ANNONSE

Leserbrev

Den (u)heldige turist

Tekst: Sofie Korshavn Moen


Publisert: 08.10.2017

Norge kjent for sin vakre natur og landskap. Både lokale og folk fra hele verden kommer hit for å se og oppleve de magiske fjordene og fjellene.

Jeg la i sommer ut på tur sammen med venner for å nyte utsikten på Prekestolen. Jeg er godt trent og var godt skodd, været var fint og jeg har vært på Preikestolen mange ganger. Preikestolen med sine 604 meter over havet er Norges desidert mest populære fjelltur, med 285 000 besøkende i 2016. På de travleste sommerdagen kan det være så mange som 7000-8000 besøkende som tar turen opp. Høysesongen er fra midten av juni og ut august. Turen til Preikestolen er estimert til 2 timer hver vei, og er på ca 4,5 km en vei. Preikestolplatået ruver 604 meter over havet, noe som tilsvarer høyden til 2 Eiffeltårn og 4 Frihetsgudinner.

Vi startet tidlig for å unngå lange køer oppover. Alt gikk fint helt fram til 100 meter unna toppen. Det hadde da begynt å småregne og vi traff på folk i regntøy og ponchoer mens vi gikk. Hvis du har gått turen så vet du gjerne hvor steinete og ujevn stien er oppover. Et lite feilsteg og så ligger du der, og det gjorde jeg.

Jeg tråkket over, smerten hogg i ankelen min og kom meg ingen vei. Følget mitt prøvde heroisk å finne løsninger på hvordan jeg skulle komme meg hjem, men uten hell, helt til noen kom på å ringe 113. Mange folk rundt meg var hjelpsomme og hyggelige, tilbød smertestillende og trøstende ord, der jeg lå i småregnet ved siden av køen mot toppen. Utsikten var helt nydelig selv om jeg ikke helt klarte å ta det inn denne gangen. Etter et par samtaler med operatøren på 113, ble vi sittende å vente på helikopteret. Lettelsen over å vite at det var noen på vei for å hente meg var ubeskrivelig. Etter en kort stund hørte vi et bråk som fikk de fleste turistene til å snu seg og ta fram kamera. Der var luftambulansen. Synet av helikopteret som kom inn fjorden var flott. På grunn av alle turistene på toppen sleit de med et sted å kunne lande, men etter et par runder rundt fjellet og hjelp fra hyggelige folk på bakken, fikk de ryddet nok plass til å lande. Ut hoppet en mann med headset som kom løpende bortover. Med hjelp fra vennene mine kom jeg meg inn i helikopteret, fikk på headset og sele og avgårde dro vi til stor jubel fra publikum. Det var en opplevelse å kjøre helikopter, men om jeg har lyst til å gjøre det igjen frivillig er jeg ikke så helt sikker på. Det jeg imidlertid er helt sikker på, er at jeg er veldig glad for at det kunne lande og så jeg slapp å henge under helikopteret på vei ned.

Til tross for at jeg nå er på min niende uke med brukken ankel, så vet jeg hvor heldig jeg var at det ikke gikk verre. Når noen legger ut på tur i høye hæler, ikke er blant de best trente og heller ikke tar hensyn til vær og vind, er det kanskje ikke så rart at ulykker oppstår. Men noen ganger er folk rett og slett uheldige, og i sommer var jeg en av dem som var så (u)heldig som fikk lov til å fly med Preikestolekspressen.

Vi er veldig heldige som har Luftambulansen. Medarbeiderne her sette mye på spill for å redde uheldige og dumdristige folk ned fra vanskelig framkommelige steder. Uten disse luftens helter ville den vakre fjellheimen vår være mer utrygg og dermed utilgjengelig for mange av oss.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no