ANNONSE

VITENSKAP

Et jentebarn født i 2017 kan forvente å bli 84 år


Tekst: Marthe Lein

Foto: Colourbox


Publisert: 13.09.2017

Men hva er snittalder for å føde barn, hvor mange skiller seg og hvor mange friske leveår kan vi vente å få? 


Nye tall fra Statistisk sentralbyrås utgivelse (SSB) « Dette 
er Norge 2017»1 gir svaret:


En gutt som blir født i 2017 kan forvente å bli 80,6 år, en jente 84,2. Sammenlignet med årene etter krigen, er dette en økning på henholdsvis 11 og 
12 år.


Mor blir eldre


Videre viser oversikten over Norge 2017 at eldre mødre blir stadig mer vanlig. Blant kvinner som er 40 år og eldre, er det nå nesten fire ganger så mange fødsler som på 70-tallet.


I 2017 er gjennomsnittlig fødealder nesten 31 år. Det er en økning på fem år siden 1970-tallet. Tenåringsfødsler er i dag svært uvanlig (1 prosent). Det var det derimot ikke på 1970-tallet - da lå antall tenåringsfødsler på 10 prosent.


Kjønnsforskjeller 
i levealder


En litt negativ utvikling sett med norske øyne, er kvinners forventede levealder som i enkelte perioder har vært den høyeste i hele verden. Men i dag kan kvinner i en rekke land regne med å leve lenger. Japanske kvinner, for eksempel, har en forventet levealder på nesten 87 år. Også søreuropeiske kvinner kan i dag forvente å leve lengre enn de norske kvinnene.


På samme måte som det er 
store internasjonale forskjeller 
i levealder, er det også markerte regionale forskjeller i Norge. For eksempel kan menn i Hordaland forvente å leve i 80,6 år, mens en mann i Hedmark bare kan forvente å leve i 77,2 år.


Friske leveår


Forskjellen i levealder mellom menn og kvinner økte på 1950­ og 1960-­tallet. Den største årsaken til dette var den økte forekomsten av hjerte­ og kardødeligheten blant menn økte. 
De siste årene er denne kjønnsforskjellen blitt mindre.


Nordmenns leveår er blitt stadig friskere. Med andre ord: vi lever en større del av livet med god helse enn tidligere. Åtte av ti nordmenn oppgir å ha god helse. Dette er samme nivå som i Sverige, men høyere enn EU­snittet (28 land) som ligger på 66 prosent.


Hjerte og karsykdom er ikke lenger den dominerende dødsårsaken - slik det var tidligere. 
I 1986 sto de for nesten halvparten av døds­fallene, men nedgangen har senere vært stor.


Samtidig har kreftdødsfallene vært økende og utgjorde 
i 2015 27 prosent av alle dødsfall. Dødsfall av lungesykdommer, som KOLS og astma, økte fram til 2000, men har senere flatet ut.


Barnevernet


Så til de minste innbyggerne 
i Norge i dag: Flere barn er 
under barnevernets omsorg 
i dag. Faktisk har antall barn med barnevernstiltak i dag blitt mer enn seksdoblet på 50 år. Tallet ligger i dag på 39 300. Omtrent 40 prosent av barna er plassert utenfor familien, de fleste i fosterhjem.


Antall barn som i løpet av året mottar en eller annen form for tiltak, er enda høyere – 54 600 
i 2016.


Annonse

© 2017 - Lokalavisen -- Design/layout: Erik DePasquale / dittbudskap.no