ANNONSE

HUS & HAGE


Matplanter som ikke skuffer


Tekst: Kjersti Blehr Lånkan



Publisert: 16.05.2017

FORKULTIVERING: De plantene du lettest lykkes med, er de du sår rett i jorden. 
Mange har likevel godt av noen uker inne først. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix


Du blir mer fornøyd med kjøkken­hagen din hvis du velger robuste, produktive ­vekster – som faktisk ­lever opp til våryre ­forventninger.


– De sikreste grønnsakene er de vi kan dyrke ute fra starten av, sier Marianne Utengen, gartner i Det norske hageselskap.


Utengen har merket på seg selv at interessen for spiselige planter mer og mer har overtatt for interessen for å dyrke blomster. Hun har et såkalt vekstrom i kjelleren fullt av spirende tomater, agurk, persille, koriander, basilikum, aubergine, stangselleri og chili, blant annet. Flere pallekarmer i hagen skal fylles med selvdyrket mat.


– Nybegynnere kan gjerne starte med å så ute, heller for lite enn for mye, slik at man blir ivrig på å så mer neste sesong, sier hun.


Rødbeter (superenkelt), gulrøtter (bare pass på stor nok avstand mellom de små frøene), løk, poteter og jordskokk er noen sikre planter.


Jordskokk er både svært villig og eksklusiv, den gir flerårige knoller og høstes som poteten. Den gir dessuten fine, gule blomster som du kan nyte synet av før du høster. Jordskokken er i slekt med solsikken, og blomstene ser ut som små solsikker på høye, tynne stengler.


– Jordskokken er så villig at du skal være sikker på at du vil ha den. Har du først satt jordskokk-knoller, blir de i hagen, sier Utengen.


Hun råder deg også til å finne en jordskokk-sort som er minst mulig knudrete, for å spare deg selv for mange timer når du skal skrelle.


Jordskokken skal høstes sent om høsten, men kan også overvintre i jorden og høstes tidlig om våren.


Noen uker inne


– Noen planter er veldig greie å dyrke ute, men kan likevel nyte godt av noen uker innendørs først, sier Utengen.


Grønnkål, squash, gresskar, sukkererter og bønner er i denne kategorien.


Grønnkål vokser, som andre kålplanter, fort, og kan bli svært stor. Dermed trenger du også færre planter for å dekke ­behovet. Grønnkålen tåler litt frost, og kan høstes til langt utover vinteren.


– Knutekål er det også lite trøbbel med, tipser gartneren.


For å utnytte plassen i små blomsterbed kan du med fordel plante noe mellom grønnkålplantene, for eksempel reddik, som blir innhøstingsklar på kort tid. Reddik kan høstes allerede etter noen uker, og du bør ikke vente for lenge, da blir de trevlete og skarpe i smaken.


– Alle kålvekster, og gulrøtter, bør dyrkes under fiberduk eller insektsduk for å hindre skader fra flygende insekter. Vann renner gjennom duken, og selv om den hindrer noe sol, vokser plantene godt under den, sier Utengen.


Poteter og jordbær


Både squash, gresskar og agurk tilhører gresskarfamilien, med store frø som spirer og vokser fort. De kan sås i månedsskiftet april-mai i blomsterpotter med en diameter på ni centimeter jord. Sett ned to frø per potte, og fjern (eller plant om) den svakeste av spirene, anbefaler André Strömqvist, forfatter av «Hageboka», som ble kåret til beste svenske hagebok i 2012, og som nå foreligger på norsk. Fruktene bør høstes små, da er de best.


Også poteter vokser villig vekk.


– Kjøp rene, såkalte stats­kontrollerte settepoteter fra hagesenter, da sikrer du deg mot en del sykdom, råder Utengen.


Forgro gjerne potetene i vinduskarmen, for eksempel i eggkartonger. Husk å hyppe potetene (skyve jord opp rundt stengelen) når bladverket har blitt omtrent 15 cm høyt.


Setteløk bør også kjøpes fra hagesenter for å hindre at sykdom følger med løken. Løk kan imidlertid fint plantes rett ut i jorden.


Gressløk er, sammen med persille, noe av det enkleste du kan dyrke.


– Har du jord, kan du dyrke urter. Det letteste er å starte med ferdige planter, å så selv tar lang tid, sier Utengen.


