ANNONSE

REISE

Norges enestående kulturskatter

Tekst og foto: Bjørn Hugo Pettersen



Publisert: 31.05.2017

TELEMARK: Heddal stavkirke i Notodden kommune er den største av stavkirkene. FOTO: Stig Tronvold / Samfoto / NTB scanpix


Om man ser bort fra fjell, fjorder og fossefall, er stavkirkene noe av det eldste, vakreste og mest unike Norge har å vise fram. Men noe særlig markedsføring får de ikke.

De eldste byggverkene i Norge er stavkirker og steinkirker, samt ruiner av steinkirker. Blant de aller eldste er Urnes stavkirke, som sannsynligvis sto ferdig mellom 1130 og 1140. Kirken ble ett av de to første norske kulturminnene på UNESCOs verdensarvliste, Bryggen i Bergen er det andre.

I dag har den snart 900 år gamle kirken i Luster i Sogn og Fjordane rundt 20.000 besøkende i året. Til tross for at Urnes er blant de stavkirkene flest folk betaler for å komme inn i, er det langt opp til Norges mest ettertraktede turistattraksjoner.

– Det er klart at mange av de norske stavkirkene fortjener et større publikum enn de har i dag. Med tanke på hvor enestående disse kirkene er i verdenssammenheng, bør staten sette av midler til besøksdrift, formidling og profilering. Det har ikke eierne forutsetninger for å gjøre på en ordentlig måte, mener Håvard Russnes. Han er leder av Stavkyrkjeeigarforum, et nettverk av eiere av landets eldgamle stavkirker.

28 av 31 stavkirker

Norge har 28 stavkirker fra middelalderen. Sverige har én: ­Hedared stavkyrka. Om man legger godviljen til, kan ­Greensted Church i England klassifiseres som en ekte stavkirke.

Utenom disse to er det bare én til som ikke ligger i Norge: Vang stavkirke. Den ble opp­rinnelig reist i Vang i Valdres på 1200-tallet, men kirken var forkommen og skulle rives da den norske maleren J.C. Dahl kjøpte den i 1841. Tre år senere sto den gjenreist i en noe endret form i Karpacz – som da lå i Preussen, nå Polen.

Etter alt å dømme har det vært flere enn 1000 stavkirker i Norge. På 1700- og 1800-­tallet hadde mange av dem forfalt, og flere titalls stavkirker ble dessverre revet. Fortidsminne­foreningen, som ble stiftet i 1844 og som i dag eier åtte stavkirker, har reddet både stavkirker og steinkirker fra å bli jevnet med jorden. En av dem er Gol stavkirke, som i 132 år har stått rak og stødig på Norsk Folkemuseum i Oslo.

– Innsatsen Fortidsminne­foreningen gjorde for stavkirkene på 1800-tallet, er uvurderlig. Tenk på historien disse kirkene rommer, blant annet med tanke på norske bygge- og håndverks­tradisjoner, sier Ola Fjeldheim, generalsekretær i Fortidsminneforeningen.

«Frost»-effekt for Borgund

Noen av stavkirkene har ­røtter tilbake til 1000-tallet. Det mest kjente fornminnet er Urnes stavkirkes portal fra rundt 1070. Portalen, som er blant ­elementene fra kirken som sto der før, består av flotte ­utskjæringer av fabeldyr.

Det har for øvrig blitt laget en kopi av portalen til en ­utstilling i den norske paviljongen i fornøyelsesparken Epcot i Walt Disney World i Florida. Der står det dessuten en kopi av en stavkirke. At Disney-filmen «Frost» fra 2013 er inspirert av Norge, blant annet norske stavkirker, er velkjent.

– Det har vært en «Frost»-effekt i norsk reiseliv, også for stavkirkene. Borgund stavkirke, som filmskaperne åpenbart har studert nøye, har hatt et ­betydelig oppsving i besøket de tre siste årene. Men mange andre stavkirker har dessverre få besøkende, sier Ola Fjeldheim.

Borgund, Heddal, Lom, Urnes og Ringebu er stavkirkene med flest turister, om man ute­lukker de tre kirkene som står på museer. I tillegg til Folkemuseet på Bygdøy har Maihaugen på Lillehammer og Sverresborg i Trondheim hver sin stavkirke.

Alle de 25 andre stavkirkene står på mindre steder i Sør-Norge, og noen av dem et godt stykke utenom allfarvei, blant dem Urnes stavkirke og Grip stavkirke. Sistnevnte ligger på den lille og fraflyttede øy­gruppen Grip i havgapet utenfor Kristiansund.

850-årsjubileer

Selv om stavkirkene i årenes løp er blitt bygget på og om, er alle i det store og hele godt bevart fra da de først ble bygget, de fleste på 1100- og 1200-tallet. Samtlige har dessuten nylig blitt restaurert takket være Riksantikvarens stavkirkeprogram. Til sammen ble 130 millioner kroner satt av til en etterlengtet rehabilitering av kirkene.

– Stavkirkene er fantastisk vakre når man ser dem utenfra, og mange av dem står i storslåtte landskap. Men jeg synes alle en aller annen gang bør tre over dørstokken og gå inn i en stavkirke og se rike ornamenteringer, under­fundige rune­inskripsjoner og flotte klenodier og kunst­skatter. Alle kirkene er spesielle på sin måte, og det er stor variasjon i interiøret, sier Ola Fjeldheim.

