ANNONSE

HUS & HAGE

Har det gøy i hagen

Tekst og foto: Kjersti Blehr Lånkan Foto: Vegard Grøtt / NTB scanpix



Publisert: 16.08.2017

TIVOLI: Ikke bare barna setter pris på hagen. Ståle Sørmo synes også det er morsomt med karuseller og lirekasser. Foto: Vegard Wivestad Grøtt


Hageleker får ny mening når man er på besøk hos Ståle Sørmo og Turid Frøydis Grønbekk. De har både karusell, lykkehjul og totempæl.

Ståle Sørmo hekter en lirekasse på overkroppen og begynner å sveive idet karusellen snurrer sakte rundt. Med en lystig melodi fra de bitte små orgelpipene i instrumentet, akkompagnerer han runde på runde.

En gammel karusell, kjøpt fra et svensk tivoli, med hester, biler og flygende vogner er ikke akkurat det man forventer å se midt i en hage omkranset av høye bjørker, gran- og lindetrær.

Men Ståle Sørmo og Turid Frøydis Grønbekk ville gjøre noe gøyalt når de først bestemte seg for å ta med seg ungene og flytte “ut i skogen», nærmere bestemt eiendommen Laukvin ved Gardermoen.

– Vi kom hit med fem unger. Det skulle ikke være så pertentlig at de ikke kunne leke og hoppe rundt, sier Grønbekk.

Fascinert av tivoli

Nå har leken fått plass i hagen. I tillegg til karusellen på gresset står en mindre karusell på plattingen nærmere huset, med gullstenger, tre hester og friske farger, søt som en kjærlighet på pinne. Putt på en mynt, så snurrer den rundt. Paret deler fascinasjonen for lirekasser og tivoli, slik det var før.

– Jeg kjørte vel ikke nok karusell som barn, fleiper Sørmo.

– Men jeg får frysninger av de moderne, voldsomme, med masse lyd, sier Grønbekk.

I hagen har de også fått inn en bodvogn, som en gang tilbød pølser og iskrem i dyreparken i Kristiansand. Den har de malt rød, installert en lyspærerad og dekorert med vimpler. Inni har vognen et lykkehjul (som i sin tid var del av et tivoli og fartet rundt omkring i Norge). Grønbekk roper på barna. De får velge seg hvert sitt tall. Hjulet snurrer, og alle får premie: glansbilder, små blokker, såpebobler.

Lukten av pop corn omgir vognen. Slushmaskinen durer svakt, en pølsekoker holder wienerne varme.

Simen Haugsnes (6) klatrer barbeint opp på en stol som er plassert foran disken, og peker på noen røde pappbegre.

– Kan jeg få pop corn?

Taubane

Under et stort, rosa, åpent telt, også det pyntet med vimpler, står et bord med plass til mange gjester. Noen ganger har de også bare satt langbordet under de store lindetrærne, der de nederste grenene danner et naturlig, luftig rom. I grenene har de hengt opp lykter. Det var da de for første gang trengte plass til et langbord i skyggen at de oppdaget rommet under trærne – og hagen – for alvor.

– Da oppdaget vi hvor fint det er å kunne gå inn i hagen, sier Grønbekk.

De vil absolutt ikke hogge trærne, og synes det er verdt jobben med å rake løv. Dessuten er grener også fine å henge husker i: enkle sittehusker, runde, store husker, eller bøyer man egentlig fester båter i. Tvers over hagen går en taubane, og mellom noen trær er linene strukket opp, for lek og akrobatikk.

Datteren Torunn Grønbekk er ofte innom med barna Maja (6,5) og Laura (3). Hun er glad for foreldrenes spesielle hage.

– Det er et fristed, og det er noe med å ha litt variasjon rundt omkring, ikke bare tujahekker, sier hun.

Totempæl

Hagen er full av kreative innslag. I det ene hjørnet står en totempæl, restene av et tre som var så gammelt og råttent at det måtte tas.

