ANNONSE

HUS & HAGE

Jord med god samvittighet

Tekst og foto: Kjersti Blehr Lånkan


Publisert: 31.05.2017

JORD: Gartner Nils-Petter Bergersen sverger til kompostbasert jord ute i Botanisk hage. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix


Det meste av hagejorden som selges inneholder torv, som ­ødelegger miljøet når det tas ut. Den er også unyttig, ifølge jordforsker.

Gartner og leder for komposteringsanlegget i Botanisk hage i Oslo, Nils-Petter Bergersen, spar jord over et blomsterbed. Jorden er kompost som Bergersen har utvunnet fra hageavfall og vissent løv.

– Det som er bra med kompostjord, er at du får den fulle økologien. Kompostjord tilfører mikroliv – amøber, bakterier, mark og småkryp som skrukketroll – altså de gode velgjørerne som bryter ned næringsstoffer i jorda slik at plantene kan ta dem opp, sier han.

Velgjørerne kryper ned i bakken og forbedrer jorden under.

Et utvalg kompost

Bak Zoologisk museum har gartnerne store hauger med kompost i ulike stadier. Komposten blander Bergersen med noe flis for å få struktur og slippe luft inn. I hagejorden du kjøper i butikken, blandes jord med torv, som gir CO2-utslipp når den graves ut. Den inneholder heller ikke de samme mikroorganismene.

– Torv inneholder ikke næringsstoffer, og den er sur, så den må tilsettes gjødsel for å få høyere pH. Dessuten minsker man sjanser for virus og sykdom ved å bruke stedbunden kompost, påpeker Bergersen.

I Botanisk hage bruker gartnerne likevel jord med torv til veksthuset og til planter i fjellhagen.

– Fjellplantene trenger næringsfattig jord som holder på vannet og opprettholder en kjølig temperatur. I veksthus består kanskje halvparten av jorden vi bruker, av torv. På friland bruker vi kun et par-tre prosent torv i all jorden vår, anslår Bergersen.

Torv, ikke jord

På forbrukermarkedet er bildet diametralt motsatt. På oppdrag fra Avfall Norge kartla Framtiden i våre hender (FIVH) i 2015 torvinnholdet i hagejord til forbrukermarkedet. Gjennomsnittet lå på 86 %. Jorden selges som plantejord, blomsterjord, reparasjonsjord og naturgjødsel, blant annet, og det gis få indikasjoner på at det som selges, i hovedsak er torv. Det skal sies at et par flere alternativer for torvfri jord har kommet på markedet siden i fjor, uten at det forandrer bildet nevneverdig.

FIVH mener hagejord med torv er et problematisk paradoks.

– Hagejord er et produkt som skal gi nærhet til naturen, og som fremstår som miljøvennlig. Da er det ekstra synd å tilsette et nærmest fossilt råstoff, sier Håkon Lindahl, rådgiver i FIVH.

Selv om man ikke bruker hele myra til torv, blir hele myra ødelagt hvis man først graver den opp, og karbonet som er lagret vil lekke ut. Miljøorganisasjonene anslår at minst en tredel av norske myrer er blitt ødelagt de siste 100 årene.

Alternativer

I Botanisk hage mener ­gartnerne at det burde være mulig å ­erstatte torv i jorden.

– Å blande inn sand gjør ­jorden lett å jobbe med. Man kan blande inn leire, som også holder på vann, men det er et større prosjekt. Og det gjøres forsøk med å blande inn ­kompostert bark, forteller Bergersen.

Hans kollega, gartner Andreas Løvold, raker kompostjord over røttene til et lønnetre, for å beskytte dem og forbedre jorden under.

– Torven har ikke egenskaper som er uerstattelige, det er bare veldig lettvint, mener han.

Avfallsstasjonene i Norge varierer med hensyn til hvor mye torv de blander i hagejorden de selger. Jens Måge, prosjektleder for biologisk avfallsbehandling i Avfall Norge, mener torv har liten verdi i hagejorden.

– Det gir struktur, men den vaskes ut. Torv gir mye luft og bygger ikke jorden på en varig måte, slik kompost gjør, med høyt innhold av organisk karbon.

På kompostportalen.no – der du får oversikt over norske avfallsstasjoner som selger kompostjord – tilbyr mange av avfallsstasjonene helt torvfrie produkter.

