ANNONSE

HELSE & LIVSSTIL

Den nye 
høstfesten

Tekst og foto: Rakel Biørnstad


Publisert: 25.10.2017

KNASK ELLER KNEP: Å kle seg ut i skumle kostymer kan minne om den gamle norske julebukktradisjonen. FOTO: Erik Johansen


Halloween har 
på kort tid blitt 
en av Norges store festdager. For 500 år siden hadde vi andre 
– og mange flere årvisse fester.

Dyr folkefest

Det var få som feiret Halloween i Norge før rundt år 2000, da feiringen ble importert over 
Atlanterhavet. I USA er Hallo-ween en av landets største festdager, med røtter både i den katolske allehelgensaften og en eldre, keltisk fest kalt Samhain. Feiringen har satt i gang en enorm industri for salg av kostymer, godteri og dekorasjoner, og i følge TIME Magazine bruker amerikanere til sammen rundt syv milliarder dollar på Halloween.

Det er ingen tvil om hva 
Johanna og Tuva synes er det beste med Halloween.

− Knask eller knep! utbryter de i kor.

På rundt 15 år har Halloween blitt en festdag som feires i hele Norge. Kanskje har feiringen blitt ekstra populær fordi så mange av nordmenns gamle merkedager, og dermed mange årvisse fester, er forsvunnet?

Mange av de norske merkedagene røk formelt ut i 1771. Da kom festdagsreduksjonen, underskrevet av den dansk-norske kong Christian VII, som fjernet ti helligdager med et pennestrøk. Slik lyder forordningens første linjer:

«Skiønt deres Anordning kan have havt et gudeligt Øiemerke, ere de dog mere blevne anvendte til Lediggang og Laster, end til sand Guds Dyrkelse; hvorfore det er bedre, at de efter andre Protestantiske Landes Exempel blive anvendte til Arbeide og nyttig Gierning.»

Primstav og helgener

I middelalderen var året til nordmenn fullpakket med merkedager. Årets gang ble holdt styr på ved hjelp av primstaven helt fram til 1700-tallet. Primstaven var en trestav med ett hakk for hver dag i året. Det var tett mellom merkedagene på primstaven, der ulike symboler markerte hvilken helgen eller martyr som skulle feires, i tråd med den katolske kirkekalenderen. Dagene ble markert med gudstjenester. De viktigste høytidene hadde store feiringer knyttet til seg, da hovedsaklig jul, St. Hansaften, vårfest og Mikkelsmess (høstfest).

Merkedagene fikk etter hvert flere betydninger i folketradisjonen. Overtro, mer eller mindre pålitege værtegn og faste gjøremål på gårdene var gjerne festet til dagene.

− De færreste visste nok hvem helgenen knyttet til dagen var, forteller Ørnulf Hodne, forsker ved Universetet i Oslo.

Avsagde geitehoder

At mange av merkedagene er glemt i dag, betyr ikke at det 
de symboliserte, nødvendigvis er forsvunnet. 28. desember er barnedagen i katolsk tradisjon. På denne dagen skulle barna ha det moro på de voksnes bekostning. I dag finnes ikke barnedagen i Norge lenger, men innholdet er bevart i vår tids juletrefester. Dette er en moderne videreføring av budskapet, mener Ørnulf Hodne. Han drar en lignende parallell mellom dagens Hallo-ween og den norske julebukk-tradisjonen.

− En av de gamle skikkene Halloween har opphav i, handlet om å kle seg ut og skremme folk. Dette kan minne om julebukk, en utgått tradisjon her i landet, der folk kledde seg ut med blant annet avsagde geitehoder for å skremme andre, forteller han.

Noen gamle merkedager finnes fortsatt, de fleste er knyttet til jul eller påske. Vi feirer dessuten Luciadagen 13. desember til minne om martyren Lucia, som døde under kristendomsforølgelsene i Romerriket på 300-tallet.

Hjemme hos Johanna er det ingen tvil om at den importerte festdagen Halloween har slått stort an.

− Men jeg gleder meg kanskje enda mer til jul. Eller? Johanna snur seg mot Tuva for å få hjelp.

− Ja, kanskje akkurat jul er bedre, stemmer Tuva i.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no