ANNONSE

HELSE & LIVSSTIL

Hva er forskjellen på psykiske plager og psykiske lidelser?

Tekst og foto: Pål Larsen


Publisert: 16.08.2017

Psykiske plager og lidelser fører til mistrivsel, lærevansker og funksjonsproblemer i hjem, skole og arbeid. Det er vanlig å skille mellom psykiske plager og psykiske lidelser. Med psykiske plager mener vi tilstander som oppleves som belastende, men ikke i så stor grad at de karakteriseres som diagnoser. Plager går som regel over.

Betegnelsen psykiske lidelser brukes bare når bestemte diagnostiske kriterier er oppfylt. 15–20 prosent av barn mellom tre og 18 år har nedsatt funksjon på grunn av symptomer på psykiske lidelser. Det kan være angst, depresjon og atferdsforstyrrelser. Cirka halvparten har så alvorlige symptomer at det tilfredsstiller kravene til en psykiatrisk diagnose. De aller fleste av disse trenger behandling. Dessverre tar de som har problemer sjelden kontakt selv. De vil ikke skille seg ut og skjuler problemene.

Psykiske lidelser starter som regel i tenårene

75 % av de som får problemer med sin psykiske helse vil få det i alderen 12-25 år. For mange kan det få store konsekvenser for utdannelse og arbeid, men også for forholdet til familie og venner. I dag vet vi at prognosen er best når lidelsen oppdages og behandles tidlig, og at det er viktig å gjennomføre utdannelse, eller beholde jobb, parallelt med behandlingen. For å yte hjelp, er vi avhengig av at helsetjenesten, skolehelsehelsetjeneste og andre som har jevnlig kontakt med unge tar kontakt med helsevesenet.

Tidlig hjelp er god hjelp

Tidlig oppdagelse og systematisk behandling øker mulighetene for å bli frisk av en psykisk lidelse. ​​Synet på mulighetene for bedring har tidligere vært preget av pessimisme, men dette endrer seg heldigvis. De aller fleste opplever bedring og kommer ut i ordinært arbeid hvis de hjelpes med riktig behandling, oppfølging og støtte.

Be om råd og hjelp

De fleste helseforetakene i Norge har en egen tjeneste som tar i mot henvendelser omkring mistanke om psykoselidelser. Det finnes flere tjenester der hvem som helst ringe og få råd og hjelp, for eksempel TIPS i Rogaland. Ellers er fastlege og skolehelsetjenesten en naturlig kontakt. I Helse Stavanger garanterer TIPS at personen møtes innen 24 timer og får en vurdering. Som en del av dette blir det også gitt anbefalinger om eventuell behandling eller forebyggende tiltak. Det viktigste rådet er å ta kontakt så tidlig som mulig, da er sjansen størst for å bli frisk.

Endret oppførsel som bør gi grunn til å søke hjelp

• Trekker seg tilbake fra familie og venner

• Isolerer seg

• Sover dårlig og spiser lite

• Oppnår dårligere resultater på skolen

• Har problemer med å konsentrere seg og huske ting 

• Er ekstremt opptatt av et spesielt tema, som f. eks. døden, politikk eller religion

• Forsømmer personlig hygiene

• Snakker om, eller skriver ting, som ikke gir noen mening

• Får panikk, er ekstremt engstelig, merkbart deprimert eller har selvmordstanker

• Mister variasjon i humøret

• Mangler uttrykk for følelser

• Har markerte svingninger i humøret

• Har upassende følelsesmessige reaksjoner i forhold til alder

• Hører stemmer som ingen andre kan høre

• Tror, uten grunn, at andre lager komplott mot, spionerer på eller følger etter en

• Tror at en blir skadet, eller påvirket til å gjøre ting mot ens vilje, av fjernsyn, djevelen etc.

• Tror at tankene blir påvirket eller at en kan påvirke tankene til andre

• Tror at en har spesielle evner


www.tips-info.com


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no