ANNONSE

SPORT & FRITID

Velg riktig ­kajakk

Tekst: Axel Sandberg



Publisert: 31.05.2017

Sit-on-top: Fordelen med sit-on-top-kajakker er at de kan være veldig stødige, åpne og selvlensende. Foto: Steve Hillebrand / Wikimedia Commons


Kajakker blir ­stadig mer utbredt i ­norske farvann, og utvalget av prisgunstige modeller har økt kraftig. Hvilken type kajakk bør du velge når padledrømmen skal sjøsettes?

Aldri før har man fått så mye kajakk for så lite penger. På grunn av masseproduksjon i blant annet Kina, bruk av plast (­polyetylen) og bortfallet av forhandlerledd kan man i dag få kajakker til langt under halv­parten av det de «gamle» ­glassfibervariantene kostet.

– Jeg har ingen problemer med å anbefale selv de rimeligste kajakkene til førstegangskjøpere, sier Jostein Langslet, fag­ansvarlig for kajakk i Den Norske Turistforening (DNT) Oslo og omegn.

Han har vært aktiv padler siden 1990, både i konkurransesammenheng og som heltidstrener, i tillegg har han jobbet i kajakkforretning i 10 år.

Komfort viktig

I kajakkverdenen gjenspeiler pris i større grad hvor slitesterke de bevegelige delene er (som lukene til lasterom, ryggstøtter, seter, rorsystem og vaiere) enn kvaliteten på selve konstruksjonen. For en inngangspris på 5–7000 kroner har man en velfungerende kajakk som kan gi flere års glede før deler må byttes ut.

Glassfiber er betraktelig dyrere enn plast, men glir litt bedre gjennom vannet. For nybegynnere vil imidlertid forskjellen være knapt merkbar, og for mer erfarne blir det et spørsmål om den lille forskjellen er verdt ulempene både når det gjelder pris og glassfibers mindre ­robuste egenskaper ved for eksempel utendørslagring og transport.

Først og fremst skal kajakken passe kroppsform og høyde.

– Den skal være komfortabel å sitte i, og det skal være plass til å komme seg inn og ut. Det er det viktigste. Den vanligste feilen er at man kjøper for stor båt i forhold til den som skal padle den. Da blir den litt vanskeligere og tyngre å manøvrere, forklarer Langslet.

Fleksible havkajakker

De fleste havkajakker har en lengde på mellom cirka 4,7 og 5, 5 meter. Er man under 1,70, bør kajakken være under 
5 meter.

Det finnes flere forskjellige ­typer kajakker, men hav­kajakkene utgjør hoveddelen av markedet. Disse kommer med og uten ror som styres med ­føttene, og med og uten senkekjøl for mer retnings­stabilitet. For mange vil styrbart ror i første omgang oppleves som litt plundrete og vanskelig å se nytten ved.

Det er de vanntette skottene man kan putte klær, mat og utstyr oppi, som først og fremst gjør havkajakken så populær.

– Havkajakker kan brukes til alt fra korte kveldsturer til lang­turer på flere dager. De tåler større bølger enn andre kajakker, og har flere lasterom, noe som både er praktisk for å fordele last, men også en sikkerhets­faktor – fordi det ­skaper luftlommer som ikke ­fylles med vann dersom ­kajakken velter, sier Langslet.

Smart sit-on-top

Likevel kan noen være best tjent med en skjærgårdskajakk – også kjent som fitnesskajakk.

– De har bare et lite lasterom bak cockpit, men er lettere og raskere. Dersom man vet at man bare skal padle korte turer i rolig farvann, kan det være akkurat en slik kajakk man vil ha mest glede av. Men man taper da fleksibiliteten som en havkajakk gir, sier Langslet.

