ANNONSE

VITENSKAP

Norsk rekord for liten bjørk

Tekst og foto: Bjørn Hugo Pettersen


Publisert: 08.03.2017

OPP OG FRAM: Trærne kryper stadig høyere oppover fjell­sidene i Lærdalen. Lærdalselvi ligger om lag 1000 meter lavere enn der dette bildet er tatt. FOTO: Inger Kristine Volden

Det er ikke så høyt, men til ­gjengjeld befinner det seg veldig høyt til fjells. Norges høyestliggende tre er funnet. Kan du tenke deg hvor mange meter over havet?

 

 

I tråd med Darwins teori ­produserer trærne et stort overskudd av frø som spres. Slik er det for alle levende vesener her på kloden. Kall det gjerne ­artenes spredningsdynamikk. For trærne i fjellet handler det blant annet om å finne le for vinden, næringsrik jord og tilgang til nok vann.

I Norge flytter tregrensa seg både høyere oppover fjellsidene og lenger nord i landet, blant ­annet fordi det blir varmere.

– Klimaendringene er utvilsomt en sentral del av forklaringen, sier Anders Bryn, førsteamanuensis ved Naturhistorisk museum, som er en del av Universitetet i Oslo.

 

Hvor høyt er et tre?

Sammen med stipendiat Peter Horváth og masterstudent Inger Kristine Volden har Anders Bryn trålet Norge på tvers for å registrere trær i høytliggende strøk. Det har heldigvis andre gjort før dem, blant andre Hanna Resvoll-Holmsen for rundt 100 år siden, Søren Ve for 70-80 år siden og Børre Aas for 50-60 år siden.

– Med deres registreringer har vi gode data å jevnføre med, og i de fleste områdene ser vi at både tregrensa og skoggrensa går stadig høyere opp, sier Bryn.

Ved hjelp av mange målepunkter i terrenget – i høyt­liggende soner der det er blitt målt før – kan trærnes ut­bredelse på fjell og vidder ­registreres og sammenlignes med tidligere målinger.

I sammenligningsøyemed må også definisjonen av et tre være entydig og sammenlignbar mellom ulike kartleggere. Bryn, Horváth og Volden har bare tatt med trær som er minst 2,5 meter høye. Trærne skal des­suten ikke være buskformede, og stammen må være så tykk at treet ikke er bøyelig om lag halvannen meter over bakken. Når vi snakker om tregrensa, er det nok at ett 2,5 meter høyt og stramt tre står alene. Skoggrensa går der den høyestliggende gruppen med minimum 15 trær har funnet seg til rette.

Når først ett tre har slått ­ordentlig rot og blitt stort nok høyere opp i fjellet, tar det som regel ikke så mange årene før andre trær spirer og gror i omgivelsene. Tregrensa ligger naturlig nok alltid høyest opp, men med årene følger skoggrensa etter – sakte, men sikkert, fastslår Anders Bryn.

 

Rekorden er slått

Treentusiast Bryn har gått mange sommerdager i norsk fjellnatur for å lete etter trærne i de områdene av Sør-Norge der landets tregrense og skoggrense er på sitt høyeste. Han har blant annet vært i Femundsmarka, Rondane, Dovre og Jotun­heimen.

I fjor sommer fikk han med seg Peter Horváth og Inger ­Kristine Volden til å finne høytliggende trær i Sjodalen (Oppland) og Lærdalen (Sogn og Fjordane). I de to dalførene er det bratte skråninger opp mot høye fjell på begge sider av dalene.

Og for begge dalførenes vedkommende ble tidligere målte rekorder smadret. Det var ­Horváth som fant Norges høyestliggende tre, nesten 1400 meter over havet. Det var en fjellbjørk, ikke uventet.

– Den ble funnet 1382 meter over havet i Sikkilsdalen. Aldri før har et tre blitt registrert høyere opp her til lands. Jeg fant også Norges høyest­liggende skoggrense i Sikkilsdalen, på 1334 meters høyde, forteller Horváth, som er stipendiat innen geofag ved UiO.

I samme område målte Hanna Resvoll-Holmsen grensene i ­årene 1913 til 1920. Da befant det høyestliggende treet seg 1198 meter over havet i årene, og skoggrensa lå på samme høyde. På 100 år har tregrensa i dette området økt med 184 meter, og skoggrensa med 136 meter.

 

Bra med trær, men ...

Også Inger Kristine Volden fant svært høytliggende trær der hun lette i Lærdalen. I omtrent samme landskap fant Søren Ve på slutten av 1930-tallet ut at det høyestliggende treet lå 1199 ­meter over havet, mens skoggrensa var 1191 moh.

– Det høyestliggende treet fant jeg på 1329 meters høyde. Høyestliggende skoggrense var 1268 meter over havet. Det er oppsiktsvekkende at tregrensa har økt med 130 meter og skoggrensa med 77 meter på cirka 80 år, sier Volden, som tar mastergrad ved institutt for biovitenskap ved Naturhistorisk museum og UiO.