– Ståle gikk her med motorsagen, og jeg ropte, nei, ikke så langt ned, forteller Grønbekk.

Mens mannen har laget de grove skjæringene med sagen, har hun meislet ut dyrefigurenes trekk: Øverst en blå fugl med bredt vingespenn, som balanserer på en ugle, oppå en grå bever og en brun bever. Ved siden av står en lavvo, som en gang var en vanlig grønnbrun variant – inntil Grønbekk gikk bananas med akrylmaling på den. Nå har den bisonokser og påmalte indianerfjær. Noen meter lenger bort står en såkalt yurt – et stort, rundt nomadetelt, håndlaget i Mongolia. Inni det finnes en håndlaget, tradisjonsmalt treseng, også fra Mongolia, bord, sofa og stoler, og en vedovn. Her kan ekteparet eller gjester sove, vinter som sommer. En fargerik silkedrage av en falk pryder taket.

Tårn som naboen

På enden av hovedhuset har de bygget på en noe uvanlig konstruksjon: Et rundt tårn, med svart smijernstrapp som snor seg opp til biblioteket i andre etasje.

– Vi må følge byggeskikken i området, og naboene har jo tårn, sier Sørmo, og nikker i retning Gardermoen og lufthavnens 91 meter høye kontrolltårn.

Det var Grønbekk som ønsket seg et tårn, hun tegnet, de bygget selv, av buede lecablokker og gratis eller billige materialer på finn.no.

Nå samler Sørmo barna på jordflekken like utenfor skigarden, som omgir tomten. De små setter seg i en vimpelkledd vogn, festet til en bitte liten traktor, som harker og ryker når den starter. Sørmo forteller barna at i gamle dager hadde Sirkus Arnardo vinteropplag like i nærheten. Da hendte det at det rømte en elefant eller løve. Og noen av dyrene har jammen blitt observert i senere tid. Følg med.

Sørmo styrer traktoren ut på en liten runde, og sannelig dukker det ikke opp en rosa panter, som krabber rundt i det høyet gresset.

Innimellom holder gode venner barneselskaper eller -bursdager hos Sørmo og Grønbekk, som liker å ha en hage som de yngste setter pris på.

– Og så synes vi jo det er morsomt, vi også, sier Sørmo.

Karuseller

De første karusellene i Norge ble tatt i bruk av Lunds tivoli tidlig på 1900-tallet.

– Det finnes ikke mange igjen av de virkelig gamle karusellene i Norge, sier daglig leder i Lunds tivoli, Aasmund Lund.

Han anslår prisen for en ny, liten karusell, som ikke krever tilsyn fra Statens jernbanetilsyn, for å være fra «et par hundre tusen kroner og oppover».

Lunds tivoli leier ut karuseller, men Lund har aldri sett noen som har karuseller i hagen i Norge tidligere.

– Men i USA har jeg sett det, gjerne da eiere av egne karusellfabrikker – og så hos Michael Jackson, selvfølgelig, sier han.

Lund er ikke sikker på om han selv ville hatt karusell i hagen.

– Det finnes grenser for hvor gøy det er i lengden. Hvis du spiser kake hver dag, blir du fort lei, sier han.


Karusell-­regelverk

Statens jernbanetilsyn fører tilsyn med karuseller i Norge. 

Hvis karusellene drives kommersielt (inkludert utleie), er det strenge kontrollrutiner for drift og tilsyn. Direktør for Statens jernbanetilsyn, Erik Reiersøl-Johnsen, sier regelverket med hensyn til når en karusell kun brukes privat, og ikke trenger tilsyn, i dag er litt uklart. Størrelse på karusellen og risiko for ulykker er ting som spiller inn. Det er tivoliloven med forskrifter som regulerer karusellbruk i Norge.

– Den som driver karusellen, skal forsikre seg om at det gjøres i henhold til regelverket. Hvis vedkommende er i tvil, kan de ta kontakt med oss, så kan vi komme og se på det, sier han.


Annonse

© 2018 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no