ANNONSE

Kunstens verden

Mathias Stoltenberg

Tekst: Rolf Schreiner


Publisert: 13.09.2017

Sorenskriver Thomas H. Møinichen


Mathias Stoltenberg (født 21. august 1799, død 2. november 1871) var en norsk portrettmaler. Han ble født i Tønsberg, og var eldste sønn av kjøpmannen og eidsvollsmannen Carl Peter Stoltenberg og Karen Mathea Bull. Familien hadde dominert Tønsbergs økonomiske og politiske liv siden begynnelsen av 1700-tallet. Ved Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 var Carl Peter Stoltenberg en ivrig tilhenger av Selvstendighetspartiet, og han var stortingsrepresentant i flere år. Han hadde tenkt seg en embetsmannskarriere for sønnen, og sendte ham til presten Jacob A. Wille i Våle for å få privatundervisning.

Da han var 10 år, fikk Mathias Stoltenberg skarlagensfeber, og som en følge av sykdommen ble han døv. Utdannelsen måtte derfor legges om, og Stoltenberg ble sendt til København i 1811. Han lærte konstruksjon og arkitekturtegning, og han gikk også i snekkerlære. Han fikk sitt svennebrev fra snekkerlauget i 1822 og var dermed utlært møbelsnekker.

Fra 1821 til 1824 var han privatelev hos professor Christian August Lorentzen, en av Danmarks fremste portrettmalere. Undervisningen foregikk i professorens leilighet ved Charlottenborg, Københavns kunstakademi.

Realistiske bilder

Stoltenberg lærte en portrettstil med vekt på realistisk gjengivelse av ansiktstrekkene, med sterke kontraster mellom lyse og mørke partier. Det tidligste kjente arbeidet av Stoltenberg er fra 1822, et mannsportrett som er en kopi etter Anthonis van Dyck.

I Ringsaker kirke henger Stoltenbergs portrett av sogneprest G.G.G. Bergh som forfatteren Tryggve Andersen har udødeliggjort i romanen I cancelliraadens dage fra 1897.


Økonomisk nedgang

Stoltenberg ville etablere seg som portrettmaler, men fikk ingen lett vei gjennom livet. Familiens økonomi ble etter hvert dårligere, og offentlig støtte fikk han ikke, verken som arbeidsoppdrag eller stipender.

I 1820-årene kom faren i økonomisk uføre, og det ble etter hvert vanskelig 
å finansiere sønnens videre utdannelse 
i København. Ved årsskiftet 1823/24 flyttet Stoltenberg hjem til Tønsberg.

Han forsøkte å få oppdrag som por-
trettmaler i Christiania, uten å lykkes. 
I 1826 søkte han om borgerskap som snekkermester, men søknaden var rettet til Tegneskolens direksjon som ikke hadde noen myndighet på det feltet, så den ble avvist og Stoltenberg ble aldri håndverksborger i Christiania.

I 1827 holdt Stoltenberg to private utstillinger og averterte etter oppdrag. Samme år kjøpte han en større aksjepost i Vallø saltverk, hvor faren var hovedaksjonær. Tre år senere døde imidlertid faren, og saltverket ble slått konkurs. Stoltenberg-familien var dermed falitt.

Portretter og altertavle

Gjennom sin onkel, Vincent Stoltenberg Bull, som var prost i Vang, fikk Stoltenberg kontakt med de velstående kretser i Hedmark og Oppland, og fikk dermed en rekke portrettbestillinger. I 1833 malte han også to malerier til altertavlen i Vang kirke, med motivene Jesus i Getsemane og Oppstandelsen. Maleriene var kopier etter hans gamle lærer C.A. Lorentzens altertavle i Søndeled kirke fra 1795.

Produktiv periode

Utover 1830-tallet utviklet Stoltenberg sin teknikk, i tråd med tilsvarende utvikling hos yngre danske malere, uten at det er mulig å si hvor påvirkningen kom fra. Formatene ble mindre, fargebruken dristigere, og de skarpe kontrastene tonet ned. Flere av Stoltenbergs mest kjente 
arbeider kommer fra denne perioden.

Frem mot 1835 malte Stoltenberg også en rekke barneportretter, hvor han gjerne brukte kraftigere farger enn i voksenportrettene. Oppdragene fant han som oftest i Skiens-distriktet og i Hedmark.

Perioden som nå fulgte var Stoltenbergs mest produktive. Fra 1840 var han stadig på reisefot, i Nord-Østerdalen, Trondheim, Molde, Kristiansund og Flekkefjord.

Døde fattig

Etter 1854 slo han seg ned på Vang i Hedmark, og bodde de siste årene på gården Diesen. Portrettet hans av Karoline Steen, som han malte i 1862, ble brukt som frimerke i 1979.

På Vang ble Stoltenberg kjent som Mathias Finsnekker, så han måtte nok spe på inntektene med snekkerarbeid. Han døde fattig og glemt på Vang.

En bauta med portrettrelieff av Mathias Stoltenberg ble reist i Stoltenbergparken i Tønsberg til minne om 100-årsdagen for hans død i 1971. Her er også en byste av malerens far.

Nasjonalgalleriet eier 15 av Stoltenbergs portretter og tre landskapsmalerier.

Neste gang: J.C. Dahl


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no