ANNONSE

KULTUR

Bror min. Hillevågs store sønn og kjente kunstner

På midten av 1960-tallet laget bror min en bildeserie som han kalte «Musikk fra sideværelset». Dette er mine ord fra sideværelset. Det er en historie om en felles oppvekst som beredte grunnen for det medmennesket og den billedkunstneren som bror min er i dag.


Publisert: 16.08.2017

Dette er ingen biografisk beretning om bror min, Kjell Pahr-Iversen. Det er en fortelling hvor jeg flanerer langs noen av de snublete stiene som har ledet ham fram til den livsveien som han – ufortrødent og meget målbevisst – har vandret, til tross for den tragedien som rammet ham som snaut åtte år gammel gutt. På midten av 1960-tallet laget bror min en bildeserie som han kalte «Musikk fra sideværelset». Dette er mine ord fra sideværelset. Det er en historie om en felles oppvekst som beredte grunnen for det medmennesket og den billedkunstneren som bror min er i dag.

Slik vekker Engwall Pahr-Iversen nysgjerrigheten vår om den siste boken hans, Bror min. Her forteller han varmt og levende om storebroren han har sett opp til siden han selv var en liten pjokk. Boken begynner med tragedien som rammet Kjell som åtteåring – men selv fikk han ikke vite hva det var som hadde skjedd. Det ble det ikke snakket om, i alle fall ikke etter han var stor nok til å kunne forstå. Først mange år senere da han ved en tilfeldighet kom over et par avisutklipp kunne han lese historien om det som hendte den skjebnesvangre nyttårskvelden.

Kjell var også flink til å fortelle og forklare ting til veslebroren, som tydeligvis har lytta og lært – også det at han svarte på sine egne spørsmål. Sannsynligvis fordi han ville ha fornuftige svar. Opplæring i praktiske aktiviteter som svømming var det også storebror som tok seg av, med stor tålmodighet.

Gjennom boken forteller Engwall oss levende om oppveksten med broren, om familien og livet, på en slik måte at det aldri blir kjedelig. Vi lærer dem å kjenne, og røres av det vi leser. Gjennom boken får vi i tillegg til foto også se noen av tegningene og maleriene til Kjell, samt at en del intervju er blitt gjengitt.

Et lite utdrag fra boken:

Bror min pleide å si at hvis jeg bare holdt meg langs Hillevågsveien, ville jeg kunne komme meg hvor som helst i verden.

«Hvis du snur til venstre når du går ut av porten hjemme i Hillevågsveien, havner du etter en halvtimes vandring i Vågen, og kan deretter ta en båt til Brooklyn, Newcastle, Rotterdam – eller for den saks skyld Bergen,» belærte han meg når han var i det hjørnet – og der var han ofte.

«Og hvis du snur deg og går til høyre ut fra hageporten hjemme,» fortsatte gjerne bror min sin geografiske utfluktsbelæring med utgangspunkt i Hillevågsveien 79, «havner du etter mange mils møysommelig mosjon av føttene, i Kristiansand hvor det finnes et lite søsterskip av ‘Haugesund’. Denne skuta heter ‘Jylland’ – også den er et krigsminne på samme måte som ‘Haugesund’ – og er en bitteliten båt som stamper seg fram i brottsjøene og sørger for at folk spyr seg over Skagerrak helt til de når moloen i Hirtshals havn. Fra den lille fiskerlandsbyen ligger hovedveien som en åpning til hele det europeiske kontinentet,» doserte bror min.

«Men du bør fortsette fotturen forbi Kristiansand og fram til Oslo. Da ligger verden virkelig åpen for deg,» visjonerte bror min, mens han nynnet nennsomt på «Vi gikk og gikk, vi gikk og gikk». Det, sa han, var en revyvise som jeg selvfølgelig ikke visste noe som helst om. Til det var jeg altfor liten, gjentok han. Til tider var bror min svært opptatt av målbare størrelser.

Hadde jeg for eksempel noen gang hørt om Lalla Carlsen? spurte han uten at han ventet på noe svar. Jeg våget heller ikke å spørre om hun kunne være en søster til Roald Carlsen, frisørmester i annen generasjon, som jeg godt visste både hvem var og hvor bodde. Blikket til bror min sa meg imidlertid at denne stadig spaserende Carlsen-kvinnen hørte til på bortebane, og absolutt ikke i Hillevåg

For meg var imidlertid Hillevågsveien noe langt mer enn et nært startpunktet for et barnlig byks ut i verden den vide. Hovedveien – riksvei 44 som den het i de offisielle beskrivelser – og som slanget seg gjennom Hillevåg, delte nemlig stedet i to. Du bodde derfor enten på oppsiden eller nedsiden av Hillevågsveien, eller som vi gjorde, langs den.

Ifølge bror min, som hadde vært på sykkeltur i England sammen med Martin Ravn-dal Hauge, minnet Hillevågsveien mest om High Street i en engelsk landsby. Forskjellige forretninger av ulike slag hadde samlet seg – takrenne mot takrenne, vegg mot vegg – på begge sider av denne gjennomgangsveien.

Det eneste som vel direkte skilte Hillevågsveien fra en engelsk High Street, var det totale fravær av puber. Hillevåg Kafe kunne ikke på noe måte rubriseres som en pub. Verken maltøl eller vørterøl ville være de eneste drikkene som hadde øl i navnet, hos en engelsk pubvert med respekt for sitt faste klientell.

Han har nok lagt seg dette godt på minne, Engwall, for han har kommet seg litt ut i verden han også: Engwall Pahr-Iversen er født i 1944 og tok eksamen sammen med det første kullet ved Norsk Journalisthøgskole i 1966. Siden har han vært knyttet til ulike typer media og innehatt ulike redaksjonelle funksjoner. Han var blant annet ansvarlig redaktør i Vestfold Arbeiderblad fra 1973-78 og i Rogalands Avis fra 1978-90. Han har også vært tilknyttet NRK som programleder. Pahr-Iversen har mottatt flere stipendier og hatt flere studieopphold i USA. Han har vært foreleser ved nordiske mediekongresser og skrevet en rekke bøker med lokalhistorisk utgangspunkt.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no