ANNONSE

REISE

Ut mot havet, kloden rundt!

Tekst og foto: Bjørn Hugo Pettersen


Publisert: 16.08.2017

EKSOTISK: Et slikt sted er det mange som drømmer seg til. Dette er fra Kokosøyene, et naturlig stopp for mange seilere som krysser Indiahavet. (FOTO: Uwe Moser/Zoonar/NTB scanpix)

Reisen går sakte og langt, med vinden som drivkraft. Stadig flere nordmenn seiler av gårde til fjerne havner og eksotiske viker.

Noen bruker årevis på drømmeferden, mens andre bruker årevis på å planlegge en drøm som aldri blir virkelighet.

– Man må våge. Det er det viktigste. Seilkunnskapene kommer i andre rekke, sier Eivind Bogerud og Heidi Våge Bogerud.

De dro av sted i seilbåten Empire sommeren 2005 og kom ikke hjem igjen før i november 2012. I løpet av den tiden fikk de to barn, Eirik (7) og Marius (6), som begge ble født på det samme sykehuset i Australia.

Hjemme i Norge bruker familien på fire fortsatt seilbåten mye, også vinterstid.

– Det er ingen tvil om at barna trives enda bedre om bord i båten enn de gjør hjemme, forteller Heidi og Eivind.

 

Lærer mye underveis

De som drar på jordomseiling, reiser først til Karibia – i hvert fall i de aller fleste tilfellene. Axel Nissen-Lie, journalist i magasinet Seilas, anslår at det årlig går rundt 50 seilbåter med nordmenn fra et sted i Norge til Karibia.

– Av disse 50 båtene skal 10– 20 bruke noen år på å seile jorden rundt. De øvrige kommer som regel tilbake til Norge etter ett år. For jordomseilerne er det et stort spenn når det gjelder budsjett, båttype og lengden på reisen. Mange sier opp jobben og selger boligen for å ha mulighet til å gjennomføre drømmen, sier han.

Heidi og Eivind Bogerud sa opp jobbene sine og solgte nesten alt de eide før de dro fra Norge med Empire. Tanken var å være borte i en god del år, kanskje fem, eller så lenge pengene holdt.

– Målet var aldri jordomseiling. Vi skulle på langtur, og så fikk vi se hvor lang turen ble, forteller Eivind, som i dag driver Oksenøya Marina Service i Bærum.

Både han og Heidi vokste opp med foreldre som hadde seilbåt, men det er ikke noe must for å kunne seile jorden rundt, mener de.

– Noe seilerfaring er naturligvis bra, men mange seiler med lite eller ingen erfaring, og det går bra med dem også. Man lærer underveis, og det gjorde vi også. Man lærer noe hele tiden når man seiler, fastslår paret.

 

De nye backpackerne

Ifølge Axel Nissen-Lie er det en klar trend at stadig flere nordmenn tar seg et friår fra jobb eller studier for å seile fra Norge til Karibia og tilbake igjen.

– I løpet av de siste 10– 20 årene har det også vært en stor økning i antall nordmenn som legger ut på jordomseiling, sier Nissen-Lie, som mener seiling på mange måter er den nye formen for backpacking.

– Det er ofte slik at en gjeng går sammen om å kjøpe en 10– 15 år gammel seilbåt som koster fra 100.000 kroner og oppover. De deler på utgiftene til mat, utstyr og eventuelle reparasjoner underveis. I mange tilfeller kan det bli billigere enn å være backpacker, sier Nissen-Lie.

De som planlegger seilas jorden rundt, er gjerne par – mest unge, men også middelaldrende og nylig pensjonerte, forteller han.

Det store målet til Camilla og Rudi Paulsen er Australia. Det unge paret befinner seg nå på Gran Canaria. Sammen med sin tre år gamle sønn Troy skal de snart seile til St. Lucia i Karibia. Turen over Atlanterhavet, via Kapp Verde, starter 6. november, og skjer i forbindelse med en regatta i regi av Atlantic Rally for Cruisers.

– Vi hadde ingen seilerfaring da vi kjøpte seilbåten Delfini i 2014. Nå er vi naturlig nok litt flinkere enn vi var da, men for oss er det veldig trygt å seile i følge med andre båter over Atlanterhavet, forteller Camilla Paulsen.

