ANNONSE

Kunstens verden

Thomas Gainsborough

Tekst: Rolf Schreiner


Publisert: 05.04.2017

Den blå gutten, oljemaleri, ca. 1770, 178 x 122 cm. Huntington Art Collection, San Marino, California. 


Thomas Gainsborough (døpt 14. mai 1727 – død 2. august 1788) var en engelsk kunstmaler, særlig kjent som portrett- og landskapsmaler. Han og Joshua Reynolds (forrige Lokalavisen) blir regnet som de viktigste engelske kunstmalerne i det 18. århundret.

Gainsborough ble født i 1727 i Sudbury, Suffolk, England, som sønn av en lærer. Da han var fjorten imponerte han ­faren så mye med sine tegneferdigheter at han fikk lov til å reise til London for å ­studere kunst – og gå i lære til å bli gravør. Han ble assistent for den franske kobber­stikker Hubert Gravelot og sannsynligvis mottok han inntrykk av Francis ­Hayman.

De kommende årene var han en del av omgangskretsen til William Hogarth og andre kunstmalere ved St. Martin’s Lane Academy i London.

En gang i 1740-årene giftet Gains­borough seg med Margaret Burr, en ikke-ektefødt datter av Hertugen av Beaufort, han gav dem en medgift på £ 200 årlig.

Hos badebyens overklasse

I 1749 reiste Gainsborough fra London hjem til Sudbury. Han slet med å ­etablere seg som maler, så i 1759 flyttet han til den overklassepregede småbyen Bath. Der fikk han en stor kundekrets som portrettmaler for badebyens fasjonable ­besøkende.

Den engelske eksentrikeren Philip Thicknesse ble interessert i kunsten hans, og introduserte Gainsborough for folk av samfunnseliten i London og Bath. Som en av grunnleggerne av Royal Academy of Arts i London, deltok Gainsborough på sin første offentlige utstilling i 1768 med et ­portrett av Lady Isabella Molyneux. I denne ­perioden utviklet han en elegant portrett­stil inspirert av van Dyck, noe som for ­eksempel kommer til uttrykk i The Blue Boy (ca. 1770). Han malte gjerne legems­store bilder der han med forkjærlighet plasserte personene i naturomgivelser.

Ut i naturen

I 1774 flyttet Gainsborough tilbake til London, der han blant annet malte medlemmer av kongehuset. I portrett­kunsten ble hans teknikk stadig mer blendende – han valgte en følelsesmessig og uformell stil fremfor en kunstig og stiv presentasjon. Figurene ble flyttet ut av atelieret og plassert mot en landskapsbakgrunn – fremstillingen blir lett og luftig. Et typisk eksempel er portrettet av William Hallett og fru Elizabeth under deres Morning Walk fra 1785. Av slike portrett kan en også se hvor fascinert Gainsborough var av tekstiler og moteklær.

Gainsborough var inspirert av 1600-­tallets nederlandske landskaps­maleri, og selv om han livnærte seg som portrettmaler, trer landskapsmotiver gjerne frem også i portrettene, for eksempel i Mr. and Mrs. Andrews (ca. 1750) og i Painter’s Daughters Chasing a Butterfly (1758). Et kjent landskapsbilde er The Watering Place (1777).

Han var også virksom som tegner og grafiker.

Vær åpen for nye, 
personlige inntrykk

Gainsborough vendte seg i tidlig alder vekk fra en streng akademistil. I maleriene sine tok han til orde for idealisering, en måtte utføre den visuelle representasjon på en mer forfinet måte. Han mente at en større sensibilitet kunne oppnås ved at observatøren tok del i kunstverket. På den tiden var det vanlig at en så på et nytt bilde med sine fastlåste forkunnskaper og vurderte om bildet representerte det ideelle motivet. Gainsborough mente at en istedenfor må gå inn i bildet med en personlig empati. Dette er særlig tydelig i hans sentimentale fremstillinger av fattige mennesker foran en idyllisk landlig bakgrunn – som i hans berømte Husmannsjente med hund og krukke fra1785.

Gainsborough bodde i London til han døde i august 1788. Han er gravlagt i St. Anne’s Church i bydelen Kew i sør-vest London.

Neste gang: Joseph Wright of Derby


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no