ANNONSE

SAMFUNN

Påskekyllinger er ikke som ­andre kyllinger

Tekst: Alv Hågård Gustavsen


Publisert: 05.04.2017

KYLLINGLIV: – Om folk hadde visst hvordan kyllingkjøttet ­produseres, ville de ikke kjøpt det. Mens kyllingene lever, er de ute av syne, ute av sinn, sier Rasmus Hansson, biolog, forsker og politiker for Miljøpartiet De Grønne. Bildet er fra et produksjonsanlegg på Høylandet. (Foto: Annemor Larsen / VG / NTB scanpix)


I påsken ­dyrker vi den søte, gule kyllingen som et hyggelig ­symbol på nytt liv. Men hva slags liv har ­virkelige ­kyllinger før de blir middags­mat?

– Om folk hadde visst hvordan kyllingkjøttet produseres, ville de ikke kjøpt det. Kyllingers levekår holdes i det mørke. Mens de lever, er kyllingene ute av syne, ute av sinn, sier Rasmus Hansson, biolog og politiker for Miljøpartiet De Grønne.

Hansson er også daglig leder for CIENS Toppsenter, et forskningssenter tilknyttet Universitetet i Oslo, og har tidligere vært generalsekretær i WWF Norge.

Biologen mener at produsenter og slakterier i altfor liten grad tar hensyn til kyllinger som individer. Det underbygges blant annet av at mengden dyr ikke måles i enkeltdyr, men i kilo per kvadratmeter.

Pervers vekstmaskin

Det er etter Rasmus Hanssons mening ikke galt å spise fjærkre. Det er måten maten fremskaffes på, han reagerer på. Kyllinger har korte, trasige liv før de blir middagsmat, mener Hansson.

– Selve dyreholdet bryter med lov om dyrevelferd. Dyr skal ha egnede forhold som er naturlige for dem. Å ha 15.000 kyllinger i en mørk hall er ikke naturlig.

– Kyllingene er avlet fram til perverse vekstmaskiner som kun lever en måneds tid, ikke bare fordi de da slaktes, men fordi ­indre organer og skjelett ikke tåler vekten av kjøttet. Folk ville blitt sjokkert om dette gjaldt andre dyr, sier Hansson.

Kyllingene ikke bare vokser raskt, de slaktes også i stort tempo – opptil 10.000 kan tas unna på én time på et moderne kyllingslakteri med automatiserte slaktelinjer. Dette gir store utfordringer i arbeidet med å sikre dyrevelferden. I 2011 fant Mattilsynet regelbrudd ved fire av fem kyllingslakterier.

Flere regelbrudd

Samtidig som Mattilsynet sjekket de norske kyllingslakteriene, tok etaten en større gjennomgang av hele produksjonskjeden for slaktekylling. Resultatet var verken positivt eller uventet, forteller assisterende tilsynsdirektør Ole Fjetland.

– Vi hadde indikatorer på at regelverket ikke ble fulgt alle steder, og det viste seg å stemme. I en stor produksjon med høyt tempo og mange dyr kan det skje uhell, men ifølge regelverket skal skadde dyr blir plukket ut og slippe å lide unødvendig, sier Fjetland.

Dyrevelferdslovens formålsparagraf sier at dyr skal behandles godt, og ikke utsettes for fare for unødige påkjenninger og belastninger.

– Det er politikerne som bestemmer hva som er akseptable krav. Mattilsynet skal se til at reglene følges. Det er ofte stor avstand mellom hva kritikere mener er ok dyrevelferd, og hva reglene tillater, sier Ole Fjetland.

Nortura, som med merkevaren Prior er landets største kyllingprodusent, ønsker så ryddige forhold som mulig.

– Dyrevelferd er overordnet for oss. Vi ønsker å drive etisk og økonomisk bærekraftig innenfor lovverket som eksisterer. Mattilsynet kontrollerer hva vi gjør. Finner de avvik, så retter vi oss etter det, kommenterer Eli Strand, informasjonssjef i Nortura.

Pris er avgjørende

Nortura og andre kyllingprodusenter kan glede seg over at nordmenn fra 2002 til 2013 har økt sitt forbruk av kyllingkjøtt med 69 prosent. Den kraftige økningen skyldes ifølge Eli Strand at nordmenn har tatt til seg utenlandske matvaner, og at vi har et økt fokus på helsefordelene ved hvitt kjøtt.

– Pris er avgjørende for vanlige familier i hverdagen, sier Eli Strand, men poengterer at det finnes flere typer kylling på markedet, inkludert mer eksklusive varianter som er bedre enn den ordinære kyllingen.

– Dette er kylling som har vokst seg stor på lengre tid enn vanlig kylling, sier Strand.