På lokaliteter der det ikke ble beitet tidligere, er det først og fremst varmere sommer­temperaturer som gjør at trærne klarer seg høyere opp. Ellers er færre beitedyr, nedleggelse av seterdrift og mindre hogst og annen utmarksbruk kjente årsaker til gjengroing – også i høytliggende områder i Norge.

Fordi trær binder karbon (via CO2), skulle man tro at flere trær i høyden er bra for klimaet, men det er de ikke. Forklaringen er at de høytliggende trærne binder lite karbon, samt at ­skogens mørkere overflate reflekterer mye mindre solenergi enn en snødekket fjellvidde.

– Mer skog i fjellet for­sterker med andre ord drivhus­effekten. Det er ikke bare høyere ­temperaturer som påvirker ­vegetasjonen høyt til fjells i ­Norge, men mer vegetasjon i høyden påvirker også ­klimaet. Vi har regnet ut at i noen ­områder av Norge kan ­temperaturen øke med opptil 1 grad i deler av året hvis det blir mer kratt og skog der, fastslår Anders Bryn.

Fakta

• Tregrensa defineres som der det står ett ganske robust tre som er minst 2,5 meter høyt. Når det gjelder skoggrensa, må det være en gruppe med minimum 15 trær med maksimum 10 meters avstand mellom seg.


• Tregrensa og skoggrensa i Norge varierer fra landsdel til landsdel. Trærne klatrer høyest opp i de høyestliggende områdene, det vil si i og rundt Jotunheimen og andre høye fjellstrøk i Oppland. Tregrensa og skoggrensa går også svært høyt noen steder øst i Sogn og Fjordane og nord i Buskerud. I de fleste av disse områdene er skoggrensa som regel ikke høyere enn 1150 meter over havet, men noen steder kan trærne komme opp i 1300-1400 meters høyde.


• I andre høyfjellsområder i innlandet i Sør-Norge ligger skoggrensa på rundt 1000 meters høyde. Ut mot kysten på Vestlandet blir skoggrensa lavere, og går ned til 400 moh. i de ytre kyststrøkene.


• I noen få områder lengst nord i Finnmark er skoggrensa nede på havnivå, det vil si at det ikke er vekstgrunnlag for trær i det hele tatt. Men også i disse områdene ser man at det nå vokser opp flere trær, altså at tregrensa går nordover i landet.


• Tregrensa kryper høyere opp på grunn av klimaendringene, men også fordi det er andre dyr på beite og mindre utmarksbruk enn før. I forbindelse med seterdrift ble for øvrig trær og kratt hogget ned og brukt til brensel, for eksempel i forbindelse med ysting av ost.


• De høyestliggende trærne er som regel fjellbjørk (en underart av vanlig bjørk). Andre høytliggende trearter er rogn, gran og furu. Granskogen etablerer seg gjerne omkring 100 meter lavere enn bjørkeskogen, slik at vi i Norge stort sett har et tydelig bjørkebelte mellom det lysåpne fjellet og de mørke barskogene lenger ned.


• Noen steder har tre- og skoggrensa gått ned eller holdt seg stabil sammenlignet med tidligere målinger. Tilbakegang kan blant annet skyldes bjørkemålerangrep, økt beiting, snøskred, soppangrep, tørke, storm og snøbrekk (at trærne knekker i vintre med mye snø).


• Prosesser som driver grensene ned, skjer lokalt, mens temperaturstigningen de siste hundre årene er mer generell for alle lokalitetene. I lokaliteter som ikke utsettes for noen av faktorene som driver tregrensene/skoggrensene nedover, kan trærne spres kraftig oppover fjellsidene i løpet av 100 år. Landsgjennomsnittet viser likevel mye mindre stigning, fordi da inkluderes alle målepunktene som er utsatt for de nevnte faktorene for tilbakegang for tre- og skoggrensene.

Noen høyere?

Et cirka 2,5 meter høyt tre på 1382 meters høyde er en definitiv norgesrekord, funnet av Peter Horváth i fjor sommer i ­Sikkilsdalen. Men kan det finnes et minst like høyt tre enda høyere over havet ett eller annet sted i Norge?


Det spørsmålet har tre­registrererne Anders Bryn, Inger Kristine Volden og Peter Horváth stilt seg.


– Vi vil gjerne oppfordre fjellfolk til å være observante og gjøre målinger dersom de tror de kan ha kommet over et stort nok tre som befinner seg høyere opp i fjellet enn det vi har funnet. Vi har gjort grundig research og gode målinger i terreng der vi vet tregrensa og skoggrensa er høyest i landet, og vi tror ikke det finnes et tre som er høyere opp. Men skulle det eksistere et tre enda høyere over havet, vil vi gjerne vite om det og dra ut for å sjekke det selv, sier Bryn, Volden og Horváth.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no