ANNONSE

Du store verden

Nemrut Dag

Tekst: Rolf Schreiner

Foto: Colourbox


Publisert: 05.04.2017

Nemrut Dag er et 2134 meter 
høyt fjell i det sørøstlige Tyrkia. 
Fjellet er kjent for at ved ­toppen finnes det flere statuer fra ­antikken som ble oppført av kong Antiokhos I av Kommagene på 100-tallet f.Kr. rundt det som man antar er en kongelig grav.

Antiokhos I, en konge med persisk og gresk bakgrunn, styrte i området ­Kommagene fra år 69 til 34 f.Kr. På ­toppen av fjellet Nemrut Dag i ­Anatolia (nå del av Tyrkia) fikk han bygd et ­usedvanlig minnesmerke til ære for seg selv og for gudene.

Fjellet ligger 40 km nord for Kahta i nærheten av byen Adıyaman. Rundt halve året er fjelltoppen dekket av snø, noe som også har bidratt til statuenes 
og monumentets forfall.

En konge blant guder

På toppen av fjellet ligger det en kjempe­messig gravhaug – 49 meter høy og 152 meter i diameter – som er dannet av en mengde løse steiner. På øst- og vestsiden blir graven voktet av løver, ørner og 9 meter høye statuer av ulike greske, ­armenske og iranske guder, som ­Herakles, Zeus-Oromasdes, Tykhe og Apollon-Mithra – pluss Antiokhos selv. De sittende skikkelsene har mistet hodene som ligger strødd omkring. Statuene synes å ha ansiktstrekk i gresk stil, men persiske klær og hårfrisyrer.

Figurer i relieff på store steinheller som en gang formet en lang frise, viser forfedrene til kong Antiokhos, som foran seg har altere til brenning og røkelse.

Kongen var ikke i tvil om at han hørte til blant gudene, og i relieffer på den vestlige terrassen kan man se ham av­bildet når han tar Apollon, Zeus og ­Herakles i hånden. En annen steinplate viser en løve og planetene Jupiter, Merkur og Mars plassert i en astro­nomisk sammenstilling som inntraff 7. juli år 62 f.Kr. – antakelig da byggingen av anlegget begynte.

Bevisst ødelegging

Mønsteret i ødeleggelsen av hodene, merkbart særlig nesene, antyder at de ble bevisst ødelagt, antagelig grunnet overbevisning om ikonoklasme (ødeleggelse av religiøse bilder). Statuene er ikke blitt restaurert til deres opprinnelige posi­sjoner. Stedet har også steinplater med figurer i relieff på seg som man antar en gang utgjorde en store frise. Disse steinplatene viser forfedrene til Antiokhos som omfatter både grekere og persere.

Religiøse seremonier?

Den østlige delen er godt bevart og består av flere lag med fjell og en sti som følger fjellets sokkel, beviselig en gangveg med mur som knyttet de østlige og vestlige terrassene sammen. Mulig bruk av dette stedet er antatt å ha vært for religiøse seremonier.

Antikkens historie

Da det hellenistiske Selevkideriket ble beseiret av romerne i 189 f.Kr. i slaget ved Magnesia, begynte deres rike å falle fra hverandre, og nye konge­dømmer etablerte seg av lokale høvdinger. ­Kommagene var et av de lokale rikene som oppsto fra det tidligere Selevkide­riket, og utgjorde et kongedømme mellom Taurusfjellene og elven Eufrat. Innenfor dette området var det et mang­fold av kulturer, og dets hersker fra 62 til 38 f.Kr., Antiokhos I, gjennomførte et særskilt dynastisk-religiøst program som omfattet ikke bare greske og persiske guddommer, men også Antiokhos selv og hans familie.

Moderne historie

Stedet ble utgravd i 1881 av Karl Sester, en tysk ingeniør som egentlig bygde transportruter for det osmanske rike. Siden har tyrkiske, amerikanske og tyske arkeologer gjort mer faglig korrekte utgravninger, særlig ved Friedrich Karl Dörner og den amerikanske American Schools of Oriental Research, ledet av Theresa Goell i 1953.

Påfølgende utgravninger har ikke ­avslørt selve graven til Antiokhus. ­Statuene, som alle er blitt halshugd, er ikke blitt restaurert slik de en gang var.

I 1987 ble helligdommen satt på ­UNESCOs liste over verdens kulturarv. Og regionen ble erklært nasjonalpark i 1988.

Neste gang: Anne Frank-huset, Amsterdam


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no