På 1600- og 1700-tallet ble eksempelvis Uvdal stavkirke fargesprakende dekorert i renessanse- og rokokkostil innvendig, både på vegger og i himlinger.

– Når man kommer inn her, får man en helt spesiell følelse. Det er en sterk opplevelse å se hvor forseggjort alt er, samt å tenke på at her har det gått folk inn og ut i mer enn 800 år, sier Ottar Huseby, som passer på Uvdal stavkirke.

Kirken er 850 år til neste år, mens Nore stavkirke – i samme kommune – har 850-årsjubileum i år. Det er håp om at jubileene skal få opp besøkstallene for begge kirkene.

Ønsker ikke én million besøkende

Norges stavkirker fra middelalderen er kulturminner i verdensmålestokk. Vi ønsker å vise dem framtil mange, men på en måte som gjør at de tåler påkjenningen. Heddal stavkirke hadde cirka 44.000 besøkende i OL-året 1994, noe som var rekord, men som anses som smertegrensen når det gjelder antall publikum per år.

Det er uansett langt unna verdens best besøkte stavkirke fra middelalderen, nemlig den som sto i Vang i Valdres, men som nå står i Polen.

– Kirken har rundt én million turister i året. Jeg var der for noen år siden, og det er ingen tvil om at det er en turistmaskin – man blir sluset inn og ut av kirken i full fart. Slik ønsker vi ikke at stavkirkeopplevelsen skal være i Norge, men samtidig har vi nok sikkert noe å lære av hvordan de har bygget opp stedet som et turistmål, sier Ole Jørgen Schreiner, nestleder i nettverket Stavkyrkjeeigarforum.

Stavkirkeeierne mener det må iverksettes et mer koordinert og overordnet arbeid for å videreutvikle stavkirkene til attraktive reisemål. Med hjelp fra staten mener Stavkyrkjeeigarforum at stavkirkene kan bli selve «lokomotivet i norsk reiselivssammenheng», som det heter i nettverkets innspill til den kommende stortingsmeldingen om reiselivet.

Fakta om stavkirker

* Stav (stafr) er en gammelnorsk betegnelse for stolpe, og brukes i dag om de loddrette stolpene i stavbyggets rammeverk.

* Stolpene på dagens stavkirker er festet til en svill (bjelke) som hviler vannrett på grunnmuren. På de aller tidligste trekirkene fra 1000­-tallet ble de loddrette stolpene satt rett i jorden, men disse råtnet fort. ­Utgravninger har vist at mange av stavkirkene ble bygget der det ­tidligere sto en «jordstolpekirke».

* Tre av Norges 28 stavkirker eies av museene de er flyttet til. Gol stavkirke ble i 1884 flyttet til Oscar IIs Samlinger på Bygdøy, og ble fra 1907 en del av Norsk Folkemuseum. En delvis rekonstruert utgave av Garmo stavkirke ble gjenåpnet på Maihaugen på Lillehammer i 1921. Haltdalen stavkirke har stått på Sverresborg i Trondheim siden 1937.

* Fortidsminneforeningen eier disse åtte stavkirkene: Borgund, ­Hopperstad, Kvernes, Nore, Rødven, Torpo, Urnes og Uvdal. Foreningen, som til sammen har 39 eiendommer, eier dessuten fire andre gamle trekirker, samt fire steinkirker og fire klosterruiner.

* De øvrige 17 stavkirkene eies av Den norske kirke, det vil si sognene kirkene er en del av: Disse kirkene er Eidsberg, Flesberg, Grip, Hedalen, Heddal, Hegge, Høre, Høyjord, Kaupanger, Lom, Lomen, Reinli, Ringebu, Rollag, Røldal, Undredal og Øye.

* Halvparten av stavkirkene er menighetskirker med regelmessige gudstjenester. De andre kirkene er turistkirker, men noen ganger i året er det gudstjenester der, og kirkene kan åpne for barnedåp, vigsler og konserter.

* Kirkene har åpne dører om sommeren, mange av dem også i mai, og inngangsbilletten for én voksen varierer fra 20 til 90 kroner. Noen av kirkene åpner for omvisning for grupper utenom sesongen. De tre «museumskirkene» har andre åpningstider, med priser som gjelder for hele museet.

* Heddal er den største stavkirken, Undredal den minste. Borgund, som ble bygget på 1180-tallet, regnes som den best bevarte stavkirken, mens Grip er den yngste, opprinnelig bygget mellom 1450 og 1500.

* I tillegg til stavkirkene fra middelalderen finnes det noen kopier rundt om i Norge, blant dem Fantoft stavkirke i Bergen, Gol nye stavkirke og Haltdalen nye stavkirke. Nå bygges for øvrig Norges første kopi av en jordstolpesatt stavkirke på middelaldertunet Allmenningr i Harstad. Det finnes dessuten kopier av stavkirker i Tyskland, USA, Danmark og på Island.

* Dersom man kjører E16 mellom Bergen og Oslo, kan man med noen korte avstikkere besøke disse åtte stavkirkene fra middelalderen: Undredal, Borgund, Øye, Høre, Lomen, Reinli, Hedalen og Gol (Oslo). I Numedal, langs riksvei 40, står de fire stavkirkene Flesberg, Rollag, Nore og Uvdal. Langs E6 er det tre stavkirker: Garmo (Lillehammer), Ringebu og Haltdalen (Trondheim).


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no