ANNONSE

VITENSKAP

Svensk suppe mot sult

Tekst og foto: Grethe Brandsø


Publisert: 30.08.2017

TAKK: Mange unge nøt godt av svenskesuppe under krigen. 
Her takker Oslo-russen for maten, 17. mai 1946. 


For 75 år siden begynte svenskene å sende suppe og andre varer til Norge. «Svenska Norgeshjälpen» mettet mange norske munner under andre verdenskrig, og barna sto i første rekke.

– Matutdelingen i det tyskokkuperte Norge var en del av en stor humanitær hjelpeaksjon kalt «Svenska Norgeshjälpen», forteller Anders Johansson, forfatter og initiativtaker til en tidligere temautstilling på Mälsåkers Slott i Sverige.

Den svenske frivillige hjelpeaksjonen ble startet i 1942, på initiativ av den svenske Landsorganisationen (LO), Svenska Arbetsgivareföreningen og Kooperativa förbundet. Rundt 800 lokalkomiteer spredt over hele Sverige samlet inn penger, mat, klær og toalett- og husholdningsartikler til sine norske naboer under andre verdenskrig. Hundrevis av ferdighus og tusener av pakker med for eksempel klær, såpe og sko ble sendt over grensen.

– Men det var utdelingen av mat – svenskesuppe – som var det viktigste bidraget. Hundretusenvis av nødhjelpsrasjoner med suppe ble delt ut i Norge under krigen, forteller Johansson.

– Årsaken var alarmerende nyheter fra det krigsrammede nabolandet om sult og underernæring – særlig hos norske barn.

Prioriterte barna

Hjelpeaksjonen startet i Oslo, og her var den svenske Margaretakyrkan sentral. Om lag 500 barn fikk suppe her ved aksjonens start, mens antallet munner å mette steg til over 6000 rundt krigens slutt. Gjennom krigsårene startet man suppeutdeling over hele Norge, og i løpet av 1944 ble det servert cirka en million suppeporsjoner over hele landet.

– Det svenske matbidraget ble kokt på suppekjøkkener som ble etablert på for eksempel skoler og i kirker rundt om i Norge. Tre-fire dager i uka ble det delt ut havresuppe kokt på tørrmelk, mens det én dag i uka vanket grønnsakssuppe. De to siste dagene sto gjerne ertesuppe med kjøttbiter på menyen, forteller Anders Johansson.

– Barna fikk servert suppe i tomme hermetikkbokser som de hadde med seg hjemmefra, og lyden av skjeer som skrapte mot bunnen i boksene skal ha vært både særegen og larmende, tilføyer han.

Flere norske organisasjoner, som Nasjonalhjelpen, Norske Kvinners Sanitetsforening, 
Norges Røde Kors og Nasjonal-

foreningen mot tuberkulose bisto i distribusjon av hjelpesendingene. Suppa ble gjerne kjørt ut med lastebiler i 50-liters melkespann.

– I hovedstaden kjørte for eksempel Freias lastebiler suppespann. Sjokoladeproduksjonen lå jo ganske brakk på grunn av mangelen på råvarer under krigen, forklarer Anders Johansson.

Mat til motstands-bevegelsen

Selv om barn og unge ble prioritert i matkøen, fikk også etter hvert eldre trengende tilbud om å spise svenskesuppe. Ved krigens slutt fikk drøyt 60.000 eldre i Stor-Oslo, samt rundt 47.000 eldre andre steder i landet, mat fra Norgeshjälpen. I tillegg fikk en del studenter mat gjennom den svenske aksjonen.

Fordi det var reell fare for hungersnød i Norge i okkupasjonsårene, tillot Quisling-regjeringen hjelpeaksjonen. Betingelsen var at hjelpen ikke skulle komme den norske motstandsbevegelsen til gode.

– Vi vet at flere svensk-norske lokalavdelinger likevel samarbeidet med Milorg. De forsynte blant annet «gutta på skauen» med mat og klær, forteller Anders Johansson.

Fred og fetetur

Hjelpeaksjonen kulminerte i mai 1945, med en stor innsamling via Sveriges Radio kalt «Frihetsgåvan till Norge», og rett etter krigen ble det fremdeles kokt 65.000 liter suppe hver dag – bare i Oslo. Suppa ble delt ut blant elever ved byens skoler og fra nesten 1000 suppestasjoner rundt i hovedstaden. Med freden fikk dessuten mange nordmenn reise til Sverige på rehabilitering og rekreasjon.

– Både politiske fanger og frigitte fanger som kom med Bernadotte-ekspedisjonens «hvite busser», fikk bistand fra Svenska Norgeshjälpen etter krigen, forteller Anders Johansson, og tilføyer:

– I tillegg ble tusenvis av magre norske unger sendt på «fetetur» til Sverige og Danmark etter krigens slutt. Barna ble fremdeles prioritert.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no