ANNONSE

HELSE & LIVSSTIL

Hva vet du om blodtrykket?



Tekst: Norsk Helseinformatikk

Foto: Colorbox



Publisert: 08.10.2017

Høyt blodtrykk er et 
svært vanlig problem 
og behandles med 
tabletter.

Alle vet at blodtrykket er viktig for oss, men hvordan fungerer det egentlig?

Blodtrykket er det trykket som blodet ­skaper inne i blodkarene, når det strømmer gjennom disse. Med blodtrykket mener vi som ­regel det arterielle blodtrykket, altså det blodtrykket som ­måles i ­arteriene (pulsårene). Det er dette blodtrykket som måles på lege­kontoret. Blodtrykket angis med to tall atskilt av en skråstrek. Overtrykket er trykket i arteriene når hjertet trekker seg sammen, og kalles også det ­systoliske trykket. Under­trykket er trykket i arteriene mellom hjerteslagene, altså når hjertet hviler. Dette trykket kaller vi det diastoliske trykket. Et blodtrykk på 150/90 betyr altså at trykket er 150 når hjertet trekker seg sammen, og 90 når hjertet hviler.

Hva skjer i blodkarene?

Når hjertet trekker seg sammen, pumpes blod ut i arteriene. Hos yngre mennesker gir veggen i blodkarene litt etter når trykkbølgen kommer. Men jo eldre man blir, jo mindre elastiske årer får man. Eldre personer med lite elastiske årer får et høyere ­systolisk trykk fordi årene har dårligere evne til å utvide seg. Av samme grunn kan det ­diastoliske blodtrykket synke. Også andre faktorer som trening, åreforkalkning og sinnstilstanden kan påvirke blodtrykket. Fysisk aktivitet fører til en blodtrykksstigning på grunn av økt hjertefrekvens samt at en større blodmengde pumpes ut i arteriene for hvert hjerteslag. Aterosklerose kan øke motstanden i arteriene slik at blod vanskeligere kommer ­videre i sirkulasjonen.

Reguleringen av blodtrykket

Reguleringen av blodtrykket skjer ved et samspill mellom endringer i de minste pulsårenes diameter og endringer i hvor raskt og hvor mye blod som pumpes ut i kroppen. Nerve­systemet deltar også i denne reguleringen. Ved fysisk aktivitet vil blodårene som forsyner muskler, hjertet og ­hjernen utvides slik at disse ­organene får tilført større mengder blod, mens blodårene til fordøyelseskanalen samtidig innsnevres og det spares blod.

Måling av blodtrykket

Blodtrykk angis i en måleenhet som kalles millimeter kvikksølv (mm Hg). For å få et så riktig ­resultat som mulig av blodtrykks­undersøkelsen, måles trykket vanligvis tre ganger hvis trykket ditt er forhøyet eller hvis du kommer til kontroll av blodtrykks­behandling. Gjennomsnittet av de to siste målingene oppgis vanligvis. En tilstand med kronisk forhøyet blodtrykk kalles hypertensjon. Ideelt sett skal blodtrykket ligge omkring 120/80 hos en voksen person. Hos de fleste vil det bli høyere med alderen. Når overtrykket blir 140-150 eller undertrykket blir 90-100 ­kaller man det mild hypertensjon. Dersom over­trykket er 160-180, eller under­trykket er 100-110, kalles det moderat hypertensjon. Ytterligere høyere trykk kalles ­alvorlig hypertensjon. Moderat og alvorlig hypertensjon skal nesten alltid behandles med blodtrykksmedisiner. Blodtrykket stiger og synker raskt når vi er i aktivitet. Før blodtrykksmåling skal du derfor sitte i ro i minst 10 ­minutter, helst lengre. Kaffe kan øke blodtrykket, og du bør ikke drikke kaffe i timene før en blodtrykksmåling.

Du kan bli påvirket

Stress og angst kan øke blodtrykket vesentlig hos enkelte. Disse kan ha et svært høyt blodtrykk under undersøkelsen, selv om blodtrykket vanligvis er normalt. Dette kalles ofte «kontorblodtrykk», ettersom det oppstår på legekontoret. Personer med kontorblodtrykk kan få med seg et blodtrykksapparat hjem og gjøre målinger selv under rolige omstendigheter. Hos enkelte kan det også være aktuelt å gjøre en såkalt 24-timers måling. Dette foregår ved at et blodtrykks­apparat er koblet til armen din og automatisk foretar målinger gjennom et helt døgn.

Høyt blodtrykk

Høyt blodtrykk (hypertensjon) betyr at trykket i kroppens puls­årer er høyere enn det som defineres som normalt. Høyt blodtrykk regnes ikke som en sykdom i seg selv, men er en belastende faktor for hjertet og arteriene. Hjertet må arbeide hardere for å drive blodet rundt i sirkulasjonen, noe som over tid øker risikoen for å slite ut hjertet slik at det kan oppstå hjertesvikt eller hjerte­infarkt. På samme tid representerer det høye trykket i arteriene økt ­risiko for ­skader på blod­årene, noe som kan medføre blodpropp eller blødning i ­hjernen, hjerneslag. Forhøyet blodtrykk er en svært vanlig tilstand. Flere ­hundre tusen ­personer behandles med blodtrykkssenkende medikamenter i Norge. Årsakene til høyt blodtrykk er usikre. Mer enn 90 % av alle som undersøkes for høyt blodtrykk, har ikke noen sikker påvisbar årsak. Høyt blodtrykk antas å være ­resultatet av et samspill av mange faktorer. Arv er en medvirkende årsak hos mange, og kostholdet har betydning. Mosjon og fysisk ­aktivitet ser ut til å motvirke høyt trykk, mens overvekt og stress gir en økning. Enkelte nyre- og hormon­sykdommer kan også gi blodtrykksstigning.

Lavt blodtrykk

Lavt blodtrykk er på langt nær et så stort problem som høyt blodtrykk er, men for dem som rammes av det, er det et problem som det ofte ikke finnes noen god behandling for. Stillings­betinget lavt blodtrykk fore­kommer i alle aldersgrupper, men funnet opptrer hyppigere blant eldre, særlig blant personer som er syke ­eller svakelige. Tilstanden inne­bærer at blod­trykket går ned når du reiser deg fra liggende ­eller sittende til stående stilling. De mest typiske symptomene på lavt blodtrykk er svimmelhet etter å ha reist seg opp og dermed også økt risiko for fall. Lavt blodtrykk opptrer i forbindelse med mange sykdommer som hjerteinfarkt og hjerneslag. Ved alvorlige blødninger faller blodtrykket raskt og det kan oppstå sjokk.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no