ANNONSE

VITENSKAP

Kraft­positurene

Tekst og foto: Kjersti Blehr Lånkan



Publisert: 05.04.2017

HENDER I VÆRET: Å løfte hendene i været er noe mange automatisk gjør etter en seier. Men det kan også i seg selv påvirke følelsene dine positivt, tror amerikansk forsker. FOTO: Terje Pedersen / NTB scanpix


Et par minutters “power pose” før en situasjon du gruer deg til – kan det hjelpe?

En såkalt «power pose» er en positur der du holder kroppen på en måte som utstråler makt, ifølge den amerikanske professoren i sosialpsykologi Amy Cuddy. Det kan være å sette armene i siden, rette ryggen, holde hodet opp og brystkassen fram, ha bred beinstilling – eller beina i kryss på bordet med hendene avslappet bak hodet. «Mennesker og andre dyr uttrykker makt gjennom åpne, ekspansive holdninger, og de uttrykker avmakt gjennom lukkede, kontraktive holdninger», skriver Cuddy i boka «Kroppen styrer tanken» som nylig kom på norsk.

Boka bygger til dels på en artikkel Cuddy publiserte sammen med to kolleger i tidsskriftet Psychological Science i 2010. De hadde fått forsøkspersoner til å innta slike maktpositurer i to minutter, og fant en økning i testosteronnivået, mens stresshormonet kortisol minket. «Denne hormonprofilen assosieres med høy selvsikkerhet og lav uro, den ideelle kombinasjonen for å fremme tilstedeværelse i vanskelige øyeblikk», skriver Cuddy i boken. Et par minutters «power posing» før et jobbintervju eller en vanskelig samtale skal altså ha stor verdi. Cuddys TED-foredrag om temaet er et av de mest sette TED-foredragene noensinne, og forskningen – og Cuddy – fikk stor oppmerksomhet i mediene.

Kritikk

Men det siste året har hormoneffekten blitt nærmest avvist. En mye større sveitsisk studie, som forsøkte å replisere resultatene, kom fram til at det ikke var noen hormonell effekt. Og en av medforskerne, Dana Carney, nå professor ved Haas School of Business ved University of California, Berkely, har erklært at hun ikke lenger tror på «power pose»-effekten.

På forespørsel henviser Cuddy selv til sitt svar på kritikken fra september 2016. Der fremhever hun at det hun mener med «power-posing-effekt» simpelthen er at ved å innta ekspansive positurer, føler folk seg mektigere – og at denne effekten er blitt replisert i flere studier.

–Nå er det kommet noen flere studier som viser positive effekter av power posing, noen viser ingen effekter og noen har blandet resultat. Vitenskapen vil fortsette å utvikle seg, slik vitenskap gjør, skriver hun i epost.

God stemning

Live Landmark er lederutvikler og mentaltrener, og en av dem som ble fascinert av Cuddys eksperiment. Hun peker på at også annen forskning tilsier at kroppsholdninger gjør noe med folks opplevelse av seg selv. Landmark bruker kroppsholdninger aktivt i jobben.

– Folk som ikke har det bra med seg selv har gjerne en litt lut holdning og unngår kanskje blikk-kontakt når de kommer litt forsiktig inn i rommet, sier hun.

Hun demonstrerer gjerne effekten av kroppsspråket på hver enkelt ved å be folk sitte krumbøyd, med hodet mellom knærne, og si «jeg føler meg fantastisk», eller å reise seg opp og skyte brystkassen fram og strekke hendene i været og si «jeg føler meg elendig».

– Da erfarer de at kroppsspråket teller mer enn ordene de sier.

Eller de kan kjenne på forskjellen mellom en luntende lukket gange, og en rakrygget og spenstig gange.

– Det føles annerledes, konstaterer Landmark, som selv kan bruke power poses hvis hun føler seg usikker. Som like før et motivasjonsforedrag for næringslivet, inne på handikaptoalettet, der hun skifter til presentabelt antrekk. Da strekker hun armene i været og løfter brystkassa og kjenner at ...

– Wohoo, dette får du til! Da lager jeg god stemning for meg selv, sier hun.

Tror på effekt

På psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo konstaterer førsteamanuensis Thomas Schubert at mange ikke nå helt vet hva de skal tro.

– Det er ingen tvil om at studien var svak, og det er svært tvilsomt at hormoneffekten var reell, sier han.

Likevel tror han at kroppsholdning til en viss grad påvirker opplevelsen folk har av seg selv. Han har selv vært med på to større – foreløpig upubliserte – studier, der de repliserte Cuddys studie og fant en klar effekt på folks selvrapporterte opplevelse av makt. Med studiene håper han å bidra i diskusjonen knyttet til Cuddys forskning. Den store repliseringsstudien i Sveits fant for øvrig samme effekt.

– Vi har nok bevis på at folk i alle kulturer forsøker å manipulere omgivelsene for å føle seg som mektige i en situasjon, sier han, og trekker fram store biler og store kontorer som eksempler.

– Det er ikke bare statussymboler, det gir også en direkte tilbakemelding om hvem vi er i verden.

Men han vil ikke overdrive effekten av power posing.

– Selv om det vi gjør med kroppene våre, påvirker følelsene våre, er effekten liten. Man må i hvert fall holde på med det lenge, kanskje noen måneder, foreslår han.


Redaksjonssjef i Cappelen Damm, Ingebrigt Waage Hetland, svarer på om noe av kritikken burde ha kommet med i den norske oversettelsen av Cuddys bok:

– Oversettelsen av Amy Cuddys bok «Kroppen styrer tanken» er ikke en akademisk utgivelse, men rettet mot et allment publikum, og Amy Cuddy har mange tilhengere. De forsknings­resultatene som boken er bygd på, var de som forelå da boken utkom. Vi har utgitt den utgaven som per i dag foreligger. Dersom forfatteren ønsker å revidere boken, vil den norske utgaven også bli oppdatert.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no