ANNONSE

HUS & HAGE

Stilig miljøbolig

Tekst: Kjersti Blehr Lånkan 

Foto: Audun Braastad / NTB scanpix



Publisert: 25.10.2017

TRAPPEROM: Den lyse steinen brukes også utenfor. 


Heidi Tolo og Bjørn Haugland ønsket både flott arkitektur og miljøvennlighet i sin nye bolig. Huset produserer en tredel av strømmen de forbruker.

Heidi Tolo og ektemannen Bjørn Kj. Haugland hadde kjøpt drømmetomten ved vannkanten. De lot tre arkitektkontorer tegne hvert sitt forslag til drømmeboligen. I tillegg til å ønske seg et arkitektonisk flott hus, som skulle være godt å bo i, ville de at det skulle bruke så lite energi som mulig.

– Vi er veldig opptatt av miljø, men hvorfor skal det se så lukket og bunkersaktig ut? Kan man få både miljøvennlighet og fin arkitektur? lurte Tolo, som selv er interiørarkitekt, og har tatt de fleste valgene innendørs.

På taket har huset fått totalt 26 solcellepaneler, som er forventet å produsere 7000 kWh – en 
tredel av familiens strøm-
forbruk. Varmtvann i bereder og i gulvet varmes opp av væske, pumpet opp fra et hull som er boret 200 meter dypt (bergvarme). To solfangere på taket varmer også opp varmtvannet, og avlaster væske-til-vann-
varmepumpen.

Overskuddsstrøm går ut på nettet igjen, den selger de til Hafslund.

Gran overalt

Bygningskroppen er formet som en L, konsentrert rundt et inngangsatrium, der elbilen – som lades opp av solcellene på taket – har fått plass ved siden av et tuntre som skal vokse seg høyt og stort. En stor, åpen terrasse slipper kveldssolen til, samtidig som man kan nyte utsikten mot fjorden. Klatreplanter danner grønne gardiner som skjermer mot innsyn.

Snaut 30 cm brede bord på gulvet i andre etasje, en solid arbeids- og sittebenk, panel og himling er alt i gran. Det er også utvendig kledning, oljebehandlet for å gi glød til treverket.

– Vi har brukt få og miljøvennlige, ekte materialer med lang varighet, sier Tolo.

Over betongsokkelen har de stort sett brukt heltre gran, samt noen finerte flater. Den samme lysegrå murpussen går igjen på peisen inne og i veggene til atriet ute. Uterommet trekkes inn, for eksempel i trapperommet, der lys småstein dekker grunnen, slik det også gjør i atriet utenfor. Kun en glassvegg markerer overgangen mellom inne og ute. Det lyse betonggulvet i første etasje blir videreført på heller ute i atriet og rundt huset.

Store vinduer

Inne i den åpne stue/kjøkken-løsningen slipper et takvindu lys inn på kjøkkenbenken. Stue-
vinduer som går fra gulv til tak, gir beboerne nærhet og panoramautsikt til fjorden og grøntområder. Et rådyr tripper uforstyrret rundt få meter fra boligen. De mange vindusflatene slipper inn lys og åpner opp.

– Det ble et regnestykke hvor mye vinduer vi kan ha og samtidig holde oss innenfor miljøstandarden, sier Tolo.

Huset oppfyller såkalt lavenergistandard. Ektemannen understreker at hovedformålet med huset ikke var å bygge et mest mulig miljøvennlig hus.

– Hvis vi skulle bygget etter passivhusstandard, måtte vinduene vært mindre. Men vindusflatene betyr mye for bokvalitetene i huset. Vi søkte å finne en balanse, der huset skal være eksepsjonelt godt å leve i, med gode rom og løsninger, samtidig som vi bruker den teknologien vi kan for å minske energiforbruket, sier han.

Svalgang

Rundt hele huset går en svalgang av tre, som videreføres også inne i stuen som en forsenkning ned 
i gulvet. En opptrekkbar aluminiumstrapp leder opp til tak-terrasse og solcellepanel.

Slik man kan bevege seg rundt hele huset på svalgangen i andre etasje, kan man i første etasje 
bevege seg rundt gulvflatens akse innvendig. Skyvedører 
åpner opp mot badet, som er plassert i sentrum, sammen med en innholdsrik garderobeløsning.

– Slik stopper ikke bevegelsen, det blir en form for flyt, sier Tolo.

Smarte løsninger minsker plassbehovet og gir rene linjer. På kjøkkenet er kokeplaten innebygget i skapløsningen. Vaskerommet er plassert bak trekkspilldører, som går i ett med garderoben i gangen i andre etasje.

– Det er fint å kunne bruke gangen til noe mer, sier Tolo.

Boarealet er i underkant av 200 kvadratmeter, i tillegg til en hybel på 40 kvadratmeter og en kjeller på 50 kvadratmeter.

At benkeplaten i rustfritt stål blir matt og får riper, at treverket mørkner og at betongen sprekker litt opp, bekymrer ikke Tolo.

– Vi ønsker at materialene skal eldes med verdighet, og få patina. Om femti år er det bare finere, sier hun.

Tomtens utfordringer

Lund Hagem Arkitekter tegnet boligforslaget som ble realisert. Tomtens beliggenhet bød imidlertid på noen 
utfordringer. – Det er laveste punkt i terrenget, med naboer relativt tett på. Og – slik det ofte er – så er utsikten 
på én side og solen på en annen, forteller Kristine Strøm-Gundersen, arkitekt og partner i Lund Hagem arkitekter.

Arkitektene har utnyttet det smått skrånende terrenget til å tegne et hus som har kontakt og utgang til terrenget både på første og andre plan. Slik fremstår det også som et lavere, nettere bygg.

– Å få til en god og naturlig beliggenhet er det viktigste, så bygget får en naturlig relasjon til stedet. 
Det er ikke et statisk bygg, men varierer veldig ut fra hvilken vinkel du ser det, sier Strøm-Gundersen.


Enova støtter

• Væske-til-vann-varmepumpe: Henter varme fra sjøvann, jord eller fjell og distribuerer den i boligen via vannbåren

gulvvarme eller radiatorer. Enova gir deg 25 prosent av totalkostnadene, opp til maks 20.000 kr, men tilskuddsbeløpet øker hvis varmepumpen har energimåling (10.000 kr) og hvis du fjerner eksisterende oljekjel og tank (10.000 kr). Om du installerer vannbåren varme i en eksisterende bolig, kan du få 10.000 kr i tillegg.


• Solfanger: Utnytter energien i solens stråler til å varme opp vannet (maks tilskudd er 15.000 kr).


• El-produksjon: Bruk av fornybare energikilder (sol eller vind) til å produsere elektrisk energi for å dekke eget

elektrisitetsbehov, forutsatt at produksjonsanlegget er tilkoblet elektrisitetsnettet gjennom en plusskundeavtale (maks tilskudd til installasjon er 28.750 kr)


Annonse

© 2018 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no