ANNONSE

HUS & HAGE

En ramme rundt hagegleden

Tekst og foto: Kjersti Busterud



Publisert: 19.04.2017

UTPLANTING: – Asiatiske salater som mizuna og pak choi er blant de første som kan plantes ut når jorda har tint og vårsola har begynt å varme, forteller Helene Gallis. (Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix)


Å dyrke i palle­karmer er blitt ­populært – både av praktiske og estetiske årsaker.

– Pallekarmer gir et uttrykk som er litt i tiden, med en røff gjenbruksstil. Pallekarmene har nærmest blitt symbolet på den urbane dyrkingsbølgen vi har sett de siste årene, sier Helene Gallis. Hun har skrevet boka «Dyrk Byen! Håndbok for urbane bønder», og er daglig leder i Nabolagshager.no, et firma som blant annet arrangerer kurs i dyrking.

Fordelene ved å velge pallekarm er imidlertid først og fremst praktiske, og det gjelder slett ikke bare for urbane områder.

– Pallekarm er den aller enkleste måten å etablere en kjøkkenhage på. I utgangspunktet er det bare å fylle rammen med jord, så er du i gang, sier Gallis.

Når kjøkkenhagen holdes innenfor pallekarmens fire vegger, blir det langt mindre ugress å luke. En annen fordel er at arbeidshøyden er mer komfortabel enn om du må stå krumbøyd over et lavt bed. I tillegg kommer den mest innlysende fordelen: Den gir deg mulighet til å dyrke, selv om du bare har grus eller asfalt å utfolde deg på.

Balkongen er også en ­mulig plassering, med ett viktig ­forbehold.

– En pallekarm full av jord og vann blir svært tung. Så du må forsikre deg om at balkongen tåler vekten, advarer Gallis.

Tidlig vekstsesong

Gallis har stått bak mange urbane dyrkingsprosjekter i Oslo, og understreker at for bybonden kan pallekarmen være en nødvendighet, selv med en jordflekk tilgjengelig.

– Bor du sentralt i en by, kan grunnen være forurenset. For at ikke røttene skal vokse ned i grunnen, bør du derfor ha et sperrelag mellom bakken og pallekarmen. Sperrelaget må slippe vannet ut, så bruk for eksempel en fiberduk, sier hun. Skal kassen stå på asfalt, bør du uansett stifte en fiberduk på innsiden, slik at ikke jorda renner som brune striper utover asfalten.

Pallekarmsesongen starter vanligvis i april-mai, avhengig av hvor du bor og hvor ivrig du er etter å komme i gang.

– I opphøyde bed blir jorda tidligere varm enn i bakken, derfor kan man mange steder plante ut allerede i april, sier Gallis. For en enda tidligere start på sesongen kan du bygge pallekarmen om til en drivbenk.

– Legger du en vindusrute eller et annet glass på toppen, slipper du lyset inn, men beskytter mot frost. Det fremskynder såsesongen 2–4 uker. Men husk å lage en mekanisme for å sette vindusruta på gløtt, aprilsola kan bli så sterk at plantene nærmest blir stekt, forteller hun.

Kjøp karmer

Har du bestemt deg for å bli pallekarmbonde, er første punkt på handlelisten å skaffe selve pallekarmene.

– Hos pallekarmdistributører kan du få pallekarmer for 60–90 kroner stykket, avhengig av hvor mye de er brukt. Prisen på hagesentrene er gjerne flere ganger høyere, tipser Gallis.

Du kan også bygge tilsvarende kasse selv, bare pass på at du ikke bruker impregnert trevirke, det kan avgi giftige stoffer til jorda.

Standardstørrelsen på en pallekarm er 1,20 x 0,80 cm, men de fås også i 80 x 60 cm.

– Det vanligste er å ha to pallekarmer oppå hverandre. Nøyer du deg med én høyde, er det bare noen få sorter som kan dyrkes, blant annet salat og jordbær, sier hun.

Et sperrelag er som nevnt nødvendig dersom kassen står på grunn som kan være forurenset. Men det kan også være en praktisk forsikring mot at ugress sprenger seg vei helt fra grunnen og opp i din nydyrkede pallekarm.

Husk god jord

For å få gode resultater er det viktig med god jord. En pallekarm krever mer enn du klarer å bære hjem fra nærmeste dagligvarebutikk.

– En pallekarm i dobbel høyde trenger rundt 400 liter jord, tilsvarende 6–7 sekker. I tillegg bør du ha i en sekk med kompost, anbefaler Gallis.

Har du en pallekarm stående fra i fjor, har gjerne jorda sunket såpass sammen at det er nødvendig med påfyll. En ny sekk med kompost bør også tilføres hvert år.

– En vanlig feil mange gjør, er at de bare planter på nytt i samme jord som ble brukt året før. Men i en pallekarm må mange planter dele på en begrenset mengde jord. Derfor er det viktig å fylle på med både mer jord og næring i form av kompost, sier hun.

Tørst kasse

Plasseringen av pallekarmene er opp til deg, men Gallis minner om at antall soltimer vil styre hva du kan dyrke.

– I tillegg vil jeg anbefale å tenke på tilgangen til vann. Jorda i en pallekarm tørker fortere ut enn i et bed, så det kan bli mye vannbæring, sier hun.

Når plantene er rundt 20 cm høye, må du begynne å gjødsle.

– Det aller enkleste er å bruke flytende økologisk gjødsel. Sleng gjerne noen meitemark oppi kassen, de bidrar også til jordforbedring. I tillegg vil et tynt lag med halm eller gressklipp mellom plantene gjødsle og holde på fuktigheten, sier hun.

Om høsten bør man la planterestene ligge, de gir nyttige mikroorganismer til jorda. Planter som skal overvintre, for eksempel jordbær, bør dekkes med granbar eller lignende.

Og selv om årets pallekarmavling blir en suksess, bør du ikke nødvendigvis gå for samme oppskrift neste år.

– Vekstskifte, altså å dyrke forskjellig ting hvert år, er viktig. Det beskytter mot plantesykdommer og skadedyr, og utnytter næringsstoffene i jorda bedre, forklarer Gallis.

Hva bør du plante?

– Du kan nesten dyrke hva som helst i en pallekarm, sier planteviter og hagerådgiver Anne Kari Skjørdal.

– Begrensningen går på hvor mye jord du har tilgjengelig. Det holder stort sett alltid med to pallekarmer i høyden, i hvert fall så lenge røttene kan vokse videre ned i bakken. Skal du dyrke poteter på et asfaltert område, kan det nok være lurt å ha tre i høyden, sier hun.

Hva du velger å dyrke, har imidlertid mye å si for mestringsfølelsen.

– Hvis du er nybegynner, bør du satse på noe som er lett å få til. Prøv for eksempel poteter, ­reddik, salat, rødbete, knutekål eller sukkererter. I tillegg kan du pynte med blomster som ringblomster og blomstererter, de kan også spises, tipser hun.

Hva er en ­pallekarm?

Pallekarmer er i utgangs­punktet laget for å plasseres oppå europaller slik at pallene blir transportkasser. De består av fire planker satt sammen med ­solide hengsler. Hengslene er ­laget slik at pallekarmene lett kan stables i høyden. Palle­karmene kan også slås sammen når de ikke er i bruk. Bruker du dem som plantekasser, må de vanligvis byttes ut etter 3–5 år, fordi treverket råtner.

(Kilde: Boka «Dyrk Byen» 
av Helene Gallis)


Annonse

© 2018 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no