ANNONSE

Du store verden

Anne Frank-huset

Tekst: Rolf Schreiner



Publisert: 19.04.2017

Foto: Massimo Catarinella (Wikimedia)


Anne Frank-huset eller ­Prinsengracht 263 er stedet i ­Amsterdam der jøden Anne Frank sammen med sin familie, en venne­familie og en eldre mann gjemte seg for jødeforfølgerne under den andre verdenskrig da Tyskland ­okkuperte Nederland.

Huset er i dag et av de mest ­populære museene i Amsterdam. Det er mange som ønsker å bli kjent med den tunge historien fra andre verdenskrig som utspiller seg i Anne Franks dagbok, ­skrevet fra 12. juni 1942 til 1. august 1944.

Annelies Marie «Anne» Frank (født 12. juni 1929 i Frankfurt am Main, død av ­tyfus i februar/mars 1945 i Bergen-Belsen) var en tysk jente av jødisk familie. Familien Frank – dvs. far Otto, mor ­Edith og søstrene Margot og Anne – levde et godt liv i Tyskland før Hitler kom til makten 1933. Med uro og frykt flyktet de fra Tyskland til Nederland.

Otto Frank kom til Amsterdam først, der han jobbet i selskapet Opekta som laget syltestivelse. I februar 1934 kom ­Edith og jentene etter, og Anne og ­Margot begynte på skole. Margot var ­spesielt flink med tall, mens Anne var flink til å lese og skrive. Søstrene oppførte seg veldig forskjellig i sosiale sammen­henger. Margot var rolig, mens Anne var høylytt, energisk og veldig engasjert.

De levde i ro og mak inntil tyskerne invaderte Nederland i 1940.

Innkalling til tvangsarbeid

I juli 1942 mottok Margot Frank en innkalling fra Zentralstelle für jüdische Auswanderung (Sentralkontor for jødisk emigrasjon) til tvangsarbeid i Tyskland. Familien hadde allerede planlagt å gå i dekning, men på grunn av brevet ble planen fremskutt med ti dager i forhold til den opprinnelige planen. Familien gikk i dekning 6. juli – de gjemte seg i et hemmelig bakrom i huset som var en del av Otto Franks kontorbygning. En bokhylle ble satt opp for å skjule inn­gangen til trappen opp til bakrommet.

Etter hvert åtte personer

På loftet i denne bakdelen av kontorbygningen levde familen Frank sammen med noen venner – familien van Pels som besto av far Hermann, mor Auguste og sønnen Peter. Etter hvert kom også den eldre tannlegen Fritz Pfeffer for å gjemme seg med dem, og Anne måtte dele soverom med ham.

Van Pels-familien kalles for van Daan av Anne i dagboken hennes, og Pfeffer blir omtalt som Albert Dussel.

Hjelp med mat og drikke fikk de fra Ottos kolleger.

Før de gjemte seg

På sin 13-årsdag i 1942 fikk Anne en liten notisbok som hun og faren hadde vært og kikket på et par dager tidligere, og selv om det egentlig var en autografbok, hadde Anne bestemt seg for å bruke den som en dagbok.

Det tok ikke lang tid før hun satte i gang med å skrive. Hun skrev om seg selv, om familien sin og om hverdagen hjemme og på skolen. Åpningsordene fra 12. juni 1942 var var:

Kjære Kitty. Jeg håper at jeg kan betro deg alt, slik jeg aldri har kunnet betro meg til noen før. Og jeg håper du vil bli en god støtte for meg. Anne Frank.

Den harde virkeligheten

Anne skrev om karakterene hun fikk på skolen, venner, gutter hun flørtet med og steder rundt omkring i nabolaget hun ofte besøkte. Hun skrev også om da hun var oppe på dette loftet i de to årene, og om hva hun gjorde der for hver dag som gikk.

Men Anne Frank skrev ikke bare som en hvilken som helst skolejente og om hverdagen på loftet. Allerede tidlig i dagboken skildrer hun samfunns­endringer som okkupasjonsmakten inn­førte. Andre steder i dagboken skriver hun mer detaljert om hvordan lover og regler ble håndhevet. Hun skriver også om at jøder må bære den gule davidsstjernen på ytter­tøyet når de er i offentligheten.

Angitt til SS

Mellom klokken 10 og 10:30 den 4. august 1944 ble de åtte på loftet og to av hjelperne deres, Victor Kugler og Johannes Kleiman, arrestert av SS-­Oberscharfuhrer Karl Josef Silberbauer og tre nederlandske hjelpere fra det grønne politiet. Hvem som hadde angitt dem, har man ikke klart å finne ut av til tross for mange etterforskninger.

Edith Frank døde i konsentrasjonsleiren Auschwitz 6. januar 1945 av sult og ­utmattelse. I Bergen-Belsen brøt det ut en tyfusepidemi vinteren 1944/45, og her døde søstrene Margot og Anne Frank omkring én måned før denne leiren ble frigjort av britiske tropper 
12. april 1945.

Boken lå på loftet

Den eneste som overlevde krigen av de åtte på loftet, var Annes far, Otto. Da han vendte tilbake til Prinsengracht 263, fant han datterens dagbok.

Anne hadde alltid drømt om å bli ­forfatter, og derfor publiserte Otto ­boken, og det skulle vise seg at Anne Franks dagbok var et unikt verk.

Boken er etter hvert oversatt til 55 språk og er nok verdens mest leste ­dagbok. Den er blitt satt opp som film, teater og til og med opera.

Et viktig dokument

Etter krigens slutt, sto huset i ­Prinsengracht tomt, og det holdt på å bli revet. Den publiserte Anne Franks dagbok rettet imidlertid mye oppmerksomhet mot stedet, noe som førte til at huset ble reddet og pusset opp igjen. Museet åpnet for publikum i 1960.

Her får du sett bilder, gjenstander, dokumenter, utdrag fra det Anne skrev, i tillegg til den opprinnelige dagboken. Selv så mange år etter kan man fortsatt kjenne på den atmosfæren de levde i gjennom rommene i huset og en moderne utstilling som vises i utstillings­hallen.

Neste gang: Spansketrappen i Roma


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no