Langreiste kokosfibre

Helt enkelt er klima­regnestykket imidlertid ikke. Produsenter som har fjernet torven, bruker nemlig gjerne importerte kokosfibre i stedet.

– Kokosfiber må vaskes mange ganger før bruk på grunn av høyt saltinnhold. Har man sett på miljøkonsekvenser i de landene som driver med dette? spør Trond Knapp Haraldsen, seniorforsker ved Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO).

Han mener debatten om torv­uttak til jord er ute av proporsjoner.

– Det er småtteri sammenlignet med alt som blir borte i utbygging og nydyrking, sier han.

Like fullt er han klar på at torvbasert jord som selges til bruk i bed i hagen, har lite for seg.

– Slike produkter er ikke særlig til nytte for plantene, siden selve torva er veldig nærings­fattig. Der skal du ha et organisk materiale som danner mold, frigjør næringsstoffer og gir jordorganismene noe å jobbe med. Kompost er bedre.

Videre understreker han at man må skille mellom ulike bruksområder.

– I potter og verandakasser trenger man et lettvektsmedium som holder på vannet, gir luft og ikke blir for tungt. Der er torv uovertruffen, og kompost har ikke gode nok fysiske egen­skaper.

Med høyt torvinnhold må du imidlertid gjødsle jevnlig.

– Du gjør det lettere for deg selv hvis jorden inneholder litt kompost og bitte litt mineralgjødsel, sier han.

Fakta om torv

Seniorforsker ved Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO), Arne Grønlund, forklarer hva som skjer når man tar ut torv:

– Torv er dannet ved at planterester lagres i et vannfylt miljø. Mye vann gir lite oksygen, derfor konserveres det organiske materialet. Når man tar opp torva, kommer det luft til, da brytes planterestene ned til CO2.

Når torv skal utvinnes, grøftes myrene for å få ut vannet. Så tørkes myrene opp, før de harves.

– Så går man over med maskiner med store «ostehøvler», som tar fem til ti centimeter av det øverste laget. Avhengig av tykkelsen på myra kan man fortsette å høste i mange år. CO2-utslippet vil vedvare til myra er tørket inn. Biologisk mangfold går også tapt, forteller Grønlund, og påpeker samtidig at myrer også kan dempe flom.


Seks med og uten torv

Med torv:

• Plantasjen plantejord: 99 prosent torv

• Weibulls så- og kaktusjord, KRAV-merket: 98 prosent torv

• Polarjord (Byggmakker): 98 prosent torv

• Hageland kirkegårdsjord: 95 prosent torv

• Floralux plantejord: 95 prosent torv

• Felleskjøpet plen- og hekkjord: 93 prosent torv


Uten torv:

• Torvfri plantejord (Clas Ohlson) (kokosbasert)

• Hageland kompostjord (Inneholder bl.a. kokosfiber)

• Plantasjen blomsterjord, torvfri (Består av bl.a. kokosmel og hagekompost)

• Weibulls 100 % återvunnen jord (Felleskjøpet, Bauhaus). (Består av trefiberkompost, barkmull, hagekompost og naturgjødsel)

• Ø-kompost (Randesund hagesenter (sender til hele landet), Lundbergs planteskole, Den Gode Nabo (Oslo))

• Kompostjord av mat- og hageavfall (avfalls­selskaper): Torvandel varierer, men mange er torvfrie. Oversikt over utsalg (men ikke torvandel) på 
www.kompostportalen.no.

Kilde: framtiden.no


Hagesentre svarer

Hageland skulle gjerne solgt mer kompostjord, sier kategoriansvarlig Knut Tveit.

– Men vi trenger et stabilt produkt som torv for å greie å holde et stabilt næringsinnhold. Dessuten blir kompost tungt, og det er vanskelig å få tak i nok.

Han medgir at det kan fremstå villedende å selge 95 prosent torv som jord.

– Det er ikke viktig for oss hva man kaller det, men på folkemunne har man alltid snakket om jord, og det brukes som et jordprodukt.

Administrerende direktør i Plantasjen, Rolf Baisgård, fremhever at det finnes ulike typer jord til hagebedene som forbrukere kan velge blant.

– Du kan få bedre jordprodukter enn de billigste og enkleste, som består mye av torv. Det henger sammen med hva man er villig til å betale, sier han.


Annonse

© 2018 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no