ANNONSE

Kunstens verden

Sir Joshua Reynolds

Tekst: Rolf Schreiner


Publisert: 22.03.2017

Dr. Johnson – det berømte portrettet som viser hvordan Johnson konsentrerer seg intenst om ordene i en bok. Det viser også, mente Johnson, hans svake øyne.


Joshua Reynolds (født 16. juli 1723, død 23. februar 1792) var en av de mest betydningsfulle og innflytelsesrike engelske malere på 1700-tallet. Han spesialiserte seg i portrettmaleri og fremmet en «Grand Style», en storstilt stil i sine arbeider.

Reynolds var også en av grunnleggerne og første president av Det kongelige kunst­akademi, Royal Academy. Kong Georg III verdsatte maleren og hans prestasjoner nok til å adle ham i 1769 slik at han kunne kalle seg Sir Joshua.

På reisefot

Reynolds ble født i Plympton St. Maurice i Devon den 16. juli 1723 som sønn av en prest og skolerektor. Han leste tidlig klassisk litteratur, en interesse han beholdt hele livet, og mange av de mest betydelige forfatterne i samtiden ble hans nærmeste venner.

Fra ung alder ønsket han å bli billedkunstner, og i 1740 gikk han i lære hos den fasjonable portrettmaleren Thomas Hudson, som han ble hos inntil 1743 da han reiste tilbake til Devon. Her malte han en serie med malerier med temaer fra sjøfarten i Plymouth.

I 1744 dro Reynolds til London for å skaffe seg større erfaring, spesielt fra tidligere malere. Tiden fra 1749 til 1752 tilbrakte han i Italia, hovedsakelig i Roma, hvor han studerte de gamle mesterne. Her skaffet han seg en selvstendig stil bestående av dristige penselstrøk og bruk av impasto – en tykk overflatetekstur med maling – noe som kan ses i hans portrett av kaptein John Hamilton i 1746.

Stor produksjon

Fra 1753 og fremover levde og arbeidet Reynolds i London. Han tok et heldig og lønnsomt grep ved at han fra 1755 ansatte assistenter som hjalp ham å utføre tallrike oppdrag. Det er blitt sagt at han gjennom sitt lange liv produserte så mange som tre tusen malerier.

Berømte portretter

De første London-portrettene hadde kraftfull og naturlighet som kan studeres i eksempelvis hans portrett av Augustus Keppel (1753–1754) og som nå er i Det nasjonale maritime museum ved Greenwich i London. Oppstillingen er en hellenistisk etterligning fra 400-tallet som Reynolds hadde sett i Vatikanet, og hans studier fra Roma er åpenbart til stede i de fleste av hans første bilder. Hans kvinneportretter av eksempelvis Nelly O’Brien (1760–1762) er preget av mild sjarm og er forsiktig observert.

Etter 1760 ble Reynolds stil stadig mer klassisk og selvbevisst. Etter hvert som han ble preget av barokke motestrømninger fra Europa, spesielt 1700-tallets Bologna i Italia, foruten den arkeologiske interessen fra gresk-romerske antikviteter som samtiden var manisk opptatt av, ble hans stil mer antikk og mistet mye av den sympati og forståelse hans første verker var preget av.

Han samlet troppene

Reynolds ble en av de første medlemmene av Det kongelige samfunn for kunsten, Royal Society of Arts – ettersom det ikke eksisterte offentlige utstillinger av kunst av samtidskunstnere i London før 1760. Senteret bidro til å holde en rekke suksessfulle utstillinger som også tiltrakk seg kongelig gunst. Sammen med Thomas Gainsborough fikk Reynolds også opprettet Det engelske kunstakademi som utgikk som egen organisasjon fra Det kongelige samfunn for kunsten.

Overklassen bestemmer –

og betaler best

Sammen med sin rival, den fire år yngre Gainsborough, var Reynolds den dominerende engelske portrettmaleren i løpet av den siste halvdelen av 1700-tallet. Han mente oppriktig at historiemaleriet hadde høyere prestisje, men veien til suksess gikk via overklassen og sosieteten, og for dem var portrettet viktig. I kontrast til Gainsborough malte Reynolds i en mer idealisert stil.

Akademikeren

Reynolds var en dyktig akademiker, og hans forelesninger om kunst som han ga på akademiet i årene fra 1769, er fortsatt leseverdige og blir husket for deres følsomhet og persepsjon. I en av disse var han av den mening at «nyskapninger, strengt tatt, er ikke mer enn en ny kombinasjon av de bilder som tidligere er blitt samlet og lagret i hukommelsen».

«Hvem som helst kan male et bilde,» argumenterte Reynolds, «men det virkelige arbeidet skjer i hodet, ikke med hendene, og det gode bilde oppstår i kunstnerens forfinelse av ideer.» En bakgrunn for denne tanken var at kunstnere hadde måtte kjempe seg til en sosial posisjon tilsvarende vitenskapsmenn og forfattere ved å bekjempe de øvre sosiale lags forakt for alt arbeid gjort med hendene.

Ligger i St. Paul

I 1789 begynte Reynolds å miste synet på det venstre øyet, helsen forverret seg deretter – og den 23. februar 1792 døde han i sitt hus i Leicester Fields i London. Han ble gravlagt i St. Paul’s Cathedral.

Neste gang: Thomas Gainsborough

Rokokko er en stilretning i perioden ca. 1720 – 1780, den følger altså etter barokken. Ordet rokokko er avledet av det franske rocaille, som betyr skjell eller ujevn klippeformasjon. Hovedsakelig er rokokko en dekorasjonsstil som foretrekker lettheten – det lekne og det detaljerte – noe den understreker ved å lysne fargepaletten til lyse pastelltoner. Hovedmotiver i billedkunsten handlet om forelskelse, erotisk lek, begjær og lyst. Motivene tryllet frem situasjoner som passet i den rike adelens dagdrømmer. Galante fester i engelskinspirerte parker, ofte med klare erotiske overtoner. Blant-malerne er: Jean Antoine Watteau, Francois Boucher, Jean-Honoré Fragonard, Jean-Baptiste Siméon Chardin, Giovanni Battista Tiepolo, William ­Hogarth, Sir Joshua Reynolds, Thomas Gainsborough og Joseph Wright of Derby.

Klassisismen er betegnelsen på en stilretning innen kunst, arkitektur og litteratur i perioden ca. 1770 – 1830. Den baserer seg på antikken og fremfor alt greske forbilder. Maleriene preges av klare farger og en skarp linjeføring. Innen billed­kunsten gikk klassisistene bort fra barokkens og rokokkoens sterke virkemidler som det svulmende og billedrike og overlessede. Nå ble et enklere og mindre følelsesladet ­uttrykk dominerende. Sentrale malere i perioden er Nicolas Poussin, Antonio Canova, Jacques Louis David og Jean Auguste Dominique Ingres.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no