Hun fortsetter på lett-listen: Jordbær.


– Men jeg ville ikke sådd jordbærplantene selv, det tar lang tid. Store planter kan gi bær allerede i år, sier hun.


Salat


Det finnes et stort utvalg salater du lett kan dyrke fram.


– All salat som heter noe med «plukk», er kjempegøy. Da tar man bare blader som er store nok, så får salaten fortsette å vokse, sier Utengen.


Rucola, som egentlig er en kålplante, kan sås gjennom hele sommeren og plukkes fort­løpende.


Strömqvist anbefaler en sort som heter «Royal Oakleaf», en plukksalat som er dyrket siden i hvert fall slutten av 1600-tallet. «Bladene ligner litt på forvokste løvetannblader og er så stinne av plantesaft at det knaker når man brekker dem av», skriver han. En fordel med denne typen er dessuten at sneglene er mindre begeistret for den enn for mer moderne sorter med tynnere og mildere blader.


Salat skal vokse jevnt for å få god smak, og blir besk hvis jorden er tørr. Sørg derfor for å vanne regelmessig.


Selv om Utengen har fått ­smaken på en spiselig hage, er ikke alt like interessant.


– Jeg holder meg unna hode­salat. Det tar lang tid, og når den har vokst ferdig, er jo moroa over, sier hun.


Folket vil dyrke

Direktør i Det norske hageselskap, Tove Berg, merker at folk ønsker å vite mer om matdyrking.

– Vi får veldig mange henvendelser som går på konkret kunnskap. Det er et kompetansegap som må tettes. Når mødrene gikk ut i arbeidslivet, forsvant mye kunnskap. Så unge i dag går ikke til mor eller bestemor og spør hvordan gjør jeg dette, for mor og bestemor vet ikke, sier hun.

Helene Gallis, prosjektansvarlig og innehaver for Nabolagshager, ­merker stor interesse for kursene de holder knyttet til matdyrking.

¬– Nybegynnerkursene i dyrking er svært populære. Nærmere tusen oslofolk har gått på dette kurset i løpet av de siste to-tre årene, og det kommer også forespørsler fra andre steder i landet, forteller hun.

Etter hvert har de bygget på med kurs i kompostering, innendørs ­dyrking, tomatdyrking og jordkunnskap, blant annet.

Gallis merker dessuten økt interesse fra borettslag som vil etablere dyrkeprosjekter på fellesarealene. Og hun tror at mat i stadig større grad anerkjennes som en viktig strategi innen både matproduksjon, ­integrering og folkehelse.

– Eksempler på dette er hvordan Trondheim kommune har satt av ­midler i budsjettene sine til tilrettelegging for urbant landbruk, Fylkes­mannen i Telemark har utviklet en egen strategi for urbant og bynært landbruk, og flere bydeler har etablert «grønne midler»; en tilskudds­ordning for lokale grønne prosjekter som har finansiert etablering av prosjekter som for eksempel offentlige dyrkeprosjekter og frøbytte­arrangementer, sier hun.


Spiselige ­planter alle 
får til

Gartner Marianne Utengens anbefalinger:

• Jordskokk (les mer på ­jordskokk.no)

• Løk

• Poteter

• Plukksalat

• Jordbær

• Grønnkål og knutekål

• Squash og gresskar

• Sukkererter og bønner

• Gulrøtter

• Rødbeter


André Strömqvist, forfatter av «Hageboka», har disse ­anbefalingene:

• Mangold (også kalt bladbete)

• Salat

• Rucola

• Reddik

• Rødbete

• Potet

• Løk

• Squash

• Gresskar

• Tomat (Ifølge Utengen er ­tomat egentlig for viderekomne, men hvis du kjøper halvfabrikatene, og har en lun krok og stor nok potte (minst ti liter jord), kan du likevel få en fin avling. Jorden må være næringsrik, gjødsle gjerne med hønsegjødsel i pelletsform rundt hver plante noen ganger i sesongen. Trenger 10+ grader ute. Fjern sideskudd, og plant om, noen cm dypere. Såkalte busk­tomater trenger du ikke fjerne sideskudd på.)


Annonse

© 2017 - Lokalavisen -- Design/layout: Erik DePasquale / dittbudskap.no