ANNONSE

Du store verden

Suezkanalen

Tekst: Rolf Schreiner

Foto: Colourbox



Publisert: 13.09.2017

Suezkanalen er en 193 km lang kanal i Egypt som forbinder Middelhavet og Rødehavet. Kanalen ble åpnet i 1869 som et alternativ til Silkeveien og den mye lengre skipsruta rundt Afrikas kyst og Kapp det gode håp. Ved ferdig-stillelsen reduserte kanalen reisetiden mellom Europa og Asia med omtrent 30 dager. Kanalen har siden vært en sentral handelsåre mellom Asia og Europa, og den ble kraftig oppgradert i 2015.

Allerede på 1300-tallet f.Kr. under Sethos 1 og hans sønn Ramses 2 ble de første arbeider med kanalen utført. Neko – ca. 600 f.Kr. – fortsatte arbeidet med en hensynsløs innsats av arbeids-kraft.

Perserkongen Dareios 1 skal ha oppnådd forbindelse mellom Nilen og Rødehavet 100 år senere. Under ptolemeerne ble kanalen utbedret. Romerne har derimot neppe holdt den ved like.

De arabiske erobrere på 600-tallet e.Kr. satte den i stand, men fra 700-tallet forfalt den igjen. I nyere tid var det flere fyrster som interesserte seg for tanken om en gjennomskjæring av Suezeidet, blant andre Napoleon 1. Han oppga planen, vesentlig fordi hans rådgiver, ingeniør Lepère, hadde beregnet at Rødehavets nivå lå ca. 10 meter høyere enn Middelhavets.

Fransk eierskap

En annen fransk ingeniør, Ferdinand de Lesseps, beviste senere at nivåforskjellen var ubetydelig. I 1854 la han frem et kanalprosjekt for Egypts visekonge Said Pasja og fikk i 1856 konsesjon for selskapet Compagnie Universelle du Canal Maritime de Suez til å bygge kanalen og deretter drive den i 99 år.

Arbeidet ble påbegynt i 1859, og kanalen ble offisielt åpnet 17. november 1869 av keiserinne Eugénie. Selskapets konsesjon skulle gjelde til samme dato 1968. Franske aksjonærer hadde knepen majoritet, mens resten av aksjekapitalen var britisk og egyptisk. Suezkanal-konvensjonen av 1888 sikret både krigs- og handelsfartøyer fra alle nasjoner lik rett til gjennomfart.

Nasser og Egypt overtar

I 1875 kjøpte Storbritannia 45 % av kanalselskapet og inngikk en avtale med Egypt om at det skulle tilbakeføres til Egypt i 1968.

Ved en avtale i 1899 fikk Storbritannia rett til å ha tropper i Suezkanal-området, og ved den anglo-egyptiske militærallianse av 1936 ble denne avtalen med visse innskrenkninger forlenget for 20 år. Den voksende nasjonalisme i Egypt førte imidlertid til krav om å få avtalen revidert.

I 1954 anerkjente Storbritannia kanalsonen som en del av Egypt og gikk med på en gradvis militær tilbaketrekning, som ble fullført i 1956. Kort tid etter, 26. juli, erklærte president Nasser at kanalen var nasjonalisert, og dermed fulgte Suez-konflikten.

Under seksdagerskrigen med Israel 1967 ble Suezkanalen sperret, men etter Yom Kippurkrigen 1973, da Egypt igjen overtok østbredden, kom arbeidet for gjenåpning i gang (ferdig 1975).

Den nye Suezkanalen

Sommeren 2014, rett etter at han overtok som Egypts president, beordret Abdel Fattah al-Sisi en oppgradering av kanalen med mål om å doble kanalens kapasitet fra 49 til 97 skip om dagen. Prosjektet ”Den nye Suezkanalen” ble ferdigstilt i august 2015 og førte til at et sentralt strekk på 72 km ble oppgradert slik at motgående skip kan passere hverandre. For omtrent halvparten av strekket (35 km) ble det gravd ut et nytt, parallelt løp, mens resten ble mudret og utvidet. Seilingsdybden ble økt fra 20 til 24 meter, og ved passeringsområdet Ballah ble bredden utvidet fra 61 meter til 312 meter.

Prosjektet, som kostet 8,2 milliarder dollar, ble fullført på ett år med en 
arbeidsstyrke på 43.000 arbeidere.

Ny jernbane

Suezkanalen er verdens mest trafikkerte kanal, målt i tonnasje. Den har ingen sluser, så den setter ikke begrensninger på skipslengde på samme måte som 
Panamakanalen.

Kina og Israel skrev i 2014 under en avtale om å bygge en jernbanelinje mellom Eilat og Ashdod som et alternativ til skipsruta gjennom Suezkanalen. Jernbanelinjen som går under det foreløpige navnet Red-Med er planlagt fullført i 2019.

Neste gang: Fosser på Island


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no