ANNONSE

Kunstens verden

Joseph Wright of Derby

Tekst: Rolf Schreiner


Publisert: 19.04.2017

Et eksperiment med en fugl i en luftpumpe, 1768. National Gallery, London


Joseph Wright (født 3. september 1734, død 29. august 1797), kalt for ”Wright av Derby”, var en engelsk maler av landskap og portretter. Han er blitt fremmet som ”den første profesjonelle maler som uttrykte ånden i den industrielle revolusjon”.

Wright er kjent for sin bruk av malerteknikken chiaroscuro (”kjellerlys”) som uttrykte seg i kontrasten mellom lys og mørke, og for hans malerier med objekter opplyst fra skjæret av stearinlys. Hans malerier med tema fra hvor vitenskapen ble født, ofte basert på møter i Lunar Society (”Månesamfunnet”), en gruppe av meget innflytelsesrike vitenskapsmenn og industriledere som levde i området Midlands i England, er en betydelig dokumentasjon av den strid som vitenskapen hadde mot religiøse verdier i den perioden som er kjent som Opplysningstiden.

Derby, London og Liverpool

Joseph Wright ble født i Irongate i Derby. Han ble utdannet ved Derbys gymnas og lærte seg selv å tegne ved å kopiere trykk. Dedikert til å bli en maler dro han til London i 1751 og studerte i to år under den respekterte portrettmaleren Thomas Hudson, en mester i stilen til Joshua Reynolds.

Etter å ha malt portretter i Derby en tid arbeidet Wright igjen som assistent for Hudson i femten måneder. I 1753 reiste han tilbake og bosatte seg i Derby og varierte sitt arbeid med portretter med å uttrykke sine figurer med sterk chiaroscuro under kunstig lys, noe hans navn er hovedsakelig assosiert med. I tillegg gjorde han flere landskapsmalerier.

I 1756 arbeidet Wright på nytt i femten måneder hos Hudson og knyttet da et livslangt vennskap med hans medelev John Hamilton Mortimer. Wright hadde også en produktiv periode i Liverpool fra 1768 til 1771 hvor han malte portretter. Disse omfattet bilder av en rekke prominente borgere og deres familier.

Italia, Bath og Derby

Wright giftet seg med Ann Swift, datteren til en eier av blygruver, og ved slutten av 1773 reiste de til Italia hvor de ble frem til 1775. Ekteparet fikk seks barn, hvorav tre døde som spedbarn. På besøk i Napoli ble Wright vitne til et utbrudd i vulkanen Vesuv, noe som ble emne for mange av hans påfølgende malerier.

Tilbake fra Italia etablerte han seg som portrettmaler i Bath, men fikk liten oppslutning og vendte derfor tilbake til hjembyen Derby hvor han forble resten av livet. Han ble i økende grad astmatisk og nervøs, og for disse plagene ble han behandlet av sin venn doktor Erasmus Darwin, bestefar til Charles Darwin. Ann Wright døde i 1790, og den 28. august 1797 døde han selv i sitt nye hjem i No. 28 Queen Street, Derby, hvor han hadde tilbrakt sine siste måneder sammen med sine to døtre.

Grottebildene

Wrigth var en hyppig bidragsyter til utstillingene til Society of Artists, kunstnersamfunnet, og til utstillingene til Royal Academy, hvor han ble innvalgt som assosiert i 1781 og som fullt medlem i 1784. Han kom dog til å avslå denne æren på grunnlag av at han ikke var blitt mottatt riktig, og dette vanskeliggjorde hans offisielle forbindelse med institusjonen, skjønt han fortsatte å bidra til utstillingene fra 1783 frem til 1794.

Cave at evening (Grotte om kvelden) er malt med den typisk dramatiske chiaroscuro som Joseph Wright er kjent for. Maleriet ble utstilt i løpet av 1774, mens han fortsatt oppholdt seg i Italia. Merk likhetene til et maleri i Museum of Fine Arts i Boston, Grotto by the Seaside in the Kingdom of Naples with Banditti, Sunset (Grotte ved sjøsiden i kongedømmet ­Napoli med Banditti, solnedgang, 1778).

Stadig på utlån

An Experiment on a Bird in the Air Pump (1768), viser mennesker samlet rundt et tidlig eksperiment for luftens vesen og dens evne til å understøtte livsformer.

Mange av Wrights malerier og tegninger er eid av Derbys byråd, og er utstilt i Derby Museum and Art Gallery, og derfra blir de tidvis utlånt til andre kunst­gallerier og museer.

Neste gang: Nicolas Poussin

Rokokko er en stilretning i perioden ca. 1720 – 1780, den følger altså etter barokken. Ordet rokokko er avledet av det franske rocaille, som betyr skjell eller ujevn klippeformasjon. Hovedsakelig er rokokko en dekorasjonsstil som foretrekker lettheten – det lekne og det detaljerte – noe den understreker ved å lysne fargepaletten til lyse pastelltoner. Hovedmotiver i billedkunsten handlet om forelskelse, erotisk lek, begjær og lyst. Motivene tryllet frem situasjoner som passet i den rike adelens dagdrømmer. Galante fester i engelskinspirerte parker, ofte med klare erotiske overtoner. Blant-malerne er: Jean Antoine Watteau, Francois Boucher, Jean-Honoré Fragonard, Jean-Baptiste Siméon Chardin, Giovanni Battista Tiepolo, William ­Hogarth, Sir Joshua Reynolds, Thomas Gainsborough og Joseph Wright of Derby.

Klassisismen er betegnelsen på en stilretning innen kunst, arkitektur og litteratur i perioden ca. 1770 – 1830. Den baserer seg på antikken og fremfor alt greske forbilder. Maleriene preges av klare farger og en skarp linjeføring. Innen billed­kunsten gikk klassisistene bort fra barokkens og rokokkoens sterke virkemidler som det svulmende og billedrike og overlessede. Nå ble et enklere og mindre følelsesladet ­uttrykk dominerende. Sentrale malere i perioden er Nicolas Poussin, Antonio Canova, Jacques Louis David og Jean Auguste Dominique Ingres.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no