ANNONSE

Kunstens verden

J.C. Dahl

Tekst: Rolf Schreiner


Publisert: 27.09.2017

Skibbrudd ved den norske kyst (1832). Olje på lerret, 71 x 111 cm. Nasjonalmuseet i Oslo


Johan Christian Clausen Dahl (oftest kalt bare J.C. Dahl) ble født 24. februar 1788 i Bergen, og han døde 14. oktober 1857 i Dresden. Han regnes som den første norske billedkunstneren som var på et europeisk nivå innen malerkunsten, og som en av grunnleggerne av den nasjonalromantiske kunsten som oppstod i begynnelsen av 1800-tallet.

Dahl gikk i håndverkerlære hos malermester Johan Georg Müller i Bergen 1803-09, og skulle egentlig bli dekorasjonsmaler. Arbeidet i datidens malerverksted omfattet både grovmaleri som husvegger, og finere malerarbeider som border, ornamenter, prospekter, eller dekorasjon av hele rom.

Dahl skal ha blitt regnet som talentfull, og fikk utfordrende oppgaver som portretter og prospekter. Han ble likevel bare hos Müller i 6 måneder etter avlagt svenneprøve. Verkene fra denne perioden (hvor en har registrert 19 malerier som han utførte mellom 1806 og 1811) karakteres 
i dag som prospekter, med en stil som virker inspirert av Johan Fredrik Leonard Dreier som var i Bergen fra 1800.

Studier i København

Hjelpere som klokker Kierumgaard og Lyder Sagen oppfattet den unge Johan som evnerik, og oppmuntret ham, ga ham veiledning og samlet etter hvert inn penger slik at Dahl kunne reise til København 
i 1811, og studere ved kunstakademiet der. Han oppholdt seg i København til 1818, og gjennomførte studiene slik de var lagt opp, med kopiering av andres studier, avtegning av gipsmodeller – og endelig etter levende modell. I denne 
perioden gjorde han ellers en del landskapsstudier både med blyant og olje-farger.

Kongelig følge

Dahl flyttet i 1818 til den saksiske hovedstaden Dresden, hvor han bosatte seg i Elbstrasse 33, i samme hus som venn og kollega Caspar David Friedrich. I løpet av årene i København hadde Dahl tilsyne-
latende skapt seg et renommé, og han fulgte i 1820–21 den danske prins Christian Frederik på en Italia-reise.

Norske naturimpulser

Sommeren 1826 reiste Dahl gjennom Sør-Norge – fra Østlandet via Telemark, Hardangervidda, Voss og Sogn til Bergen. Inntrykket fra reisen var overveldende og ga ham motiver for resten av livet. I Sogn besøkte Dahl gården Kroken med kunstnermesenen Gerhard Munthe. Der møtte han Thomas Fearnley som ble hans elev. Både Fearnley og Dahl brukte Slindebirken som motivet etter denne reisen.

Romantiske landskapsbilder

Fra 1820-årene ble landskapsmaleriet den foretrukne genre. J.C. Dahl hadde en avgjørende betydning for utformingen av en norsk identitetsfølelse, som var knyttet til forestillinger om det norske landskapets karakter. Dahl regnes som en betydelig skikkelse også i tysk kunsthistorie, der han i romantisk landskapsmaleri representerte en dreining mot et naturnært og realistisk maleri. Dahl tok initiativet til opprettelsen av de første norske kunstforeningene, bl.a. Christiania Kunstforening,
i 1836, som stod sentralt i utviklingen av kunstinteressen og kunstmarkedet her 
i landet.

Dresden ble hjembyen

I 1820 ble Dahl medlem av akademiet, og i 1824 professor ved kunstakademiet i Dresden. Han giftet seg i 1820 med Dorothea Franzisca Friederike Emilie von Block (1801–1827), datter av konservator Heinrich von Block, og ble i Dresden 
resten av sitt liv. Som enkemann giftet han seg igjen i 1830 med Amalie von 
Bassewitz (1794–1830).

Han ble begravet på Eliasfriedhof, for 
i mai 1934 å bli flyttet til Bergen.

Kulturhistoriske interesser

J.C. Dahl var en av initiativtagerne til etableringen av Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring, vakte interesse for stavkirkene gjennom en bokutgivelse, og han talte for å restaurere Håkonshallen og Nidarosdomen.

Dahl mottok St. Olavs Orden, Vasaordenen og Dannebrogordenen – han var altså en ekte skandinav.

Neste gang: Thomas Fearnley


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no