ANNONSE

Du store verden

Operahuset i Oslo

Tekst: Rolf Schreiner

Foto: Colourbox



Publisert: 14.06.2017

Operahuset i Oslo er Den ­Norske Opera & Balletts operahus i Bjørvika innerst i Oslofjorden. Det har adresse Kirsten Flagstads plass 1 etter operaens første sjef Kirsten Flagstad. Huset er tegnet av Tarald Lundeval som jobber i arkitektkontoret Snøhetta, som vant en arkitektkonkurranse i 2000. Operahuset ble høytidelig åpnet 12. april 2008. Bygningen har fått mange priser, og er fredet av Riksantikvaren.

Ideen om å gi Oslo et eget operahus ble lansert for første gang i 1917, ­under første verdenskrig, og skipsrederen Christian Hannevig tilbød seg å ­finansiere prosjektet. Planene strandet da Hannevig gikk personlig konkurs. Nye forsøk på å bygge en opera i Oslo ble gjort både på 1920-tallet og i 1946.

I 1959 ble Den Norske Opera overført fra sine lokaler ved Nationaltheatret til Folketeatret. I 1989 startet Den Norske Opera et utredningsarbeid om et eget ­operahus i Oslo. Etter at operaplanene ble lagt frem, fulgte en tidkrevende og intens samfunnsdebatt om hvorvidt det skulle bygges en opera i Oslo.

1 milliard dyrere

Kritikere pekte på kostnadsnivå, behov og bygningens arkitektoniske uttrykk, og denne debatten fortsatte etter byggestart og åpning. En artikkel i Finansavisen viste blant annet at hvert besøk i det nye bygget totalt vil subsidieres av staten med over 2000 kroner når husutgiftene medregnes.

I 1999 besluttet Stortinget at ­operaen skulle plasseres i Bjørvika, i stedet for på Vestbanen som var aktuelt ­etter nedleggelsen av togtrafikken der i 1989. Byggherre var Statsbygg, arkitekt var Snøhetta og entreprisene ble blant ­annet tildelt Veidekke. Den opprinnelige kostnadsrammen var i 1999 satt til 3,3 milliarder kroner, og ble ved byggestart i 2003 oppjustert til 4,4 milliarder kroner. Den endelige bygningen ble rundt 200 millioner kroner rimeligere.

Turistmål

Antall besøkende i Operaen i Oslo har økt betydelig siden innflytting i det nye operahuset, i den grad at samtlige forestillinger er utsolgt ved sesongstart. Det har også vært mange besøkende som bare har villet se og gå på taket av selve bygningen, og taket har vært åsted for flere utendørs arrangement.

Ved 1-årsjubileet 12. april 2009 hadde 1,3 millioner mennesker vært innom huset i Bjørvika, noe som gjorde det til Oslos mest besøkte turistmål.

Et hus for fremtiden

Åpningsforestillingen ble holdt 12. april 2008. Den ble direktesendt som lørdags­underholdning på fjernsynskanalen NRK1. Kong Harald sa i sin åpningstale blant annet følgende: «Dette huset skal nå og i mange generasjoner fylles med sang, musikk og dans. I denne rammen av glass, sten og tre har vi fått et sted for store sceniske og musikalske opptredener.» Av andre prominente gjester var Dronning Sonja, forbundskansler Angela Merkel og statsminister Jens ­Stoltenberg.

• Taket av marmor er åpent for ferdsel. Det starter helt i vannkanten og ser ut som et isfjell som stiger opp fra fjorden. Også over det store glass­vinduet ved lobbyen er det mulig 
å gå for å se på utsikten mot byen.

• Operahuset er kledt med plater av hvit carraramarmor utvendig og ­innvendig. Deler av marmoren ­begynte sommeren og høsten 2007 
å gulne, antakelig på grunn av kjemikaliene i festemidlet. Dette har siden bedret seg.

• Bygningen har en samlet gulvflate på 38 500 kvm fordelt på rundt 1100 rom, hvorav to store saler, én med 1358 og én med 400 sitteplasser.

• Bygget har landets største sammenhengende glassflate rundt inngangs­partiet.

• Det er tre publikumssaler. Alle stolene i Hovedsalen og på Scene 2 har et eget system for teksting av librettoen. Her kan hver enkelt velge hvilket av to språk de ønsker å få teksten på.

• Med tanke på akustikken er hovedsalen bygget med form som en tradi­sjonell hestesko. Det er tre balkonger som i front er kledd i eik. Også fronten på balkongene er utformet for å gi god akustikk i salen.

• Hovedsalen i operahuset prydes med Norges største lysekrone. Den er designet av arkitektfirmaet Snøhetta, i sam­arbeid med Hadeland Glassverk. Den skal ikke bare gi lys, men også fungere som en akustisk reflektor i salen. Lysekronen veier 8,5 tonn og har en diameter på 7 meter. Lyset kommer fra ca. 8000 lysdioder, som sammen med ca. 5 800 krystallglasselementer er montert i 31 lyskorder. Lysekronen kan senkes ned i salen for vedlikehold.

Neste gang: Trafalgar Square


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no