Et annet alternativ for dem som ikke trenger en turbåt, men noe som er enkelt og trygt å padle rundt i nærområdet med, er en såkalt sit-on-top. Disse ­finnes i to hoved­varianter – en som er lang og smal, som egner seg til å ri på bølger med, og en som er kort og bred, som er nokså allsidig og ikke krever så mye padlekunnskap.

– Sit-on-top har et stort bruksområde, da de er stabile, lette å sitte i og komme seg ut og inn av. Sikkerhetsmessig er de utrolig smarte fordi de ikke kan fylles med vann, de er selvlensende. Men du har ­ingen lastekapasitet, og man blir lett våt. Dette er en sommer­båt som er egnet til hele familien, og som ofte er å finne på utleie­steder i for eksempel Spania, sier kajakkeksperten.

Krever padlekunnskap

De kajakkene som hittil er nevnt, kan alle også brukes i innsjøer og eventuelt brede elver med svak strøm og uten stryk. Dersom du drømmer om å padle ned mer krevende elver med stryk og fossefall, må du velge elvekajakk.

– Å bruke for eksempel havkajakk til noe annet enn eventuelt en veldig rolig elv, vil være livsfarlig. Elve­kajakker, derimot, kan man omtrent snu 180 grader med ett åretak. Det er denne egenskapen, som skyldes den relativt korte konstruksjonen på om lag tre meter, som gjør det mulig å manøvrere gjennom stryk og i kraftige strømmer. Kajakking i elver er en helt spesifikk gren, som ikke har så mye å gjøre med alminnelig kajakking å gjøre. Det er ikke noe man skal begi seg utpå uten kursing av profesjonelle, advarer den mangeårige padleren.

Eie eller leie?

Kurs er uansett en god idé dersom man skal velge kajakk som sitt neste fartøy. Både DNT og en rekke andre aktører tilbyr kurs for både nybegynnere og viderekomne. Man bør ha minimum våttkort trinn 1 dersom man skal begi seg utpå alene i en kajakk, noe man kan få ved å ta et introduksjons­kurs på noen timer. Og dersom du skal leie kajakk, er det et krav.

– En annen ting man kan diskutere, er jo om man i første omgang bør leie eller eie kajakk. En del steder er det vanskelig å finne båtplass, selv til kajakker. Og det kan være lurt å bli litt kjent med ulike kajakker for å kjenne på hva som er den beste for deg, for det handler også om smak og behag, mener han.

Men én ting som kanskje betyr mer enn noe annet – uansett hvilken kajakk man velger – er hvilken åre man velger.

– Det er her jeg ville vurdert å legge inn litt ekstra penger. Åra er jo selve motoren når man padler kajakk. Den skal være lett og ha riktig lengde og bladstørrelse i forhold til padleren, understreker Langslet.

Fakta om ­kajakk

• Kajakken ble funnet opp av inuittene, og opprinnelig laget av tre eller hvalbein og dekket med selskinn. Kajakkpadling ble en OL-gren i 1936.

• Glassfiber ble lenge brukt som materiale, men er i stadig større grad blitt erstattet med plast.

• Plastkajakker har den fordelen at de er billige å produsere og tåler langt mer enn glassfiber. Plastkajakker kan lagres nokså ubeskyttet, selv om en presenning kan være lurt for å hindre ­eventuell sprekkdannelse.

• Det finnes grovt sett fem typer fritidskajakker: elvekajakk, polokajakk (til ballspill), havkajakk, skjærgårdskajakk/fritidskajakk og sit-on-top-kajakk. Sistnevnte finnes i to kategorier: de lange og smale, som er beregnet på å ri på bølger (litt som surfebrett) og de som er korte og bred, som egner seg til korte turer, fisking osv.

• Dersom du vurderer å begynne med kajakk, anbefales det på det sterkeste å ta et nybegynnerkurs. I løpet av et slikt kurs får du såkalt Våttkort, som beviser at du har grunnleggende kajakkferdigheter, og er nødvendig for blant annet kunne leie kajakk.



Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no