ANNONSE

Min mening

Min mening 
av Svein Kåre Edland, tidligere redaktør i Lokalavisen


Finnes det håp for verden?

Svulstig overskrift, men vi lever i en tid hvor det av og til er umulig å ikke tenke tanken. Det smalt i Manchester med mange døde og hardt skadde. Det er ikke første gang, og det blir heller ikke siste gang. Terror har eksistert i ulike inn­pakninger i årevis, og både 70- og 80-tallet har mange eksempler på ulike terror­angrep. Men nå er det annerledes. Terrorgruppene i dag har en helt annen ­kompleksitet enn tidligere grupperinger som lekte katt og mus med ­myndighetene. Da var målet ofte å ramme politikere, næringsliv og offentlig myndighet. Slik er det ikke nå.

Hvor blir det neste gang?

Det som er nytt er at volden ikke er begrenset til ett spesielt område. Folk ­opplever derfor at terroren kan ramme hvor som helst. Terrorgrupper som IS har som mål å spre så mye død som mulig. Flere er redde nå, og med god grunn. Økte sikkerhetstiltak mot offentlige personer og bygninger har medført at ­fokuset er flyttet til uskyldige barn, unge og intetanende tilfeldige personer på cafeer, konserter, i gaten og på idrettsarrangement. Det er nettopp nærheten til ofrene som gjør at vi bryr oss og opplever det sterkere enn tidligere. Folk på stedet kan i dag filme det som skjer – de som skjøt og ofrene som flykter. Dette er informasjon vi tidligere var skånet for.

Fullstendig mislykket strategi

Den såkalte krigen mot terror synes for meg å være fullstendig mislykket. ­George Bush erklærte krig mot «aksen av land med vondskap». Obama fikk ikke endret på noe, og burde selvfølgelig aldri hatt fredsprisen. For en hån mot tusenvis av drepte i Irak, Afghanistan og mange andre land hvor USA med ­resten av NATO på slep, har tatt den aggressive verdenspoliti-rollen. ­Donald Trump var i forrige uke i Midtøsten og erklærte at krigen mot terrorisme ikke står mellom trosretninger, men er en kamp mellom det gode og det onde. ­Samtidig som han til stor entusiasme fra den gigantiske amerikanske våpen­industrien signerte avtaler om våpensalg og forsvarssamarbeid verdt 4000 ­milliarder kroner med Saudi Arabia. NATO preges i dag av stadig økende krav om 2 % forsvarsbudsjett av BNP, og at NATO også skal inn i «krigen mot ­terror». All erfaring viser at det heller skaper terrorisme enn reduserer. Når skal vi forstå at dette ikke kan lykkes?

En ny retning?

Når mennesker føler seg urettferdig behandlet, oppstår det alltid problemer. Med USA i spissen blir land militært invadert, fanger torturert og sivile utsatt for overgrep. Tilbake ligger landene i ruiner med en ødelagt maktstruktur. Bekjempelse av terror bør i all hovedsak foregå gjennom målrettet arbeid med konfliktløsning og fredsdiplomati, og her kan Norge faktisk spille en viktig rolle. Vi trenger en ny måte å se verden på. Ressursene må fordeles annerledes. De økende forskjellene mellom en rik elite og stadig større grupper skaper ­ustabilitet. Når fattigdom, krig og elendighet herjer, blir de som lir frustrerte og sinte. Vi skulle hørt mer på John Lennon og 70 tallets drømmere. Vi har feilet, men det er ennå håp. Det må vi tro på. Det første vi må forstå er at kuler og krutt ikke er løsningen. Vi kan alle påvirke våre politikere til å finne en ny retning, hvor diplomati og gode løsninger erstatter krig 
og våpenbruk. Lykke til.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no