Ikke slemme bønder

Mattilsynet har avdekket mange lovbrudd i både produksjon, transport og slakting av kylling, samt mangelfull opplæring av ansatte. Rasmus Hansson presiserer at problemet er selve systemet, og at løsningen ligger hos forbrukerne.

– Den norske kyllingbonden er ikke slem, men han sitter fast i et produksjonssystem som bør endres. Systemet kan være uforenlig med hvordan dyrene er skrudd sammen. Høner er smarte, aktive og sosiale dyr. Dette får de ikke leve ut.

Rasmus Hansson kaster ballen til forbrukerne:

– Vanlige forbrukere kan løse utfordringene. Kjøp økologisk kylling, ikke industrikylling, og krev informasjon om produksjonen! Det finnes kjempegod kylling som er skikkelig produsert. Om alle kjøpte dette isteden, ville det i løpet av bare få dager bli sendt et alvorlig signal til bransjen, sier Rasmus Hansson.

Filosofisk blikk på kylling

Filosof Einar Øverenget jobber for å gjøre filosofi tilgjengelig gjennom foredrag og bøker, og er blant annet Nitimens hus­filosof. Noe han gjerne snakker om, er forholdet ­mellom ­fortellinger og virkelighet – ­mellom hvordan vi sier ting er, og hvordan de faktisk er.

– I påsken dyrker vi den lille, søte, lodne, gule skapningen. Samtidig viser virkeligheten at matvareprodusentene ikke alltid respekterer kyllingene. Jeg synes det er interessant å belyse dette, fordi fortellingen om ­kyllingen på den ene siden, og ­realitetene på den andre siden, ikke henger sammen.

Kanskje bør vi være åpne for å revurdere etablerte opp­fatninger, sier Øverenget.

– Man kan bruke den stille uken i påsken til å reflektere over disse tingene man ellers tar for gitt. Det er det som er filosofi.


Kyllingforbruk

• Mer enn 60 millioner kyllinger ble slaktet i Norge i 2011.

• Totalomsetningen av kylling (fersk, fryst og grillet over disk) økte med ca. 8 prosent fra 2011 til 2012.

• Kyllingforbruket har økt med hele 69 prosent fra 2002 til 2012. I 2012 utgjorde markedet 2,9 milliarder kroner.

• 2012 var første året det ble produsert mer kylling enn storfe i Norge.

(Kilder: Nortura, Mattilsynet, norsklandbruk.no) 


Feil fett i kylling

Nordmenn spiser mer kylling på grunn av fokuset på proteinrik kost og ernæringsråd om at hvitt kjøtt er sunnere enn rødt kjøtt. Dette synet bør kanskje modereres.

Anna Haug, ernæringsfysiolog ved Universitetet for miljø– og bio­vitenskap (UMB), har forsket på fettsammensetninger i kyllingkjøtt. Hun mener at kyllingkjøtt lett kunne inneholdt mer sunt omega-3-fett i stedet for usunt omega-6.

– Kyllingkjøtt har forbedringspotensial. Hadde man byttet ut soyaoljen i kyllingfôret med raps eller linolje, ville vi fått et sunnere kyllingkjøtt. Man kan ikke smake forskjellen, men den er der.

Hver nordmann spiser gjennomsnittlig 18 kilo kyllingkjøtt i året. Med et slikt konsum bør man være bevisst hva man spiser. Forskning viser at for mye omega-6 i forhold til omega-3 sammenfaller med økt risiko for hjerte– og karsykdommer, kreft og betennelsestilstander som inngår i livsstilssykdommene.

– Forbrukerne bør være flinkere å kreve informasjon om produksjonen, også med tanke på hvilket fôr dyret har spist. Det burde være et krav fra myndighetene om mindre omega 6 i kyllingkjøtt, sier Haug.


Kyllingens liv

• Den vanligste kyllingen i Norge er typen Ross 308. Dette er en patentert og meget hurtigvoksende kyllingtype eid av det amerikanske selskapet Aviagen.

• Foreldredyr holdes for seg selv. ­Befruktede egg klekkes etter ca. tre uker i egne klekkerier. 

• Den nyfødte kyllingen vokser fra 40 gram til mellom 1,5 og 1,8 kilo i løpet av en måneds tid. Dette er slaktevekt.

• Reglene tilsier at hver kvadratmeter av en kyllinghall kan huse inntil 34 kilo levende vekt. En fullvoksen kylling på 1,8 kilo må dermed dele én kvadratmeter med 18 andre.

• Slakteklare kyllinger sendes til slakterier der automatiserte slaktelinjer kan unna opp til 10.000 dyr i timen.

• Kyllingproduksjon er en deltidsjobb for mange gårdbrukere. Det er også det husdyrholdet hvor det brukes ­færrest arbeids­timer per bruk, nærmere bestemt 0,36 årsverk eller 660 årlige arbeidstimer.

(Kilder: dyrsrettigheter.no, nilf.no)



Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no