ANNONSE

HUS & HAGE

Truet 
blomsterlykke

Tekst:Kjersti Busterud


Publisert: 16.08.2017

NYANLAGT: Botaniker ved Naturhistorisk museum, Kristina Bjureke, har vært med å lage en slåttemark i Botanisk hage. Frøene er hentet fra slåttemarker rundt om på Østlandet. (Foto: Heiko Junge)


Slåttemarka er blant de mest artsrike naturtypene vi har i Norge. Samtidig står dette artsmangfoldet i fare for å forsvinne.

– Det er veldig fint at vi har fått en handlingsplan for slåttemarker – det var i siste liten, mener botaniker og universitetslektor ved Naturhistorisk museum, Kristina Bjureke.

Hun har vært med på å anlegge den lille slåttemarka i Botanisk hage i Oslo, med frø hun har høstet på slåttemarker i Oslo og Akershus.

– Engen ser kanskje hverdagslig ut, men her viser vi en type kulturlandskap som nesten ikke finnes lenger, sier Bjureke.

Ugjødslet slåttemark har nemlig blitt en sjeldenhet i norsk kulturlandskap.

– Blomsterenger er levende natur- og kulturskatter vi må få opp øynene for, før de forsvinner, fremhever hun.

I mange hundre år hadde vi i Norge store områder med tradisjonelt skjøttede enger, som ble slått for å skaffe vinterfôr til husdyrene. Slåtteengene ble gjerne lagt der jorda var mest næringsfattig – de stedene som ikke egnet seg for dyrking av korn, poteter og grønnsaker.

– Problemet kom med modeniseringen av landbruket, sier Bjureke.

Kunstgjødsel gjorde det mulig å dyrke opp jorda på de næringsfattige slåttemarkene, eller man lot dem gro igjen fordi det ikke var lønnsomt å holde dem i hevd. I løpet av 1900-tallet forsvant 90 prosent av landets slåttemarker.

Utvalgt naturtype

I 2009 ble det lansert en nasjonal handlingsplan for slåttemark, lauveng og slåttemyr. I 2011 ble de mest verdifulle slåttemarkene vedtatt som utvalgt naturtype 
etter naturmangfoldsloven, og fikk med det bedre beskyttelse mot nedbygging og oppdyrking.

Siden handlingsplanen kom, har antallet slåttemarker som holdes i drift gått opp, og det gis nå årlig tilskudd til drift av nesten 600 slåttemarker.

– Jeg har laget skjøtselsplan for fire slåttemarker i Nordmarka, og har også vært involvert i skjøtselsplaner andre steder. Skjøtselen i Nordmarka skal evalueres nå i år, forteller Bjureke.

Samtidig jobber hun med å få artene i Botanisk hages slåttemark til å trives.

– Solblom var tidligere vanlig å se i slåttemarker. Den fikk vi til første året, men så forsvant den. Vi har nye småplanter på gang nå. Orkideen brudespore håper jeg også å få til her, sier hun.

Nå er det omtrent 50 ulike blomsterarter i enga som slås med ljå i august.

Næringsfattig jord

Der tilførsel av næring ofte er viktig for å få planter til å trives og vokse, er det i stedet næringsfattig jord som må til for å bevare en tradisjonell slåttemark.

– Mange av artene i slåttemarka er ikke konkurranse-
dyktige. Hvis man gjødsler, vil andre arter tatt over, forklarer Bjureke.

For hvert år en eng blir slått uten at man tilfører ny næring, vil jorda bli stadig mer nærings-fattig. Det gir grunnlag for en variert og stor artsrikdom. Opptil tretti plantearter kan leve på én kvadratmeter slåttemark. I tillegg finnes mange sjeldne sopp og et stort antall insekter.

En del insektarter er helt avhengige av blomstene i slåttemarkene. For eksempel er både solblombåndflue og solblom-
engmøll avhengig av arten solblom. Ifølge Miljødirektoratet er hele 24 prosent av alle truede arter i Norge å finne i slåttemarka.

Selv om bevaringen av slåtte-marker er godt i gang, vil det ta lang tid før man er i mål.

– Vi må våkne opp nå og ta vare på de siste restene av barndommens blomsterenger. Før gjengroing og jordbrukspolitikk har redusert dem til en sjeldenhet og ikke en naturlig del av hverdagslandskapet, sier Bjureke, og legger til:

– Man sier at en slåttemark er i god hevd når den har blitt slått i 150-200 år. Så vi har noen år igjen.


Annonse

© 2018 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no