ANNONSE

Kunstens verden

Jean Auguste 
Dominique Ingres

Tekst: Rolf Schreiner


Publisert: 14.06.2017

Grande Odalisque, 1814. Oljemaleri, 91 x 162 cm. Louvre, Paris. Alt for lang rygg!


Jean Auguste Dominique Ingres (født 29. august 1780 i Montauban i departementet Tarn-et-Garonne, død 14. januar 1867 i Paris) var en fransk tegner og maler. Han var en representant fra senklassisismen i europeisk maleri, og han var en av de mer betydningsfulle representanter for fransk offisiell kunst på 1800-tallet.

Ingres var den eldste av foreldrenes syv barn. Faren, Jean-Marie-Joseph Ingres (1755–1814), var en allsidig kunstner. Han var maler av miniatyrportretter, skulptør, dekorativ steinhugger og amatørmusiker, og han gav sønnen oppmuntring i kunstnerisk retning og opplæring i tegning og musikk.

Fra 1786 gikk Ingres på hjemstedets katolske skole, men utdannelsen ble avbrutt under den franske revolusjon som ikke tolererte katolsk utdannelse. Da skolen hans ble stengt i 1791, ble det slutt på hans konvensjonelle utdannelse. Hans mangel på allmenn skolegang var noe som plaget ham og var en kilde til usikkerhet resten av livet.

Kunstakademi og -skole

Faren sørget for at Ingres fikk en kunstnerisk fagutdannelse ved akademiet i Toulouse. Der studerte han under skulptøren Jean-Pierre Vigan, landskapsmaleren Jean Briant og den nyklassisitiske maleren Guillaume-Joseph Roques, som var meget opptatt av Rafael og smittet Ingres med denne fascinasjonen.

Ingres dro så til Paris i 1797, til Jacques-Louis Davids ateliér. Etter kort tid forlot han ateliéret på grunn av en konflikt om malerstil – Ingres var blant annet mer opptatt av konturer og linjer enn sin lærer. Senere kom han til den parisiske kunstkolen École des Beaux-Arts.

Nakne kvinner

Ingres vant Prix de Rome i 1801 for verket Les Ambassadeurs d’Agamemnon. På 1806-års salongen i Paris vakte hans portrett Napoleon I på keisertronen oppmerksomhet og fikk middelmådig kritikk. Et av hans mest berømte bilder, Grande Odalisque fra 1814, som viser en haremsjente med for mange ryggvirvler, er utstilt i Louvre.

Under en vanskelig periode etter hans fremste beskytteres, familien Bonapartes, fall, ble tegnede portretter den fremste inntektskilden, og han bodde årene 1806–20 i Roma, deretter 1820–24 i Firenze. I 1824 vendte Ingres tilbake til Paris, ble innvalgt i akademiet (1825) og kunne åpne et fremgangsrikt ateliér. Den nakne kvinneskikkelse i mytologiske scener var hans mest karakteristiske kunstverk.

Sannhet og virkelighet

I 1834 var han atter for en tid i Roma, men flyttet i 1841 igjen tilbake til Paris. Da var han blitt en person som var hyllet av allmennheten, og han ble til slutt ­senator.

Ingres var maleren av en ideell virkelighet. Han ville forene en sannhetssøken, som kommer til uttrykk i konturen, en reliefflignende oppbygning, rene linjer og en perfekt teknikk, sterkt påvirket av den italienske skole og læreren David. Senere fant Ingres inspirasjon i renessansens malerkunst. Hans store forbilder var Rafael, Tizian og Holbein. Harmoni, djerve komposisjoner og en fin overflatebehandling er vesentlige kjennetegn.

De fornemme damene i Ingres portrett er ofte tungt behengte med gullkjeder som for å antyde at så dyrebare og liflige objekter burde såvel bli sett som følt i sin helhet. Madame Moitessier, kledd i svarte blonder og svart tyll og med roser i håret, utstråler en drivhuslignende yppighet der hun står fremfor en damask- eller silketapet i en fiolblå nyanse.

Linjen før fargen

Ingres ble Davids arvtager i Frankrike og klassisismens representant under kampen mot Eugène Delacroix og de øvrige romantikere.

Når Ingres står som senklassisismens fører, er det først fordi han i sin lære bekjempet fargen til fordel for linjen. Han dyrket denne med stort talent; til sine tider foretok han anatomiske proporsjonsforskyvninger for linjerytmens egen skyld – som de alt for mange ryggvirvlene på bildet Grande Odalisque.

Ingres er en av 1800-tallets betydeligste kunstnere og danner overgangen fra klassisisme til realisme. Samtidig peker han fremover i kraft av sin klarhet og tilkjempede ro – både Edgar Degas, Paul Gauguin og Nabis-gruppen mottok inntrykk fra ham.

Av den kolossale mengde tegninger han etterlot seg, eier Ingres-museet i hans fødeby Montauban cirka 5000.

Ingres er gravlagt på kirkegården Père Lachaise i Paris.

Neste gang: Norske malere


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no