidsmarkedet for denne typer jobber, sier Turmo.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no