Kapp Horn og Grønland

Rudi og Camilla ser for seg tre år om bord i Delfini, men har ikke spikret noen eksakt reiserute.

Det hadde heller ikke Eivind og Heidi Bogerud da de dro, og det anbefaler de heller ikke andre å gjøre. De mener det er best å se an vær, ha tid til å være litt lenger på et sted man trives og bestemme etter hvert hvor man vil dra videre.

– Det skal ikke være så mange planer, det er hele poenget med langtur. Man har kanskje noen anelser om hvor man vil, men ting endrer seg underveis. Derfor bør man ha muligheten til å ta dagene og ukene som de kommer, fastslår paret.

Fra Karibia reiser mange til Stillehavet gjennom Panamakanalen, men Eivind og Heidi valgte en mer utradisjonell rute, rundt sørspissen av Sør-Amerika. De var innom Ildlandet og besøkte fyrvokteren på Kapp Horn før de seilte nordover langs den sørlige og nærmest ubebodde delen av Chile.

Det ble til slutt jorden rundt og tre krysninger over Atlanteren. Siste delen av etappen gikk fra Newfoundland i Canada til den sørlige delen av Grønland, via Island til Tromsø. Derfra fulgte de norskekysten sørover til hjembyen Oslo.

– Det ble sju og et halvt år, men vi skulle gjerne blitt enda lenger. Det var en fantastisk opplevelse for hele familien og noe vi absolutt ikke ville vært foruten, fastslår Heidi.

Over Atlanteren nå
November, desember og januar er den tiden da de fleste båtene seiler fra Kanariøyene til Karibia. Orkantiden i Karibia er som regel over i november.

– På denne tiden er det også som regel gode vind- og værforhold over Atlanterhavet, og turen er gjort på rundt tre uker. Stadig flere krysser Atlanterhavet fra Kapp Verde. Det gjør strekket kortere, og Kapp Verde-øyene gir en smak av Afrika, sier Axel Nissen-Lie, journalist i Seilas.

Norske langturseilere starter i Norge om sommeren. Da er det best å seile over Nordsjøen, gjennom Den engelske kanal og over Biscayabukten. Mange tar turen innom Madeira, Portugal, Spania eller Marokko før de drar videre til Kanariøyene og venter der.

– Skal man reise på langtur neste år, er det nå det virkelig starter. Sett en dato, og planlegg nøye. Det går fort mot sommeren om man bare har seks– sju måneder på seg før man skal seile langt av sted, sier Heidi Bogerud.

Noen enkle tips
Seilbåten bør være større enn 30 fot om man skal krysse større hav. Båten bør ellers være godt egnet for all slags vær. Et godt varmeapparat i tilfelle kalde dager er heller ikke dumt. 
De fleste oppgraderer båtens strømsystem, som solcellepanel, tilpasser seil og rigg til seiling på havet og kjøper inn sikkerhets-utstyr som satellittelefon, flåte og automatisk identifikasjonssystem (AIS).


En viss seilerfaring er sterkt 

anbefalt. Det er mildt sagt bra 

å kunne legge til kai, noe man for øvrig bør gjøre på dagtid 

i ukjente havner.


Å forstå ulike værprognoser trekkes fram som noe av det viktigste av Eivind og Heidi Bogerud. De mener man bør kunne stole på egen tolkning av GRIB-filer (informasjon om vær, strøm 

og bølger i et område man 

befinner seg i eller seiler inn i). 

Tidevann bør man også ha kunnskap om.


Utstyr som mat, kart og GPS er en selvfølge. Listen over annet utstyr er lang, og må naturligvis også tilpasses egne ønsker og behov.


Sjekk seilas.no, baatplassen.no og sorgenfri.com (portalen for langseilere). På disse nett-stedene rådes det blant annet til å ha med et par ekstra GPS-er (i tilfelle én skulle bli ødelagt), samt sekstant i nøden. Ellers finnes det tips om farvann man bør unngå, samt at det er noen havner der oppsynsmenn krever bestikkelser, at oransje seil er godt synlig fra broen på større skip og at man alltid bør tenke at man ikke er sett av båten som kommer imot. Å lese bøker om jordomseilinger er blant tipsene som er hyppigst nevnt.


Man bør ellers være litt praktisk, for eksempel kunne reparere ting som går i stykker. Ha dessuten med noe ekstrautstyr til eventuelle reparasjoner.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no