ANNONSE

KULTUR


«Førerkvinnen» Elsket – forhatt – forsøkt glemt



Tekst Svein Kåre Gunnarson


Publisert: 13.09.2017

Knapt noen norsk kvinne har opplevd et liv så fylt av kontraster som Olga Bjoner. Hun var elsket, beundret og ble mottatt nærmest som en stjerne hvor enn hun kom. Hun endte med å bli landets mest forhatte kvinne.


Nå kommer endelig Førerkvinnen, boken om den musikalske og særdeles skrive- og taleføre kvinnens liv. Enkelt fortalt var hun den som organiserte og gjorde bondekvinnebevegelsen til en av landets største, mest respekterte og mest innflytelsesrike. Men da krigen kom ble hun Nasjonal Samling Kvinneorganisasjons leder – og fikk tilnavnet Riksrøya. Siden har knapt noen villet vite av henne.


– Hva skjedde? Hvordan kunne hun gå fra å være en elsket og beundret samfunnsbygger til å få et ettermæle så ille at ingen norsk kvinne har opplevd noe lignende, undret journalisten, redaktøren og forfatteren Bjørn Steinar Meyer. Olga Bjoner var dessuten på mange måter kollega, hun var en av landets fremste journalister og redaktører i en tid da svært få kvinner jobbet i pressen. Hun skrev også under pseudonymer, som nå gjøres kjent for første gang.


Meyer har bodd og arbeidet i Olga Bjoners hjemtrakter, Indre Østfold, i mer enn 40 år, og ble nysgjerrig på hva som skjedde.


– Dessuten er det skrevet altfor lite om kvinner som virket i første halvdel av forrige århundre. Som far til fire døtre er jeg opptatt av kvinners kår og historie. At Olga Bjoner var en kvinne som først ble beundret og elsket, for så å bli forhatt, og ikke minst at kun hatet sitter igjen, gjorde meg enda mer nysgjerrig.


Det er en uvanlig historie som nå utgis på Commentum Forlag med støtte av Stiftelsen Fritt Ord, Norsk Faglitterære Forfatterlag, Pressens Faglitteraturfond og Norsk pressehistorisk forening. Kildematerialet har vært overveldende. Måneder i private og offentlige arkiver, innhenting av stoff hos mennesker som har kunnskap om ulike detaljer, og – ikke minst – utrolig god hjelp fra Olga Bjoners etterkommere, har gjort «Førerkvinnen» til en nyansert biografi. Forfatteren hadde flere lengre samtaler med Olga Bjoners datter, Sylvia Ree-Lindstad, før hun døde nær 99 år gammel. Og så har barnebarnet Bjørn Bjoner i Hobøl hjulpet med et vell av nyttige opplysninger, private brev og private bilder. Andre privatpersoner og arkiver i Norge og Tyskland har også bidratt med bilder.


– Førerkvinnen har vært en krevende bok å komponere, ikke minst fordi stofftilfanget har vært så enormt. Nå håper jeg den er godt lesbar og når store grupper, ikke «bare» for dem som er interessert i bonde- og bondekvinnehistorie, kvinnehistorie, førkrigs-, krigs- og etterkrigshistorie, men også for dem som rett og slett vil lese om et av forrige århundres mest fengslende mennesker. Olga Bjoners datter ønsket at sannheten om moren skulle komme frem, uansett hvordan den måtte fortone seg. Jeg håper å ha oppfylt hennes ønske, sier Meyer som også har hatt tilgang til Olga Bjoners reisedagbok. Her noterte hun ned de fleste av de mer enn 1000 småstedene fra Lista i sør til Tromsø i nord, fra Stadt i vest til Rømskog i øst, som hun besøkte og hva hun foredro om på hvert enkelt sted. Hele listen gjengis i boken.


For Meyer er det også viktig at Olga Bjoner, uansett hvem som bestemte, hele tiden kjempet for kvinners rettigheter og verdighet. Verken trege bønder som nektet kona å gå på bondekvinnemøter eller aggressive tyskere som prediket Kinder, Küche Kirche, klarte å stoppe henne når hun satte seg noe fore.


– Har du drevet skjønnmaling av en som løp tyskernes og Quislings ærend?


– Nei. Olga Bjoner ble ansett som usvikelig, og ved å bli landets fremste kvinne under krigen, begikk Olga Bjoner et svik. Men etter hvert som jeg gravde meg ned i stoffet, har jeg blitt nødt til å nyansere bildet av henne. Til det har faktisk også et par av Norges store krigshelter bidratt. Og så har jeg gått grundig inn på hva som skjedde med henne etter krigen og stiller spørsmål ved om det er en rettsstat verdig. Husk også at hun var en kvinne i en tid da kvinner ikke skulle sett menn på plass. Det gjorde Olga Bjoner.


Fakta:

Bjørn Steinar Meyer

Født 1950 i Bergen, har bodd 
i Bergen, Ryfylke, Hardanger og 
Østfold. Er bosatt i Mysen.

Pensjonist. Har vært journalist, vaktsjef og redaktør i aviser i Hardanger, Indre Østfold og Oslo, bl.a. i Hardanger Folkeblad, Østfold-Posten, Nationen, Dagbladet, Arbeiderbladet/Dags-avisen, Smaalenenes Avis.

Ga i 2007 ut «Mødre uten barn – fra adopsjonens ukjente historie».


Annonse

© 2017 - Lokalavisen -- Design/layout: Erik DePasquale / dittbudskap.no